Gjenforent med bestevenn etter 33 år

I helgen var vi hjemme i mitt gamle barndomshjem, og da vi var der kom jeg plutselig over et gammelt fjes jeg ikke har sett på lenge. Min gamle barndomsvenn og bestekompis: Ole Jakop!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bæstevænna <3

 

Han ser kanskje ut som en gammel og rufsete and, men han er en av mine beste bamser fra barndommen. Sammen har vi ledd, kost og sovet oss gjennom mang en natt. Navnet er langt fra tilfeldig, men regelrett stjålet fra min gamle favorittbok: Ole Jakop – på bytur. For meg har de to alltid vært samme anda 🙂

Inni boka står det skrevet at jeg fikk den til jul av storesøsteren min i 1983. Da var jeg 2 år. Og det er så rart å tenke på! Da jeg først leste denne boka, var jeg altså akkurat like gammel som lillesnupp er nå. Bare 2 år og noen måneder, og enda et godt stykke unna kebabmage og skjeggstubber. Tenk det, bare en bitteliten pappablogger med myke bollekinn og en forkjærlighet for ender med matroshatt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det rare er at jeg har så sterke minner av den boka. Den betyr liksom så mye for meg og i mange år har jeg tenkt at det er en av mine absolutte favorittbøker. Men da jeg leste den for plutten i kveld, innså jeg raskt at jeg husker ikke et kløyva ord. Ikke så mye som en tøddel, men likevel har den brent seg fast som en viktig brikke i livet.

 

Plutten følger ivrig med 🙂

 

Og det fikk meg også til å innse en annen ting: Fremtiden bygges nå. De tingene man fyller barna med nå, vil være med dem for alltid. Det er ikke bare å kaste tid ut av vinduet alt man gjør, det blir ved dem. Det synes jeg er en fin tanke å ta med seg, for selv om de kanskje ikke husker stort av detaljene, så vil helheten brenne seg fast. De gode minnene, de trygge rammene, alt det der.

Så får man bare håpe at de husker de gode tingene, og ikke den ene gangen man tilfeldigvis plantet en fotball rett i nesa på dem 😉 (ref gårsdagens innlegg: “Ballspill og en pappa som feiler”).

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

“Jeg er ikke noen gås. Jeg er en and!”. Der var du god, kompis.

 

/ I kveld får du sove på gjesterommet, Christina. Ole Jakop og jeg har masse catching up to do 😀

* Følg Andehjerte på Facebook *

17 kommentarer
    1. Jeg kan love deg at de husker de gode tingene. Men kan også love deg at du mest sannsynlig vil få tilbake mye av slike ting som ball i panna etc Hilsen en mamma og bestemor som har erfart det ☺😉😃

    2. Fine minner:) Jeg kom på et dikt av Lars Saabye Christensen. Det er så fint og så sant, og ganske vemodig om tiden som har vært.
      DET BARN DU VAR SKAL DU ALDRI BLI
      det barn du var skal du aldri bli
      ingen kan hente frem
      de drømmer som formet deg
      de bilder som fylte sommernatten
      med grønn sol og gule slanger
      det barn du var skal du aldri bli
      ingen kan åpne dørene
      til de rom du har forlatt
      du har lagt noe bak deg
      du har mistet noe du holdt av
      rom som var varme
      rom fulle av vann og blomstertapet
      det barn du var skal du aldri bli
      ingen kan ta deg med til dagene
      da klokken var et mysterium
      da du visste alt om angst og kjærlighet
      ingen kan gi deg den kvelden
      da lek og latter fulgte deg inn i søvnen
      og ingenting var umulig
      det barn du var skal du aldri bli
      den du er skal du snart glemme

    3. Ååååååååååå minner <3 Skulle ønske mine foreldre ikke hadde solgt barndomshjemmet så jeg kunne tatt den fysiske turen down memory lane fra tid til annen. Jeg har med meg en ting fra barndomshjemmet ( foreldrene mine var ivrige på kastingen under en litt frustrert skilsmisse) Bamsen min Med et nette navn : Taiwana Poppe-Ine (Made in Taiwan stod det på merkelappen, noe jeg anså som meget eksotisk) Så var det en å Popplus ( ref. 80 tallet, bamser som kunne gjøres om til en ball, også eksotisk) også Ine da, som min fremtidige datter skulle hete ( ref. 80 tallet igjen) Det gjenstår å se begeistring hos min sønn når jeg tar frem Taiwana, men jeg gir ikke opp. Hun skal få sin renessanse snart :))

    4. Har fremdeles mine slitte og kjære venner, Lillen og Teppelappen. Lillen er en bamse og Teppelappen et blått babyteppe med silkelapp i det ene hjørnet som jeg ifølge min mor koste istykker så det måtte syes på ny flere ganger gjennom barndommen :-p
      Skal aldri skilles ad<3

    5. Hæ?! Jeg tipper illustratøren av Ole Jakop-boka di også har illustrert boka om folk og røvere i Kardemommeby… ÒG stjelt hunden!

    6. Jeg har min elskede Julius fremdeles. En apekatt av noe slag jeg fikk i julegave da jeg var 7 år, han er altså 41 år nå… Dette var før Julius i dyreparken så det er han som har hermet etter meg! :o) Julius er stor, sikkert en halvmeter lang og han har mistet bare armer, bein og hode, men min mor sydde dem på igjen. Han er lekt nesten fordervet og nyter nå alderdommen i en gammel dukkevogn. :o)

    7. Du har så helt rett. De tingene du fyller barna med nå, vil være med dem for alltid.
      Bøker er gull verdt!
      Se etter Ruffen bøkene da, jeg elsker de og har begynt å kjøpe til mine barnebarn

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg