I helgen var vi hjemme i mitt gamle barndomshjem, og da vi var der kom jeg plutselig over et gammelt fjes jeg ikke har sett på lenge. Min gamle barndomsvenn og bestekompis: Ole Jakop!
Bæstevænna <3
Han ser kanskje ut som en gammel og rufsete and, men han er en av mine beste bamser fra barndommen. Sammen har vi ledd, kost og sovet oss gjennom mang en natt. Navnet er langt fra tilfeldig, men regelrett stjålet fra min gamle favorittbok: Ole Jakop – på bytur. For meg har de to alltid vært samme anda 🙂
Inni boka står det skrevet at jeg fikk den til jul av storesøsteren min i 1983. Da var jeg 2 år. Og det er så rart å tenke på! Da jeg først leste denne boka, var jeg altså akkurat like gammel som lillesnupp er nå. Bare 2 år og noen måneder, og enda et godt stykke unna kebabmage og skjeggstubber. Tenk det, bare en bitteliten pappablogger med myke bollekinn og en forkjærlighet for ender med matroshatt.
Det rare er at jeg har så sterke minner av den boka. Den betyr liksom så mye for meg og i mange år har jeg tenkt at det er en av mine absolutte favorittbøker. Men da jeg leste den for plutten i kveld, innså jeg raskt at jeg husker ikke et kløyva ord. Ikke så mye som en tøddel, men likevel har den brent seg fast som en viktig brikke i livet.
Plutten følger ivrig med 🙂
Og det fikk meg også til å innse en annen ting: Fremtiden bygges nå. De tingene man fyller barna med nå, vil være med dem for alltid. Det er ikke bare å kaste tid ut av vinduet alt man gjør, det blir ved dem. Det synes jeg er en fin tanke å ta med seg, for selv om de kanskje ikke husker stort av detaljene, så vil helheten brenne seg fast. De gode minnene, de trygge rammene, alt det der.
Så får man bare håpe at de husker de gode tingene, og ikke den ene gangen man tilfeldigvis plantet en fotball rett i nesa på dem 😉 (ref gårsdagens innlegg: “Ballspill og en pappa som feiler”).
“Jeg er ikke noen gås. Jeg er en and!”. Der var du god, kompis.
/ I kveld får du sove på gjesterommet, Christina. Ole Jakop og jeg har masse catching up to do 😀
* Følg Andehjerte på Facebook *
Aww 🙂 Jeg har fortsatt min trofaste bamse med meg, uansett hvor jeg flytter. Han er en løve og heter Løve, haha <3 Han har jeg hatt i 21 år. 🙂
Haha, så trivelig! Og for et originalt navnvalg 😀
Har også funnet tilbake en annen favoritt; “Kosebass”. Viktig å ha gjengen samlet 😉
Jaaa, har en 10+ år gammel Pikachu, en yngre Pikachu , en Ole Brumm bamse (3+år av samboeren) og flere bamser, det er en sikkelig gjeng det^^ Blir nok litt flere og. hehe. 🙂
Jeg kan love deg at de husker de gode tingene. Men kan også love deg at du mest sannsynlig vil få tilbake mye av slike ting som ball i panna etc Hilsen en mamma og bestemor som har erfart det ☺😉😃
Fine minner:) Jeg kom på et dikt av Lars Saabye Christensen. Det er så fint og så sant, og ganske vemodig om tiden som har vært.
DET BARN DU VAR SKAL DU ALDRI BLI
det barn du var skal du aldri bli
ingen kan hente frem
de drømmer som formet deg
de bilder som fylte sommernatten
med grønn sol og gule slanger
det barn du var skal du aldri bli
ingen kan åpne dørene
til de rom du har forlatt
du har lagt noe bak deg
du har mistet noe du holdt av
rom som var varme
rom fulle av vann og blomstertapet
det barn du var skal du aldri bli
ingen kan ta deg med til dagene
da klokken var et mysterium
da du visste alt om angst og kjærlighet
ingen kan gi deg den kvelden
da lek og latter fulgte deg inn i søvnen
og ingenting var umulig
det barn du var skal du aldri bli
den du er skal du snart glemme
Ååååååååååå minner <3 Skulle ønske mine foreldre ikke hadde solgt barndomshjemmet så jeg kunne tatt den fysiske turen down memory lane fra tid til annen. Jeg har med meg en ting fra barndomshjemmet ( foreldrene mine var ivrige på kastingen under en litt frustrert skilsmisse) Bamsen min Med et nette navn : Taiwana Poppe-Ine (Made in Taiwan stod det på merkelappen, noe jeg anså som meget eksotisk) Så var det en å Popplus ( ref. 80 tallet, bamser som kunne gjøres om til en ball, også eksotisk) også Ine da, som min fremtidige datter skulle hete ( ref. 80 tallet igjen) Det gjenstår å se begeistring hos min sønn når jeg tar frem Taiwana, men jeg gir ikke opp. Hun skal få sin renessanse snart :))
Haha! I gårkveld overhørte jeg at 3 åringen kalte pappaen sin for “din dumme gås”.
Hahahahaha!!
Har fremdeles mine slitte og kjære venner, Lillen og Teppelappen. Lillen er en bamse og Teppelappen et blått babyteppe med silkelapp i det ene hjørnet som jeg ifølge min mor koste istykker så det måtte syes på ny flere ganger gjennom barndommen :-p
Skal aldri skilles ad<3
Hæ?! Jeg tipper illustratøren av Ole Jakop-boka di også har illustrert boka om folk og røvere i Kardemommeby… ÒG stjelt hunden!
Jeg har min elskede Julius fremdeles. En apekatt av noe slag jeg fikk i julegave da jeg var 7 år, han er altså 41 år nå… Dette var før Julius i dyreparken så det er han som har hermet etter meg! :o) Julius er stor, sikkert en halvmeter lang og han har mistet bare armer, bein og hode, men min mor sydde dem på igjen. Han er lekt nesten fordervet og nyter nå alderdommen i en gammel dukkevogn. :o)
Hahaha! Er Thorbjørn Egner ja 😉 hihi
Haha! Ååå, så trivelig! Det er noe eget med gamle kosedyr altså <3
Den boka hadde jeg også når jeg var liten 🙂 heilt sikkert arvet fra eldre søsken 🙂
Haha, æsj godt poeng. Sikkert favorittboka til søstern som ga den videre da hun ble lei, haha!
Du har så helt rett. De tingene du fyller barna med nå, vil være med dem for alltid.
Bøker er gull verdt!
Se etter Ruffen bøkene da, jeg elsker de og har begynt å kjøpe til mine barnebarn
Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut 🙂