Jeg har jo sagt det en million ganger!
Hvorfor må du?
Nei.
Nei, ikke planta.
Duuuuu, din lille luring, pappa sa nei. Ikke spise på, nei øy HALLOoooo, ikke spise på bladene, sa jeg.
Okei, kom her med deg, ut i stua igjen.
Sånn, se på pappa nå, sjekk denne kulen bilen her. Nei, ikke krabbe ut i gangen igjen.
Du, hei. Hei, du! Stopp, du der!
Why you little…
Hallo, det er ikke kattemynte liksom, det smaker ikke noe digg. Det er et kjipt bonzaitre fra Plantasjen.
Okei, nå er du bare dust, det der er plantejord, det veit jeg at ikke er noe digg. Bladene er én ting altså, men jord? Get outta here!
Kan du ikke bare late som om pappa er litt morsom da? Bare bittelitte grann? Please?
Leke litt på gulvet, ey?
Seriøst, hva er greia med den planta egentlig? Og nei, jeg gidder ikke flytte på den. Dette er nå blitt en prinsippsak, lille frøken.
Du kommer sikkert til å snurre meg rundt lillefingeren når du bikker 14, men nå er du ikke 1 engang. Du er 0. 0 år. Jeg er 33! Kan jeg ikke få vinne denne greia da, bare denne ene gangen? Kom igjen a, slutt da. Bli her, du skal få fruktmos.
Kan vi ikke bare late som at det ikke står noe ute i gangee- kom tilbake hit, din lille krabbelars!
Jeg har jo sagt det en million ganger:
Hvorfor må du?
/ Små jenter, store spørsmål
* Følg Plantehjerte på Facebook *
