Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det, for dette er aller første gang jeg starter på et innlegg med tårer i øynene. Jeg har akkurat lest gjennom de siste kommentarene deres på historien til “Ida” og det ble litt for mye for meg i dag.
Men jeg vil vel bare si takk. Tusen takk av hele mitt hjerte.
Da jeg publiserte historien til “Ida” visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente, men jeg visste at jeg ikke kunne holde det inne. For første gang jeg leste ordene “Jeg var fire år. På dagen” knakk jeg helt sammen. Og jeg visste at jeg måtte dele det med verden, men jeg var vel litt redd for hva verden ville svare. Jeg var vel redd for at det skulle komme ut feil og på noen måte gjøre ting verre for “Ida” og andre som henne. Men responsen fra dere har vært helt overveldende.
Jeg hadde aldri trodd at så mange skulle tørre å lese denne historien, ei heller kommentere og dele den videre. Å vite at flere hundre tusen mennesker har engasjert seg i denne historien og brakt dette forferdelige temaet opp og ut av mørket, rører langt inn i hjerterota.
Å gjøre min blogg til en megafon for Idas historie er av de beste beslutningene jeg har tatt i mitt liv. For nå snakker folk om det. Og det er ikke bare vanskelig, men også utrolig viktig, for å snu seg bort og lukke øynene for realiteten, hjelper ingen. Snarere tvert imot.
Mange av dere har lurt på om overgriperen i historien fikk sin straff til slutt, og hvordan det går med Ida i dag. Til dere har jeg en personlig hilsen fra “Ida” som jeg fikk i dag:
– “Jeg leser hvert ord, hver kommentar og hver deling på facebook og jeg ser at det er mange som lurer på hvordan det gikk, om han fikk straff. Og det gjorde han, i mitt tilfelle seiret rettferdigheten til slutt (så klart, i en viss grad) og jeg er på vei inn i voksenlivet med godt mot og klar for å legge fortiden bak meg. Jeg er helt overveldet av det hele og ekstremt takknemlig. Du har noen fantastiske lesere, jeg har en slags reaksjon her – det ble såpass overveldende. Men på en veldig positiv måte!“
Jeg har blitt spurt hva jeg har tenkt til å gjøre med denne saken fremover. Som “Ida” skriver, er hun nå klar for å gå videre i livet, og det akter jeg å la henne gjøre uten min innblanding. Men tematikken kommer jeg ikke til å gi slipp på så lett, for det finnes dessverre så altfor mange små “Ida´er” der ute.
Men akkurat nå må jeg konsentrere meg om min egen 3-åring, som blir 4-åring i morgen. 4 år… Etter de sterke inntrykkene denne historien har etterlatt, har jeg store planer om å gjøre dette til den beste dagen i hans liv. Og jeg skal susse ham på kinnet, rufse ham i håret og klemme ham rundt 2-3000 ganger. Og jeg skal ikke gråte. Selv om jeg nok helt sikkert har lyst.
Og til deg, kjære “Ida”: I din første mail til meg, kom du med en stille bønn om jeg kunne skrive et innlegg om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Du tenkte ikke først og fremst på deg selv, men på vegne av alle de som får livene sine ødelagt. Jeg spurte om du ville dele din historie med verden, og det gjorde du. Og nå ser du resultatet.
Ditt eneste ønske var å nå ut til noen der ute, kanskje hjelpe bare én. Kjære “Ida”, du har gjort en enorm forskjell. Fortiden kan ingen endre, men du har akkurat endret fremtiden for veldig veldig mange. Takk for at du turte. Takk for at brydde deg nok til å gjøre for andre det ingen gjorde for deg.
/ Stolt, rørt og trist <3
Les også:
Del 1: Advarsel – sterke ord på vei
Del 2: Evig arr på sjelen
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Takk Ida og Petter. Historien ga meg det siste puffet jeg trengte for og melde fra til de rette instanser om en bekymring jeg hadde for en tenåring. Det som har holdt meg tilbake er frykten for at hun skal trekke seg unna den eneste fortrolige hun har. Men nå har jeg meldt fra, resten av prosessen er overlat til andre og jeg kan ha fokus på at hun vet at jeg alltid er der for henne.
Så takk begge to.
Et utrolig viktig tema for altfor mange, dessverre! Takk for at du delte “Idas” historie.
Det forrige innlegget ditt rørte meg veldig! Det var veldig rørende å lese, samtidig var det som en oppvekker i hverdagen. Det er veldig trist at noen har det sånt, og spesielt at noen tar overgrep! Spesielt var det leit å høre at ingen tok hintene “Ida” hadde prøvd å signalisere. Det er bra at hun har gått videre… Du er tøff som delte historien din med andre Ida!
Jeg brukte lang tid på å lese historien. Over en hel dag faktisk. Det var så utrolig mange sterke inntrykk… Slike inntrykk jeg egentlig ikke klarer å ta inn over meg.
Dette er historier jeg nesten aldri leser frivillig. De gir meg mareritter om nettene og jeg tenker “hva om” litt for mange ganger. Nå har jeg en liten datter på litt over året og tanken på…. nei! Jeg skal ikke skrive det en gang… Det blir for vondt!
Men samtidig så takker jeg deg Peter for at du deler en så viktig historie, og jeg takker deg “Ida” for at du er så modig som deler din historie. Jeg unner deg alt godt i fremtiden <3 Og jeg skal ha deg i mine tanker <3
Kjære Petter, takk for at du lot Ida fortelle historien sin. Det gjorde vondt langt inne i hjertet å lese, men man kan ikke lukke øynene og late som ingenting. Til lykke med 4-åringen din i morgen, nyt dagen og vær den superpappaen du vet du er. Og du, om du vil gråte en skvett er det lov det også, vi er jo bare så himla glad i disse små! <3
Og kjære Ida; jeg sier det igjen; du steintøffe jente! Måtte verden behandle deg som den superhelten du er! For det er nettopp det du er; du har kjempet deg opp og fram etter å ha vært lengre nede enn jeg noengang kan forestille meg; du tør å fortelle en historie vi helst skulle sluppet å lese. Aldri, aldri glem at du er enestående, Ida, og aldri gi opp! Du er fantastisk, jente! Enda flere klemmer og varme tanker kommer din vei i kveld fra mamman til ei på snart 3 som har fått ekstra mye kos og "mamma er så glad i deg" det siste døgnet <3
Tårevåt ligger jeg her og surfer nettet en siste stund før Ole lukkøye kommer. Tenker på mine små tante barn… ♡ takk for at “Ida” vil dele sin historie, og takk for at du bruker blogger for å dele den !
“Ida” her. Litt usikker på om jeg skulle tørre å kommentere, men jeg hopper i det. Peter, først og fremst må jeg igjen takke deg for veldig fine ord, men også for at du er ekte nok til å tørre å ta opp temaer få andre gjør. Nettopp fordi det er så vondt og fjernt. Selvom det er min historie som står skrevet på bloggen din, så er det også virkeligheten til så mange andre og det er på deres vegne at jeg valgte å takke ja til forslaget ditt om at jeg skrev ett gjesteinnlegg basert på min historie. Det var tøft å skrive det, men enda tøffere var det da innlegget ble postet. Det siste døgnet har vært en berg- og dalbane for min del følelsesmessig. Jeg er overveldet over responsen, så aldri for meg hvor stort dette kom til å bli. Jeg sov nesten ikke i natt, gråt på telefonen til en venninne og følte meg veldig naken da jeg innså hvor mange som leste det, men jeg angret aldri. Nå derimot går det bedre og jeg er veldig takknemlig. Så igjen; tusen, tusen takk. Jeg ble ikke sett som liten, men om det kan føre til at andre barn blir sett, betyr det mye.
– “Ida”.
Ida .HÅPER DET GÅR BRA MED DEG.
Sjelden jeg gråter så mye av noe jeg leser. Dette gjorde VONDT, og jeg håper alle som sitter der hjemme og vet om noe de burde melde i fra om gjør det..
Takk for at du belyser dette utrolig viktige temaet! Jeg har prøvd å søke på nett for å finne en god måte å snakke med barna om dette, men finner ikke noe jeg er helt fornøyd med. Og det å klare å snakke om dette på rett måte med tanke på alder! Har du noe info om dette? Tenker at dersom vi er flinke til å snakke med barna om at dette kan skje, kan det være lettere for de å fortelle!
Takk for at du tar dette opp og takk fro at Ida fortalte sin historie. Vi ser det ikke før vi tror det. For å tro det, må vi forstå at det kan skje like foran nesen. Og at barn har sin måte å si fra på, eller reagere på og at vanskelig atferd kan være bunnet i et mye støtte problem. Hjertet blør for den lille 4-åringen Ida, for den livredde jenten, for den traumatiserte tenåringen.
Jeg ble glad da jeg leste at Ida har kommet seg på bena og er på full fart inn i voksenlivet..! Hun er sterk. Og bra at umennesket måtte bøte til slutt. At han ikke slapp unna. Jeg skal være våken – og ikke være feig om jeg lurer.
Karen; “Jeg er meg. Min meg!” av Margrethe Wiede Aarsland er ei bok skrevet om nettopp dette, for barn i barnehagealder. Den har jeg lenge tenkt på å skaffe for å lese med mine barn. Det virker som en direkte, åpen og svært bevisstgjørende bok.
Ellers vil jeg si et stort takk til deg, Ida, for at du orker å fortelle!
Kjære GK. Du gjorde jo hele historien til Ida verdt å fortelle. For om det kan hjelpe i alle fall én person, så var det jo verdt det. Jeg håper flere følger dine spor.
Takk for at du delte historien, Peter. Og all hell og lykke i verden til deg, “Ida”.
Tema barn og seksualitet er sååå viktig for å unngå evt avdekke og stoppe overgrep! Tegneserien 9m”trøbbel av trond viggo er for barn og tematiserer, fforebygger og kan avdekke overgrep! https://m.youtube.com/watch?v=-U8dtaSjmNc den er gammel, men veldig bra! Se gjennom den alene først og tenk igjennom hvilke spørsmål som kan komme og følg påp med en samtale
Anbefaler også:/vi må snakke med barna våre om gode og dårlige hemmeligheter. At de som er vonde er lov å fortelle en voksen. Vi må lære de om hvilke berøringer som er lov og ikke. Vi må ikke presse barn ttil å gi klem, sitte på fanget etc uansett om det måtte være bestemor eller familievenn..vi må respektere og lytte til våre barn.
Kjære Ida. Tusen takk for at du delte historien din. Jeg har en liten datter som ligger å sover nå. Og hun sov i går kveld når jeg leste historien din. Da jeg var ferdig å lese rant tårene og jeg måtte inn og bare stryke datteren min på kinnet og se på hun noen minutter mens jeg hvisket til henne at jeg lovet å gjøre alt i min makt for at noe slikt aldri skulle skje med henne. Og når jeg tenker på deg Ida, så skulle jeg ønske at jeg kunne vært der for deg den dagen du fylte 4 år. Bare vært der og passet på deg. Sørget for at det som skjedde ikke skjedde. Men dessverre kan man ikke gå tilbake i tid. Derfor betyr det så utrolig mye at du fortelle historien din slik at vi som har lest om deg kan gjøre alt vi kan for at det ikke skjer mot andre.
Håper at du har det bra nå Ida, og at du klarer å se lyst på fremtiden. For jeg vet at du vil få et fint liv hvis du bare klarer å se lyst på fremtiden. Ikke la fortiden ødelegge fremtiden. Bruk heller fortiden som et “verktøy” til å gjøre fremtiden din fantastisk.
Hilsen er ganske ung pappa som selv ble seksuelt misbrukt som barn.
Tusen takk til deg, “Ida”, for at du var tøff nok til å dele historien med oss, og tusen takk til deg som lot henne dele den på bloggen din. Mammahjertet gråter når jeg leser, og jeg tenker på alle dem som fremdeles ganske så sikkert blir utsatt for den samme, grusomme behandlingen som du ble. Jeg håper og tror, at fremtiden din vil bli lys, og uten flere traumatiske ting. Håper åpenheten din kan hjelpe deg til å legge det bak deg, selv om arrene på kropp og sjel alltid vil være der, om enn i bakgrunnen. Historien din har vekket oss, og lært oss at vi må se nærmere på andre, og prøve å forstå at “unormal” adferd har bakenforliggende grunner. Lykke til med fremtiden din, du fortjener virkelig å ha det bra nå. Klem fra en bestemor <3 <3
Kjære “Ida”
Du er ei tøff jente som står fram med historien din😄❤️ Er sikker på at dette kan hjelpe flere andre i samme situasjon! Takk, og lykke til videre i livet ditt❤️
..Jeg gikk i barnehagen der jeg bodde før også. Det var som det var. Men så flytta vi, og nå husker jeg ingenting nesten, utenom Shina, som jeg sto å så på. Hun så på meg også, så vi var bestevenner. Hun hadde nydelig, brun hud og lukta annerledes. Alle der lukta annerledes. Bortsett fra meg og Birk, som lukta melk og makrell. Av og til når jeg kommer på det så savner jeg Shina. De andre også. Roger var voksen og tok ofte frem en koffert med rare ting mens vi satt i en ring og sang. Det var fint. Marrakass, hatter og fingerdukker. En gang tok han frem noe annet også. Ikke under samlingsstund, men på det lille rommet. Men jeg liker ikke bananer, jeg. Jeg liker epler. Og det tenkte jeg å, nesten så høyt at jeg sa det, men det gjorde jeg ikke, for jeg kunne ikke ordene.
Hilsen Vera på tre, snart fire år <3
Klarte ikke kommentere det forrige innlegget, det var altfor sterkt. Men utrolig viktig å dele disse historiene, slik at slike ting IKKE får mulighet til å skje med fler! Takk, Ida, du er sterk!
Historien har sittet i meg siden jeg leste den i går, og det føles både vondt og godt.
Jeg syns det er et kjempe viktig tema å belyse. Media gjør det innimellom, og det kommer store lovnader fra politikere, men så blir det liksom glemt, og det blir ikke så mye endringer gjort. Men jeg syns blant annet at Inga Marte Thorkildsen gjør en kjempe jobb her, hun glemmer ikke men jobber kontinuerlig med dette temaet. Jeg vil også, men det er vanskelig å vite hvor man skal starte -spesielt når man ikke er en profilert person.
Jeg brenner for dette temaet, det har jeg gjort i mange år. De fleste overgrepssaker mot barn blir henlagt mot bevisets stilling, de fleste får gå fri selv om de har ødelagt barnets barndom og i mange tilfeller resten av livet. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldre-og-barn/hoeyere-straffer-for-vold-og-overgrep-mot-barn/a/23475571/ Mange av barn som er utsatt for overgrep blir diagnosert med f.eks AD/HD, eller sett på som problembarn istedenfor at voksne faktisk ser dem og hører på dem og avdekker det virkelige problemet. https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=328504
For en fantastisk jente du er! Jeg håper virkelig at du kan komme deg videre med livet ditt og finne ro❤️ Jeg beundrer deg og lover deg att jeg skal jobbe hardt hver eneste dag for alle barn!
Jeg er mor til fire, pedagog og brenner virkelig for dette, sånne ting skal ikke skje barn. Vi voksne som jobber med barn må slutte å føle at vi tråkker noen på tærne når vi føler at ting ikke står helt rett til. Heller en gang for mye enn att flere som Ida skal gå igjennom dette i 9 år uten at noen reagerer. Slutt å finn feil på barna og grav heller hvorfor barn gjør som de gjør!!!
Har opplevd seksuelt overgrep i nære relasjoner selv som 3 åring. Folk rundt meg reagerte. Kom i fosterhjem fosterhjem og fikk det fint der. Tryggheten og kjærligheten jeg fikk reparerte mye. Min tro på Gud har også helbredet hvond fortid. Velger å se lyst på livet. Har en herlig famile og sønn og bonusdatter. Stolt av deg som står frem med din historie. Er selv en “Ida”
Peter pappahjerte ❤ Tusen Takk for at du faktisk tørr å formidle historien til “Ida” på bloggen din! Det står det respekt av.
Jeg har ikke ord for hva jeg skal kunne si til den vakre jenta “Ida”. Men jeg håper inderlig at du har det bedre nå ❤ Tusen Takk for at du delte historien din. Jeg sender deg veldig mange gode tanker og klemmer ❤
Sterkt! Og ubeskrivelig viktig! Og ja, jeg griner på jobb.
Takk
Så bra at du delte historien, Petter <3
Som jeg kommenterte i selve innlegget til Ida, det var hjerteskjærende lesing. Men desto viktigere at man leser historien, så man er klar over at det foregår, og lærer seg å se faresignalene. Jeg vet med hele mitt hjerte at jeg heretter vil være veldig obs på dette med min lille, og andre barn rundt meg og.
Og til Ida. Det er fint å lese at du er klar for å se fremover i livet, og det er godt å vite at han fikk sin straff (selv om det aldri vil veie opp for det forferdelige han gjorde mot deg). Ønsker deg alt godt videre i livet <3
Sender en stor klem <3 <3
Slikt skulle jeg ønske at aldri skjedde med noen barn, dessverre skjer det. Som voksne må vi tørre å spørre, tørre å stille disse vanskelige spørsmålene, og kanskje få svar vi aldri ønsket å få.
Selv har jeg også snakket med mitt barn, om at noe slikt skulle finne på å skje så må hun si det, til tross for at det blir sagt at det ikke er lov å fortelle.
Kjære Ida
Jeg ønsker deg alt godt, og tusen takk for din fortelling.
Og takk til Peter som deler denne saken.
Takk til deg og ida for at dere delte historien.
mamma hjertet mitt svir.å tårene triller. Har selv 3 døttre.Håper ingen har opplevd noe slikt. Å jeg skal prøve å være åpen å se når barn rundt meg oppfører seg unormalt. Alt godt for framtiden. Klem fra meg ♥♥♥
Så utrolig bra at du Ida tørr å fortelle din historie. Du er utrolig sterk.
Til deg Peter. Du er en fantastisk bra person som bruker bloggen din til å formidle dette temaet. Det er sårt og det er vondt å høre. men for de små som opplever dette og for de voksne som har opplevd overgripelser,er det viktig at vi aldri glemmer dette temaet, aldri. Er så viktig at dette kommer frem i lyset slik at overgripelser gjemt vekk og blir snudd ryggen til.
Kjære Ida. Jeg gjemmer deg i hjertet mitt og tar deg med videre. Jeg har 30 år igjen å undervise, og jeg lover deg: jeg skal SE. God styrkeklem til deg.
Msmmahjerte gråter..
Leste historien din “ida” og tenkt på den siden!!
Har en liten jente på 9 mnd, og har brukt mye tid bare å se på henne sove!
Det du gikk gjennom er helt ubegripelig for meg, at noen vil små uskyldige barn noe så vondt <3
Ønsker deg lykke til i framtiden, takk for at du deler!
Kjære Ida! Historien din er brutal. Takk for at du deler den! Du har en sterk stemme og skriver godt. Fortsett å bruke stemmen din, verden trenger deg! Takk! Varm hilsen fra Alice
❤️
❤️
Kjære “Ida”!
Jeg kom over historien din i dag via en Facebook link, og ble helt forferdet, kvalm rett og slett. Historien din er så grusom at man ikke vil tro på den, men det må man! Har delt innlegget ditt og gjort det offentlig, så det forhåpentligvis når enda mange flere. Jeg er barnehagelærer og håper å komme meg innfor bransjen igjen, og jeg skal virkelig kjempe for å få dette med barn og seksualitet opp og fram i lyset. Og ikke minst detr3 med overgrep. Barna må lære hva som er lov og ikke lov, og forstå dette godt nok til å tørre å si ifea. Det må bli like naturlig å ha samlingsstund om kropp og seksualitet, som å ha språksamling med rim og regler. Har selv ei jente på 5 som jeg kjenner jeg skulle ønske jeg kunne beskytte HELE tiden. Dessverre går ikke det, men jeg gjør alt jeg kan for å få henne til å forstå dette med intimgrenser, at hennes kropp er bare hennes. Og at hun alltid kan komme til meg, pappaen, mommo, morfar, hvem som helst voksen hun stoler på, og fortelle. Barn skal aldri trenge å holde på vonde hemmeligheter, samme hva noen truer med. til slutt blir jeg så glad av å lese at du ser framover med stort mot. Det er kjempestort! Og tusen tusen takk for at du delte historien din . Stor klem fra meg
Hei,
Først og fremst tusen takk for en veldig sterk historie. Det felt tårer av.
Men dette er en vekker til alle rundt, spesielt voksner, lærer og de som opplevd noe annerledes atferd av barn. Våk opp og gjør noe enn å lukke øyne og ikke bry seg.
Uvitende er også saken her, så igjen tusen takk for historien, det gir kunnskap og vi lærer av å reagere på analyse på en dypere nivå. Vi lære av å se saken med nyansert perspektiv, å være spørrende og skeptisk. Dette motiverer oss til å ikke ignorere, tenker en tanke utenom de vanlige, fine hverdager som vi ideal tror for de fleste.
Tusen takk og ønsker alt godt for fremtiden for alle sammen.
Mvh. Tvi