Vi ringer på døra, ser på hverandre og smiler. Det knitrer i callinganlegget og en velkjent stemme gir seg til kjenne. Plutten lyser opp og piper tilbake. Den elektriske porten åpner seg og vi løper inn. Vi gir oss i kast med trappetrinnene, jeg holder plutten i armene opp den lange trappa, men lar ham løpe de siste meterne bort til døra og løfter ham opp så han får ringt på.
Døren slår opp og der står mormor og stråler som en sol. Fra godstolen i andre etasje hører vi bestefar rope på plutten, og plutten svarer. Vi stikker hodet inn for å ta en rask tekopp før Christina gir meg blikket, blikket som sier at det er på tide å snike oss ut. Plutten og bestefar herjer runder på gulvet og mormor henger allerede over grytene, og vi vet at guttebassen er i de beste hender.
Så da ser vi vårt snitt til å pile i vei. Som to tyver i natten smetter vi ut døra. Vi løper ned trappene, springer ut døra og hopper nedover veien som to nyforelskede tenåringer. Bilen brummer i gang og vi suser av sted. Endelig skal vi få litt sårt etterlengtet alenetid. Ingen av oss kan huske sist vi gjorde noe koselig og romantisk sammen, som ikke innebar verken sofa, joggebukse eller husarbeid. Endelig har vi fått barnepass og skal nyte litt kvalitetstid alene. Bare oss to. Ingen grøt i håret, ingen blåbær på skjorta. Bare to slitne sjeler som fortjener litt tid til å nyte hverandres selskap. Vi holder stø kurs rett mot Farris bad og snakker om sist vi var der. Var det mai i fjor? Nei, var det året før?! Du verden som tiden flyr.
Vi hadde fortjent et slikt luksusopphold igjen, men kjører rett forbi spa-hotellet og fortsetter videre. Dette er ikke dagen for boblebad og ryggmassasje. Endelig kommer vi derimot frem og parkerer bilen på første ledige plass. Inngangspartiet bugner over av frodige planter, palmer og sitrustrær. De står på rekke og rad for å ønske oss velkommen, det er nesten som en rød løper. Det føles litt som Hollywood.
Etter en stund er vi tilbake i bilen igjen. Vi ser på hverandre og smiler. Virkelig smiler, med hjertet. Så susser vi. Ikke noe spektakulært, bare et helhjertet smask for å vise at vi elsker hverandre. Det er så sjeldent vi får tid til å sette pris på hverandre, men dette var akkurat det vi trengte nå. Litt tid til å bare være sammen og faktisk se hverandre i en hverdag som ellers alltid er travel.
På veien tilbake går praten lett, løst og ledig. Vi kakler som høner og ler med roser i kinnene. Med små barn i hus er det alltid noe å gjøre og man glemmer helt å sette av tid til hverandre. Det er så viktig å ta seg en liten ferie i blant. Komme seg vekk fra bleier og legoklosser, gjenoppdage kjærligheten utenfor husets fire vegger. Litt kvalitetstid var nøyaktig det forholdet vårt trengte akkurat nå.
Takk og lov for at det er søndagsåpent på Plantasjen.
/ lik hvis du heier på enkel hverdagsromantikk
Les også:
– Ukas krangel – Nyttårsforsetter
– Ukas krangel – Det ordner seg
haha,jeg måtte le litt her.koslig altså :))
Så fantastisk 🙂 Kjempe deilig å få kvalitetstid med bare hverandre:) Kjæresten og jeg hadde også barnefri i helga å koset oss masse på hotell, MGP og spise ute i Oslo 🙂 Veldig hyggelig å få skikkelig kvalitetstid sammen 🙂 Veldig lett å glemme det i hverdagen!
Så koslig! Kos dere masse i kveld, viktig med kvalitetstid sammen! 😀
Linda: Det hørtes utrolig hyggelig ut! 🙂 Jau, lett å glemme, viktig å huske 😉
Nå så jeg for meg noe skikkelig romantisk og koselig, så jeg lo godt da jeg leste siste setning! Dog, jeg burde ha skjønt det;) plantasjen er ikke et sted jeg går frivillig. Da sitter jeg i så fall på med stemor som MÅ inn å ha noe.. Mens jeg bare ruller med øynene og lurer på hvorfor jeg sa ja til å bli med. Blomster overalt.. Det minner meg bare på at det ikke er vits for meg å handle noe. Alt av blomster dør sakte, men sikkert her i gården!
Hurra for hverdagsromantikken ja!
Iselin: Haha, jeg skal ærlig innrømme at jeg er mest interessert i å handle pistasjenøtter og hagenisser når jeg er der, men lukta av blomster og bier er fjong da 🙂 Og du, stalltips: Kjøpe fake blomster. De tåler en støyt 😉
Hva er dette voldsomme fokuset på hvor travelt og hektisk livet er?? Alle tyter om det, fra alle kanter, hele tiden. Det er nesten så det er status og snakke om hvor hektisk alt er. Har ikke livet vært stort sett det samme i åååårevis? For tusener av foreldrepar? Igrunn så har vel teknologien gjort livet enklere nå enn det var for 50 år siden for eksempel? Skjønner meg ikke på denne verden… 🙂
Hehe, plantasjen… Jeg minnes plantasjen som et gøyalt sted kun pga dyrene di hadde (har sikkert noen fortsatt) der.. Mens resten, blomstene, hagemøblene, huff, kjedsomheten… Tror det er derfor jeg den dag i dag omtrent HATER blomster :p haha
Herlig lesing! 🙂 Og velfortjent ferie for 2 slitne foreldre!:-)
Det enkle er ofte det beste!
Et godt eksempel på at man ikke trenger å reise langt for å få tid sammen som bare kjærester uten barna, men å bruke de hverdagslige øyeblikk for å se hverandre.
Ønsker dere en riktig fin uke!
Janne: Takk for det, Janne 🙂 Jepp, trenger ikke være fyrverkeri og 7-retters hver gang heller, noen ganger holder det med ei litta potteplante og en time til å bare kaste bort litt tid sammen 😉
Anita: Uhm, familiesituasjonen har vel forandret seg ganske mye de siste 50 årene ja. Selv om teknologi har gjort visse ting enklere, så har jo også andelen aktiviteter man tar del i skutt i været og i tillegg er det ikke uvanlig med to foreldre i full jobb kontra kun far i huset for 50 år siden. Men det er jo bare én variabel av hundre.
Hva gjelder mitt innlegg så mener jeg mer at man sjelden tar seg tid til hverandre, fremfor at man faktisk ikke har tid til det. Og der tror jeg teknologien har gjort ting langt verre enn før. Med all støyen og distraksjonen som kommer av at vi er omringet av teknologi (tv, telefon etc) til enhver tid, tror jeg kvalitetstiden er mer truet enn noen gang tidligere.
Amen!!!! Selv rema 1000 kan bli et sted for rekreasjon hvis man får gå uten barn. Gjorde det for et par uker siden. Farmor passet barna. Jeg stakk likegodt innom en venninne med noe hun skulle låne. Teeeenk deg det, bare svinge innom noen lix. Det er århundrer siden sist.
Dette begynte jo brillefint….og så plantasjen…
Bro…skjerpings..!!!
Geriatriks: Hahaha! Ja jeg vet, sorry. Hvis det er noen hjelp så var jeg mest i markedet for ei påsa pistasjenøtter og en papegøye. Men de selger ikke papegøyer viser det seg.