Lyst til å bli toppblogger?

Her er et par ting å huske på.

Party woman
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com
 

Mange tror at blogging er en jobb så latterlig enkel at den kunne vært utført av en apekatt med leppestift og selvutløser. Så la oss bare starte med det grunnleggende: Blogg er jobb.

Jeg vet at det høres ut som en avslappende hverdag der man blåser tyggisbobler og leker med håret sitt dagen lang, men realiteten er at blogging faktisk er overraskende mye jobb. Jeg klager ikke, for jeg elsker jobben min, men jeg tenker at det kan være greit å få en oppklaring rundt hva blogg faktisk er.

Om jeg skulle satt et tall på det, vil jeg si at 60 % av tiden fremstår blogging som en ganske alminnelig kontorjobb. Det er mailer som skal besvares, telefoner å ta, møter å ha og deadlines på tekster som skal til kunder. Resterende 40 % av tiden går derimot med til rare ting som å ta bilder av seg selv i dusjen, filme at man leker med dukkehus, ta bilder av sponsede produkter i skogen, drikke eplemost på boklanseringer og lage snapstories om frokosten sin.

Men også dette tar tid! Mye mer tid enn man skulle tro. Jeg har hatt tre faste kontorjobber før jeg ble blogger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har jobbet mer, vært mer stressa eller sovet dårligere enn etter at jeg ble blogger. Det er lite kjendisfester og mye filterkaffe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja vel, så leverer jeg kanskje litt senere i barnehagen, men så sitter jeg også og skriver hver kveld. Sant å si er det jobb stort sett hver eneste dag. Også juleaften. For når livet ditt er jobben din, er det litt vanskelig å ta fri 😉

Eller for å være så frekk å sitere meg selv: “Det er aldri helt jobb, men heller aldri helt fri”. Man må være på 24/7, også i helger. Og i bryllup. Og på ferie. Jeg klager absolutt ikke, det er bare greit å ha i bakhodet før man kaster seg ut i blogglivet.

Ja vel, så henger du ikke over rekkverket på en oljerigg i Nordsjøen i full orkan, men det gjør ikke aksjemeglere heller. For det er en annen ting: Mange vil kanskje ikke kalle blogg for en jobb, men det skyldes nok bare at de ikke aner hvor mye jobb det er. Bare prøv selv.

Å opprette en blogg tar bare to minutter. Å skrive “Jeg er en apekatt” og publisere på bloggen tar kanskje 20 sekunder. Å lage treffende innhold som hver eneste dag er aktuelt og engasjerende nok til at tusenvis av mennesker kommer tilbake dag etter dag for å få mer, er noe helt annet. Det er det som er jobben.

Typing monkeys
Licensed from: Tawng / yayimages.com
 

Og siden vi er inne på det: Mange tror at det bare er å starte en blogg, så vil annonsørene hive penger etter deg. Realiteten kunne ikke vært mer annerledes.

Vi har rundt 300 000 registrerte blogger i Norge. Av disse er det kanskje 20-30 som kan leve av det. Det vil si ca. 1 av 10 000, altså 0,1 promille! For menn er statistikken enda verre, for så vidt jeg vet er det bare én mann i hele Norge som lever utelukkende av å blogge. Og han sitter her 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men misoppfatningen om at det er så enkelt å bli toppblogger har gjort at mange starter en blogg og forventer både penger og berømmelse over natten. Realiteten er at man må forvente å jobbe hardt med bloggen hver eneste dag kanskje i flere år før man i det hele tatt ser snurten av en 50-lapp. Selv blogget jeg i et års tid før jeg ble signert av Nettavisen og begynte å tjene mine første kroner.

Som bringer oss over på hvorfor man blogger. Hvis motivasjonen er fordi man først og fremst har lyst til å tjene penger: Glem det. På samme måte som man ikke kan begynne å spille fotball bare fordi man har lyst til å bli rik. Du må elske spillet om du skal komme deg noen vei. Du må ønske å jobbe hardt og målbevisst hver eneste dag, utvikle deg, forbedre deg og sikte mot stjernene.

Det nytter ikke bare å peke på et bilde av Ronaldo eller Caroline Berg Eriksen og si: “Sånn vil jeg også være”.

Du må ville skrive og ha et brennende ønske om å engasjere, inspirere, provosere eller hva enn du vil med bloggen. Du må ha et sterkt engasjement, en lidenskap, en greie. Din greie!

Tro ikke ett sekund at Sophie Elise er Sophie Elise bare på grunn av en rekke trivielle tilfeldigheter. Hun har jobbet hardt over mange år for å bygge seg opp til å bli den hun er. Å klatre til topps i bloggjungelen er ikke noe man ramler over ved en tilfeldighet, på samme måte som med fotball. Landslagssjefen ringer deg ikke i morgen bare fordi du begynner å trene i dag. Du må regne med noen timer ute i regnet først 😉

Portrait of boy and friends playing football in park
“Jeg skal bli dritrik. Må bare lære meg sånn derre fotball først”. Licensed from: diego_cervo / yayimages.com
 

Sammenligningen med fotball er litt lystig forresten, for det er en ganske vanlig sak å bedrive heksejakt på bloggere fordi de tjener penger på bloggen sin. Vi snakker da om den null komma ene promillen altså. Men hva med fotballspillere?

Lionel Messi tjener mer i løpet av en tur på do enn hele blogg-Norge vil gjøre i løpet av et helt år, hvorfor er det ingen som henger seg opp i det? Jeg tror det skyldes at mange tror at det å være toppblogger er så fryktelig enkelt. Som er en merkelig holdning.

Jeg vet ingenting om det å være rørlegger, men jeg antar at det er ganske krevende. Mange vet ikke hva det vil si å være blogger, men de antar at det er kjempelett.

Og det er kjempelett! En dag eller to.. Kanskje et par uker til og med. Men de største bloggerne, den tiendedels promillen som lever av det, legger ut 1-2 innlegg hver eneste dag, hele året rundt. Det blir ca. 5-700 innlegg hvert år. Alle de innleggene må ha det lille ekstra som pirrer interessen og får leserne til å investere tiden sin hos dem. De må lage innhold som skiller seg ut og holder høy nok kvalitet til å at andre vil dele det i sosiale medier, prate om det på jobben, svare, engasjere seg og komme tilbake dagen etter. Og dagen etter det. Og dagen etter det. Det er det som er å blogge.


 

Og tro meg, det krever ganske mye mer enn å bare hive ut noen ord og trykke på send. Det er en jobb.

11 kommentarer
    1. Wow. Takk for realitycheck’en.
      Nå skriver jeg mest for min egel del, så truende på å bli toppblogger er ikke spesielt stor. Men at det å leve av bloggingen innebærer mye mer enn hva jeg har en formening om, er det ingen tvil om.
      Men det er nok lurt å huske på at ingenting kommer av seg selv, ja. 😉

    2. Synes det er så fint at du adresserer dette. Ikke er jeg blogger selv, og ikke kjenner jeg noen som blogger heller, men det å rynke på nesa av bloggere er helt tragisk. Selgere f.eks synes ofte selv de har en krevende jobb, men tenker ikke over at de har arbeidstimer som følger tariff, og krav på ferie og fridager. Dere bloggere har jo ikke fri! Stor respekt til dere som klarer å sjonglere hele opplegget! Gleder meg til å lese mer! 😄

    3. Største svada jeg har lest på lenge. Det var nesten så du fikk stemplet rosablogger.”det er ikke bare å skrive ned noe, å trykke send”. Du snakker om toppbloggere. Det er jo det de gjør. Vis meg noe fra en toppbloggere, som er noe.
      Som sagt en annen plass, de er kun reklameformidlere. Det er kanskje en “jobb”men at det kreves hele dager, kvelder og helger, det tror ikke du på heller. Når de må formidle hver dag hvor travelt de har det skriftlig, da ringer tullingalarmen hos meg. Om en mor som leverer ungen Kl 7 i bhg,tar tog/ buss inn til jobb, og kommer hjem sentrum på kveld,og setter seg ned på Facebook og skriver hvor fryktelig travelt hun har det…hver dag. Hva tror du skjer?

    4. Det som er, pappahjerte, er at du og resten av toppbloggerne har det som få er forunt – og det er nemlig x-faktoren. Folk kan si hva de vil, men for å si det slik, en toppmodell er ikke kommet langt kun pga. utseendet. Så jeg syns du skal feire deg selv, og omfavne det som gjør at du er du. Alle kan skrive – men kun noen få kan skrive slik at dettteffer folket. Og som har hele pakken. Ikke bare talentet. Klemm

    5. Det som er her er at toppbloggere som du har det få har, nemlig hele pakka. X – faktoren. Det som gjør at folk kommer tilbake og leser gang på gang. Et talent ! Folk kan være så misunnelige de vil, som hun ovenfor her, men det er dette som er sannheten ! Klemm

    6. Wow, tusen takk for det! Og må jeg si: Enig. Man må nok ha en slags X-faktor for å komme helt til topps. For bloggere kan det være mye rart: En god penn, et flott fjes, en rar hverdag, men uansett må det settes sammen til en pakke der det formidles interessant og gjør at folk ønsker å lese om det dag etter dag. For min del, som voksen mann uten verken utseende eller vakkert hår å lene meg på, får jeg vel skylde på at jeg har to herlige barn og en hverdag som mange kan kjenne seg igjen i 🙂

      / Ha en makaløst god dag!

    7. Hei Mette,
      At det kreves hele dager, kvelder og helger tror jeg så absolutt på. Vet du hvorfor? Jeg har jobbet tom “toppblogger” i over tre år. Jeg vet hva som kreves. Jeg sitter stort sett hver eneste kveld, helg og helligdag og skriver. Kanskje ikke 08 til 16, men noen dager mindre. Andre dager mer.

      Hvis du ønsker ett bevis på en tekst som tar lengre tid å skrive enn å bare rable ned noe og skrive det, så har du akkurat lest den. Dette innlegget tok meg flere timer å skrive, redigere og få på plass. Jeg må ha kuttet minst 70% av alt jeg skrev for å få det ned i et lesbart format. Og enda sparte jeg mye tid på å bruke “kjøpebilder” fremfor å ta egne bilder. Sånt tar også tid.

      Å si at en blogg kun er en reklameformidler, blir jo som å si at TV2 kun er en reklameformidler. For de har vel annet innhold også? Selvfølgelig er reklame en viktig del av det, for uten inntekter går ingenting rundt og bloggere lener seg tungt på reklame for å kunne utføre jobben sin. Skal skrive mer om det i morgen for øvrig 🙂

      Hva gjelder denne bloggeren du referer til, kan jeg selvfølgelig ikke uttale meg. Jeg vet ikke om det er en reell person eller ikke, men jeg kan vel bare si som man kan si om alle mennesker: Ingen er bare det du ser. Det ligger nok mer bak fasaden til folk flest enn du aner bare ved å se på dem.

      Og du må gjerne stemple meg som rosablogger hvis det er noe du anser som negativt og hvis det får deg til å føle deg bra. Det sier vel mest om deg egentlig. Kall meg gjerne Sissel, Jørn eller Kjell om du vil, du bidrar bare til å bekrefte det jeg skrev lenger opp i teksten. Jeg aner ikke hva det krever å være rørlegger, men jeg antar at det er ganske krevende. Mange aner ikke hva det vil si å være toppblogger, men de antar at det er kjempelett. Takk for at du bekreftet teorien i hvert fall 🙂

    8. TAKK!!!! Jeg klager absolutt ikke på jobben min altså, jeg elsker å blogge, men så utrolig fint å se noen som ikke blogger klarer å sette det i et perspektiv! Jeg tror kanskje manges holdninger formes av det man leser om i mediene. Man tror alle bloggere tjener millioner bare på å ta bilder av puppene sine, mens ja… Ref. innlegg 😉

      Spesielt dette med fridager. Blogg er ferskvare og jeg kan ikke ta meg en uke fri hvis jeg føler for det. Da tjener jeg ikke en krone og mister lesere i hopetall. Dette gjelder også om man er syk, skal på ferie etc. Selvfølgelig er det en jobb med mange fordeler for de få som har det som fulltidsjobb, men det har også sine ulemper. Så er det vel ikke sånn at den som har den tøffeste jobben vinner? x-)

      Og en annen ting når vi er inne på det: Jeg synes det er moro når folk forenkler det ned til “Det er bare å skrive noen ord og legge ut et bilde”. Det kan man jo si om alt. Statsminister? Pøh, bare å sitte i møter hele dagen. Rørlegger? Psh, bare skru på noen rør og drikke kaffe. Fotballspiller? Hah, bare løpe rundt og sparke ball? etc etc.

    9. Vet du, anonym, dette har jeg faktisk skrevet et eget innlegg om. Det kan du lese her, legger ved link, men før du kommer så langt vil jeg si at det er ganske naturlig at barna dukker opp en gang iblant, med tanke på at dette er en pappablogg. Det er ikke dermed sagt at jeg ønsker at de skal dukke opp hele tiden og prege bloggen.

      Jeg ønsker ikke at barna skal bli bloggens frontfigurer og gjenkjent som bloggbarn til enhver tid, men en gang i blant stikker de kanskje hodet innom, men da er jeg i så fall veldig forsiktig med bildebruken. Når det er sagt så er jeg også mest forsiktig med bilder av barna slik de er per i dag. Dette er et babybilde av plutten og der er jeg ikke såå restriktiv. Han vil ikke ta noen skade av at dette bildet ligger på nett og han er dessuten helt umulig å gjenkjenne.

      Men det er ikke slik at jeg har en streng policy på at barna aldri skal vises på bloggen, jeg bare synes det er greit å være litt restriktiv 🙂

      Sånn, nå kan du lese hele innlegget jeg har skrvet om dette tidligere: http://pappahjerte.blogg.no/1497608299_peter_svarer_leserne_4_du_utnytter_barna.html

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg