Måtte bare dele en artig liten ting med dere, for i dag er som sagt pluttens 4-årsdag og i den anledning fant frua frem en status jeg la ut på facebook for akkurat fire år siden.
Og bare en rask liten forhistorie for å male hele bildet: Frem til denne dagen for akkurat fire år siden, var jeg, om mulig, Norges største barnehater. Altså virkelig: Jeg hatet barn. Hvis du ikke har lest den før, sjekk ut “Min historie” nå, der står hele sulamitten.
For jeg gjorde virkelig det, hatet barn. Kunne ikke se verken gleden, kjærligheten eller nytten – kun irritasjonen. Og enda verre var jo selvfølgelig disse langt-over-middels irriterende småbarnsforeldrene som la ut i de vide og brede om de fantastiske små englene sine, som vandret jorden som semi-guder og var som snytt ut av nesa på hele kongefamilien.
Og det var ikke som om jeg holdt denne irritasjonen for meg selv, må vite. Å langt derifra! Jeg kommenterte gjerne surmaget på andres statuser om barn, jeg glefset etter dem på bussen og jeg opprettet egne grupper på facebook utelukkende ment for å forene oss glade barnehatere.
I ettertid har jeg fått høre at dette visstnok var til stor irritasjon for ganske mange. Forståelig nok.
Og derfor, nettopp derfor, var det veldig mange som frydet seg stort og gnikket seg i hendene, da jeg, av alle, la ut denne statusen for fire år siden i dag:
Jeg skal love deg at det satt ekstremt langt inne å poste dette, men jeg skjønte allerede da at jeg like gjerne kunne krype til korset med det samme. Jeg hadde nylig sittet på et venterom og grått i strie strømmer med muttern på telefon. Ikke noe jeg hadde gjort på enda 30 år, så jeg forsto allerede da at noe stort var på vei. Jeg husker enda hvor livredd jeg var for det hele. En kliss ny baby også meg? Hvordan skulle dette gå?
Kanskje også derfor jeg elsker dette bildet, for det representerer så mye. Ikke bare for det vanvittige vendepunktet i mitt liv, men mest fordi det viser hvilken tøff start det ble for lille pluttis. Han ble trøkka og klemt ganske hardt inni der og kom ut seende ut som en proffbokser som akkurat hadde gått på en real trøkk 16. Sant å si, ligner han ikke på seg selv i det hele tatt. Sånn rent bortsett fra nesa. Pappanesa, den sitter som et skudd 🙂
… og hva gjelder dette med fanatiske småbarnsforeldre som hele tiden legger ut statuser, bilder, info og alt om sine fantastiske små skapninger som er de beste i hele verden..?
Får vel bare innse at den beit meg i ræva den også 😉
/ Gratulerer med dagen, lille snussebusselussefnuss 😛
Les også: Mitt aller første innlegg –> Min historie (slik det hele startet)
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Hahaha😄 Utrolig artig og koselig innlegg! Helt fantastisk hvor stor innvirkning de barna har på oss. Her i heimen var ikke “far” så klar for å bli tobarnsfar, gikk egentlig hele svangerskapet og nølte på tiden som var i vente… Men så kom “keiseren” til nå i januar og far ble helt bergtatt! Husker jeg lå der å ble sydd sammen, kikket bort på den nybakte tobarnsfaren som gikk å hold lillegutt i armene og stoltheten lyyyyyste av han. Det øyeblikket blir aldri glemt ❤ Barn er livets store glede.
Og gratulerer så mye med 4-åringen!😊
Daaa, så utrolig koselig 🙂
Men det var nok den frykten jeg kjente på underveis, for man har jo ingen garantier. Men de små nurka altså, de kommer til verden med noen triks i ermet for å gjøre foreldrene helt forelsket allerede fra start 🙂
God helg!
Hurra for pluttis:D og hurra for meg! Bra dato å ha bursdag på💪🏼
Gratulerer med 4-åring! 🙂 Koselig i innlegg. Vi skulle hatt 4-åring for 2 mnd sidan. Heldigvis har vi ein herlig gutt på 17 mnd som ligg i senga si og søv søtt akkurat. Litt morsomt at vi har fått barn nesten ankurat samtidig begge gongane 😉 (Kristine des 11, Martinus sept 14).
Herlig! Men da må jeg bare spørre: ble du plutselig glad i andres unger også? Min erfaring ( 6 barn i gruppen mine,hans og fosterbarn) er at mange av disse småttisene fortsatt kan puttes i kategorien ” kan ikke fordra” 😂
Hahah, for en historie! <3
Og nå er du blitt super-pappa! Fett! Gratulerer til dere begge som foreldre i 4 år! Ikke glem dere selv, for dere har gjort en god jobb!
hadde værrt fint om du tok en tur innom bloggen min
Litt ironisk. For det er jo ingen som er mer ekstrem på å dele ting om barna enn det du er, hehe
Bjørg,
Trist å lese om “kan ikke fordra”… Du har valgt faren deres, og da bør du virkelig gå inn i deg selv..
Petra, der misforsto du innlegget mitt fullstendig. Ikke et vondt ord om pappaer. Det var et humoristisk tilsiktet spørsmål om bloggeren også hadde skiftet mening om andre barn enn sine egne.