Jeg er forelsket! 🥰
Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente meg, da vi midt på natt til torsdag ankom Gardermoen med nesa vendt mot Barcelona. Jeg har hørt så mye om byen, men aldri hatt gleden av å besøke den. Nå var det endelig dags.
Og det som møtte meg var en by som sveipte meg av føttene i stormende forelskelse 🥰
Den første dagen dro vi rett fra flyplassen og 10 mil nordvest for Barcelona, til den lille byen Girona. Der hadde vi bord på en av verdens beste restauranter: El Celler de Can Roca.
Dette besøket hadde jeg gledet meg til i snart et helt år og den spesielle historien rundt dette kan du lese om her: ”Drøm går i oppfyllelse”.
Jeg vet ikke engang hvordan jeg skulle begynt å forklare et sånt måltid, men at det var ren magi er en god start. Jeg mistet tellingen på hvor mange retter vi fikk servert, men det må ha vært minst 20. Og alle smakte ulikt noe jeg noensinne har smakt før. Totalt ubeskrivelig og en opplevelse for livet.
Verdt et års ventetid, 3 Michelin-stjerner og en regning på størrelse med en klekkelig bot? Absolutt!
Bildet over er for øvrig den verdenskjente sigar-isen, som både ser ut som og smaker som sigar. Is med smak av sigar! Og det var sjukt godt! Hvordan er det mulig?! 😮
Dagen etter laffet vi rundt i nydelige Girona, så litt av byen, de historiske murene og et iskaldt glass med tilhørende skinke og oliven på en koselig fortauskafé. La buena vida!
Etter noen rolige timer i Girona, var det endelig tid for å hoppe på det supertreige lokaltoget og ture til Barcelona. Kan den store, skumle storbyen toppe den harmoniske lille landsbyen? Svaret ble et høyt og rungende: Sí!
Jeg kan selvfølgelig ikke gå gjennom absolutt alt vi har gjort i ferien, jeg kan bare si at jeg allerede gleder meg til å reise tilbake. Vi har sett så mye og gjort så mye, men likevel har vi så utrolig mye igjen!
Og det beste er ikke de fantastiske tingene vi hadde sett frem til og som også leverte, slik som en guidet rundtur i den nærmest magiske Segrada Familia-kirken, en vakker formiddag i den trolske Gaudi-parken eller den adrenalinpumpende timen i Enigmik escape room, men alle de små tingene vi bare ramlet over helt tilfeldig.
Som den koselige lille familierestauranten ”Jardi” som lå bare noen får kvartaler unna turistkjernen, men der det tydeligvis aldri hadde vært turister før.
For her spiste bare lokale pensjonister og menyen var kun på katalansk. Personalet kunne ikke et halvt ord engelsk og maten var god, gammeldags, katalansk husmannskost. Faaaaantastisk!
Eller som da vi rundet hjørnet av en kirke og plutselig sto midt i en enorm folkemengde som danset den katalanske folkedansen Sardana, akkompagnert av et helt orkester.
Eller da vi to kvartaler bortenfor dette igjen, kom over enda en enorm folkemengde som bedrev den meget spesielle, katalanske tradisjonen ”Castell” (mennesketårn).
Opp av folkehavet klatret flere nivåer av castellas opp på skuldrene til hverandre, helt til tårnet strakk seg åtte menneskehøyder opp! Og opp på toppen av tårnet klatret en liten jente, kanskje ikke mer enn 5-6 år gammel!
Det var et vanvittig skue og hele tiden sto vi med tærne krøllet og pulsen på max. Det går visstnok oftest bra, men det ene tårnet vi så, kræsjet på ganske dramatisk vis. Heldigvis gikk det bra med alle involvert. Se video på Instagram!
I forkant av ferien hadde jeg hørt at man nærmest var garantert å bli utsatt for lommetyver i Barcelona, men dette så vi ingenting til. Det skal sies at den første kvelden kom vi plutselig inn i et strøk med hasjselgende snuskemenn som jeg absolutt ikke ville kjøpt bruktbil av, men det gikk så fint atte.
Tar man sine forholdsregler, er på vakt og tenker seg om, er nok mye gjort. Er man derimot uforsiktig med dyre eiendeler eller vaser rundt overstadig beruset i feil strøk til feil tid, kan man helt sikkert finne på å bli en lommebok eller mobiltelefon fattigere. Slik som i alle byer og land.
Det er rart med det, men når man reiser hjem fra et nytt sted er man ofte litt mett på inntrykk for en stund. Med Barcelona var jeg derimot sulten på mer allerede før vi satt oss på flyet.
Vi hadde noen fantastiske dager i en fantastisk by, og nå vil jeg bare ha mer. For selv om vi gikk og gikk og fikk sett mye av byen, er det enda så utrolig mye som gjenstår!
Så, kjære Barcelona, vi sees igjen 🥰🇪🇸
blir du ikke flau?
Joda. Jeg blir flau når lærere tar capsen bakfrem og rapper på skoleavslutninger. Jeg blir flau når en brisen tante holder en altfor lang tale i et bryllup. Jeg blir også flau når jeg ser stort sett alt som foregår på Paradise Hotel. Men sånn ellers..? Njæ, ikke så ofte 😘
Herregud så slem du er,hvordan er det mulig å rakke ned på flotte Kristina?Har du ikke noe godt å si så ti heller stille er du snill.
Hva er slemt med å hjelpe henne? det er tydelig at hele familien runk fornekter Christinas fall. Nå hjelper jeg Peter, så han kan fikse henne og få strammet opp noen hull her og der. 😉
Hei Hanne,
av og til er det flaut at det finnes mennesker som deg. Hvordan føles det å skrive slikt-føler du deg bra? Må jo riktignok le, for alle ser jo hvor ute du er i kommentarfeltet her.
Misunnelig? Jobb litt med deg selv, så skal du se du får deg selv på stell igjen. Lykke til med deg selv-prosjektet da! Dette klarer du Hanne👍
Dette er det flaueste kommentar feltet jeg har lest på lenge. Trodde ikke det var mulig å skrive sånn jeg? — nok om det.
Gøy å lese oppdatert blogg igjen 😀 så ut som en herlig by å dra til en langhelg .
Jepp, rimelig ugreit hva noen kan lesse av seg bare for å bli hørt. Blir nødt til å slette alle kommentarene fra vedkommende, men sånn går no dagan.
Turen var faaaantastisk og jeg savner Barcelona allerede 🥰
Glad på deres vegne at turen var så bra. 🙂
Takk for sletting. Det forringer opplevelsen uansett hvor borti natta det er. Det er ikke verdt det. Om vedkommende trenger å bli hørt så er det av noen som kan se personen bak alt det der. Den som egentlig har det vondt. :/ det går an å oppsøke hjelp, bare ikke på denne måten.
Morn du!
Skulle gjerne svart underholdende tilbake på disse meldingene, men greia er at vi har barn som etter hvert kan lese, foreldre av barn på skolen, venner, familie og mange lesere fra hele landet som stikker innom bloggen og kommentarfeltet, og jeg har liksom et ansvar for at ikke de skal måtte sitte og lese alt fjaset du skriver. Derfor lar jeg det ligge en stund, slik at jeg vet at du har lest kommentaren min og ikke anklager meg for å sensurere saklige kommentarer eller noe i den gata, men så blir jeg nesten nødt til å slette kommentarene dine i kveld.
Skjønner at det er moro å komme opp med pisspreik og tullball, men jeg vil ikke at alle mine lesere skal bli eksponert for sånt språk. Dette innlegget handler om en koselig tur til Barcelona, og jeg vil ikke at dine kommentarer skal gjøre så folk sitter igjen med en uggen bismak.
Til neste gang kan det kanskje være greit å tenke seg om to ganger før man logger på nettet. Jeg mener, Christina er en tøff, voksen dame, hun lar seg ikke pille på nesen av sånt tøys, men hadde du skrevet slike ting til yngre, mer sårbare personer, kunne det virkelig gått inn på dem og hatt potensielt stor negativ påvirkning. Bare husk på det da.
For øvrig hyggelig at du ikke sier noe negativt om meg. Selv om du kaller meg Petter, men det kan jeg leve med.
Kjære kjære deg Hanne,hva i alle dager skal Peter være flau over med dette?
Da ser du noe som ihv jeg ikke ser🤔
Topp tur,jeg vil oxo besøke Barcelona og oxo få med meg tur og kamp på Camp Nou!
En tur til Barcelona anbefales på det varmeste! Men har som sagt hørt rykter om mange lommetyver, så hold godt på lommeboka. Ellers en helt nydelig by! 😊😊
Jeg var egentlig inne for å kommentere at det så ut som dere hadde hatt en fantastisk tur. Men jeg ble helt satt ut av vist netttroll. Glad du sletter slikt og håper det ikke skjer igjen. Håper også at fine fru kona til ikke tar seg nær av slikt surmaga oppgulp. Dere er 2 flotte og gode mennesker😊
Tusen takk for det, Trine 😊
Nei da, slike ting biter ikke på oss. Saklig kritikk er nå én ting, dette blir litt vanskelig å ta seriøst, hehe.
Men turen var helt nydelig og nå som Christina slipper å grue seg til flyturen, kan hun gå med på at det var helt fantastisk, hun også, hehe.
Ohh jeez jeg så definivt skremmende ting rett etter kommentaren min;skjerp deg mange hakk Hanne,du bare nedverdiger deg selv så grasalt!
Om ikke DU har sansen for Peter og Christina så logg av og jobb med de sosiale vanene dine som er kraftig under pari!
DU er med på å forsure debattklimaet på nett,overlat det til saklige,voksne folk som vet å te seg og som behandler andre med respekt!
Nesten så jeg har lyst til å la det stå til spott og spe, men synes det forurenser kommentarfeltet så til de grader at jeg velger å avpublisere kommentarene til vedkommende. Men takk for støtten 😊
Barcelona er magisk. har bare vært der en gang, men glemmer det aldri. Vi var faktisk inne i den andre kirken (katedral?) du tok bilde av, og det var utrolig flott der inne, virkelig verdt tiden. Små familierestauranter er det beste. Vi fant også en nede på havna, som hadde en sitronis jeg ikke har smakt maken til verken før eller senere. som idrettsinteresserte syntes vi også det var moro å se “restene” etter Barcelona-OL (Skulle ha deltatt der, det skar seg) Vi skal nok også tilbake, en vakker dag….
Hva, skulle du deltatt i OL?!?!? NÅ ble jeg nysgjerrig, kjenner jeg.
Jeg hadde veeeeldig lyst til å dra til det gamle OL-bassenget og dødse fra 10-ern (som tidligere deltaker i VM i døds, hehe). Vet ikke engang om det er mulig, bare sett bilder av det på nett. Så den gamle olympiaparken står på planen for neste visitt. Og tydeligvis også sitronis 😍
Jeg var reserve, hun som var “fast” skadet seg, men da hadde jeg flyttet til Sverige…. Dårlig timing!
Til høyre for den kirken (som du kom til når du rundet hjørnet 😊) var det en fantastisk tapasrestaurant når jeg var der. Disken var full av varme og kalde tapasretter, alle tredd på trepinner. Det var bare å forsyne seg, så telte man opp til slutt. Kalde tapas hadde korte pinner, varme tapas hadde lange 😊👍
Oj, så kult! Den må jeg lete opp neste gang jeg er i byen 😄👍
Nydelige bilder og så fin beskrivelse av Barcelona. Jeg elsker Barcelona og var der mye da jeg var yngre og reiste mye rundt i Europa med tog. Barcelona var favoritten. Og ja, lommeboka ble stjålet. Den ble funnet senere (uten penger vel og merke) og sendt hjem til meg i Norge fra konsulatet i Barcelona flere år etterpå. Jeg fikk nesten litt tro på menneskeheten ❤ det rareste minnet fra Barcelona var da vi ble med en fyr på samme hostellrom på en reggaefest i en bygning okkupert av en rasta gruppe. Vi var de eneste hvite og uten rytme og ble stein bare av å puste 🙈
Hei:) Vi har bestilt bord på restauranten til September 2020.
Hvor lang tid tok det trege lokaltoget til sentrum? Er taxi et alternativ?
Og Hvilket hotell bodde dere på i Barcelona?