/inneholder reklame

Vi var tomme for kaffebønner og allerede der burde jeg egentlig innsett at det kom til å bli en drittdag. Jeg burde bare gått og lagt meg igjen. Det hele endte med at jeg brukte en evighet på å finne vannkokeren for å lage frysetørret kaffe, men den sto selvfølgelig på hytta. Så da jeg endelig kom meg ut i bilen var jeg på etterskudd, kaffetørst, stuptrøtt og muggen.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Bilen svikter meg heldigvis aldri og gikk som en kule. Jeg spant fra alle idiotene som kjører som sauer og hentet inn forspranget på et blunk. Nede i sentrum er det enda mer tid å spare, for jeg gidder jo selvfølgelig ikke vente på alle de treige fjottene som står på rekke og rad i lyskryssene. Det er sikkert en slags “gentlemens agreement” om å ikke bruke venstrefila, men jeg bruker jo selvfølgelig den ledige fila når den først er der. Bryr det meg om noen idioter tuter når jeg suser i fra? Yeah right!

Akkurat denne morgenen holdt jeg et forrykende tempo og var på god vei til å hente inn den tapte tiden. Kanskje kunne dagen være reddet likevel. Det var da det skjedde…

Jeg kom til et lyskryss og endte opp langt bak i køen. Hele venstrefila lå åpen og lokket på meg, så jeg smatt forbi de sure morgentrynene som sto og ventet som slakterkveg. Jeg kom frem til det røde lyset og ventet bare på grønn tommel for å smette forbi den hvite bilen i den andre fila. Hvit bil, tenkte jeg, hva slags gjøk er det som kjøper hvit bil? Rød BMW kompis, det er bil for mannfolk. Kongen av veien, accept no substitutes. Men akkurat i det lyset skiftet over til grønt, skjedde det noe rart. En hvit pil suste avgårde og forsvant før jeg rakk å blunke. Hva søren?! Jeg hørte jo ikke at han hadde ruset motoren en gang og nå lå han plutselig flere billengder foran meg på bare noen sekunder?! Hva er det her for noe tull? Jeg skjønte raskt at han ville kappkjøre. Challenge accepted.

Tror du jeg har makset ut billånet for å bli parkert av en liten fjert som deg? Yeah right! Den hvite bilen slakket av på gassen inn mot neste kryss og ante fred og ingen fare da jeg kom som et skudd. Jeg tynet motoren et lite strekk bare for å virkelig vise hvem som var kongen. Bilen akselererte fort og innen jeg nærmet meg fartsgrensa var han borte. Jeg sjekket sidespeilene, ingen der. Jeg sjekket sladrespeilet, ingen der. For en tosk! Trodde han virkelig at han kunne yppe med meg?

Det var først da jeg sjekket blindsonen. Bare en knapp billengde bak meg lå han og cruiset. Jeg gasset på, men han holdt takten. Jeg så til min forferdelse at vi nærmet oss rundkjøringen. Jeg kom ikke til å rekke det og ble nødt til å bremse ned. Den hvite bilen seilte rolig opp på siden av meg. Slaget var tapt. Javel, så får jeg i hvert fall se hva du kjører da, din tosk. Snakker vi Mercedes eller? Hva er det du skjuler under panseret?

Akkurat i det han skulle ta av til høyre, rakk jeg å få et glimt av ham. Han satt nonchalant med bare én hånd på rattet og et kvalmende selvtilfreds og fårete smil i munnviken. Men hva søren.. Er ikke det han… han derre rosabloggeren? I en.. ELBIL?!

Akkurat når jeg trodde at dagen ikke kunne bli noe verre, så blir jeg forbikjørt og latterliggjort av en mannlig rosablogger i en hvit elbil… INGEN skal få vite om dette. Jeg visste at jeg bare skulle holdt senga. Drittdag.

Ha en brillefin uke, folkens!

/ Skrevet til ære for deg i en rød BMW som ble parkert av en hvit Nissan Leaf rett utenfor Sandefjord sentrum sist torsdag. Jeg ville egentlig ikke kappkjøre med deg, jeg ville bare lære deg en ting eller to om folkeskikk. Og elbil. Håper ikke episoden førte til ytterligere problemer med potensen 😉

Les også:
– Kjøre elbil til hytta?
– Duppedittmaskinen fra fremtiden

*Følg Pappahjerte på Facebook*