Jeg har hoppet i fallskjerm, jeg har hoppet i strikk, men for 3 år siden gjorde jeg det skumleste jeg noensinne har gjort.

For det var dagen jeg tok kontorsakene mine under armen og gikk ut kontordøra for siste gang. Jeg hadde sagt opp det som i alle år hadde vært min største drøm: En jobb som tekstforfatter i reklamebransjen. Og ikke bare det: Jeg hadde sagt opp i løpet av prøvetiden og dermed foretatt et karriereselvmord som sannsynligvis vil ødelegge alle mine fremtidige jobbmuligheter.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg måtte. For med bloggen hadde jeg oppdaget noe jeg aldri før hadde følt. En flammende lidenskap som gjennomsyret hver fiber i kroppen. Dette var det jeg ønsker å gjøre, dette var min greie. Men jeg klarte ikke å både skulle blogge og jobbe fulltid og være pappa og kjæreste og alt på en gang, så noe måtte ryke. Det var den tøffeste beslutningen jeg noensinne har tatt, men så var det heller ingen tvil.

Jeg skulle bli fulltidsblogger. Leve av å blogge. Det var en tanke som skremte livet av meg og gjør det fortsatt. Men siden da har jeg aldri sett meg tilbake og 3 år senere er jeg her fortsatt. Jeg lever drømmen hver eneste dag, selv om bloggingen har ført til langt fremskreden lakenskrekk, konstant stresshode og mer hatmail enn i en vanlig jobb. Og jeg elsker det.

Hver dag er en uløst gåte og en konstant frykt for å gå tom for ideer, men med et hode som drives av en brisen ape med et trekkspill, ser det heldigvis ikke ut til å gå tomt med det første. Enda er jeg vettskremt og ydmyk hver eneste dag, for jeg vet at uten dere er jeg ingenting. Så tusen tusen takk til alle som leser denne bloggen daglig, med jevne mellomrom eller i smug. Jeg er så uendelig takknemlig ♥

/ High five!

* Følg Blogghjerte på Facebook *