3 år som fulltidsblogger

Jeg har hoppet i fallskjerm, jeg har hoppet i strikk, men for 3 år siden gjorde jeg det skumleste jeg noensinne har gjort.

For det var dagen jeg tok kontorsakene mine under armen og gikk ut kontordøra for siste gang. Jeg hadde sagt opp det som i alle år hadde vært min største drøm: En jobb som tekstforfatter i reklamebransjen. Og ikke bare det: Jeg hadde sagt opp i løpet av prøvetiden og dermed foretatt et karriereselvmord som sannsynligvis vil ødelegge alle mine fremtidige jobbmuligheter.

Men jeg måtte. For med bloggen hadde jeg oppdaget noe jeg aldri før hadde følt. En flammende lidenskap som gjennomsyret hver fiber i kroppen. Dette var det jeg ønsker å gjøre, dette var min greie. Men jeg klarte ikke å både skulle blogge og jobbe fulltid og være pappa og kjæreste og alt på en gang, så noe måtte ryke. Det var den tøffeste beslutningen jeg noensinne har tatt, men så var det heller ingen tvil.

Jeg skulle bli fulltidsblogger. Leve av å blogge. Det var en tanke som skremte livet av meg og gjør det fortsatt. Men siden da har jeg aldri sett meg tilbake og 3 år senere er jeg her fortsatt. Jeg lever drømmen hver eneste dag, selv om bloggingen har ført til langt fremskreden lakenskrekk, konstant stresshode og mer hatmail enn i en vanlig jobb. Og jeg elsker det.

Hver dag er en uløst gåte og en konstant frykt for å gå tom for ideer, men med et hode som drives av en brisen ape med et trekkspill, ser det heldigvis ikke ut til å gå tomt med det første. Enda er jeg vettskremt og ydmyk hver eneste dag, for jeg vet at uten dere er jeg ingenting. Så tusen tusen takk til alle som leser denne bloggen daglig, med jevne mellomrom eller i smug. Jeg er så uendelig takknemlig ♥

/ High five!

* Følg Blogghjerte på Facebook *

    1. Baaaaare for å informere så er ikke det siste bilde der en “high five”….det er en “thumbs up”.
      …og så lurer jeg på hvor lang tid det tar før Jan Thomas kommenterer de hvite tennissokkene..
      Bortsett fra det, Grattis med 3 år 🙂

    2. Gratulerer!
      Blogglesing er vel ikke sosialt akseptert for en 40-åring enda, men det var heller ingen som skjønte hva jeg skulle med en datamaskin da jeg begynte på studier i nittenpilogbue – så om det går med blogging som det gikk med datamaskiner, så lover dette godt 😅 Jeg leser blogger daglig 👍

    3. Elsker at du hadde guts til å satse! Jeg digger både din og din kones blogg, leser de hveeer dag.. dere har begge en fin balanse mellom hverdagshumor,litt romantikk, alvorlige temaer og “parhumor”! Digger det, håper dere begge fortsetter å blogge til evig tid👍🏻😉

    4. Og ennå har du ikke lært deg forskjellen på ennå og enda;) (sorry, jeg er et rævhål. Er kjempeglad for at du blogger på fulltid, er alltid så koselig å komme innom:D)

    5. Hei, Peter! Jeg tenkte jeg skulle lese om igjen innlegg om å få barn nummere to, for nå er det jaggu en til på vei her. Hvilken kategori har du gjemt dem i? Jeg tror du har skrevet iallfall et …?

    6. Hahahaha!! Vet du, det kommer jeg nok aldri til å lære meg. Samme som at jeg alltid må google hvordan man skriver paralell. Parallell. Parralæll. Jeg var aldri noen mønsterelev på skolen, VELDIG tvert imot faktisk, så litt skriveleifer må du nok regne med. Er litt sjarm, det 🙂 Slik som at teksten i toppbildet mangler en bindestrek 😉
      Takk for at du er et rævhål, trenger sånne også 🙂
      /highfive!

    7. Tuuuusen takk for det! Evig tid høres jækla mye ut, men jeg kan absolutt se for meg å blogge langt uti pensjonisttilværelsen.
      “Min kone haver spist min napoleonskake og nu skylder hun på katten. Hva gir de meg? Katten? Nei nå har jeg aldri” 😉
      /highfive!!

    8. Gratulerer🎉🎈 Elsker bloggene deres😄 De må jeg innom hver eneste dag☺️ Stå på videre! Dette er både du og Christina flinke til👍👏

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg