Endelig kan jeg hjelpe “Ida”

Kjære følgere: Jeg har noe veldig stort å fortelle dere, og dette føles som den rette dagen å gjøre det på.

 

Candle light and hearts in the background

 

For etter at jeg delte “Idas historie” tidligere i år, har jeg ikke fått ro i sjela. Den hjerteskjærende historien om den lille jenta, satte dype spor i meg. Det samme gjorde den hjertevarmende responsen fra dere lesere. Så til de grader at det etterlot meg ydmyk, usikker og redd for hvordan i all verden jeg skulle klare å håndtere å jobbe videre med et så viktig og vanskelig tema.

Og det har tatt tid, altfor lang tid. For det er et tema jeg sliter veldig med å skrive om, men samtidig: Ingenting føles viktigere. For akkurat her og nå, sitter jeg og ser rett på det som betyr alt for meg: En babycall med et sovende barn i en trygg og god seng.

En liten jente som akkurat har feiret bursdag og hatt sitt livs beste dag. Men samtidig som hun har hatt tidenes beste dag, kan dette ha vært et annet barns verste dag noensinne. Kanskje med vold, kanskje med misbruk. Kanskje med begge.

 

 

Det er selvfølgelig fristende å vende det døve øret til og late som ingenting, men den dystre realiteten er at mange små tasseladder går en barndom i møte full av vold, frykt og misbruk. Og vet du hva, det må jeg faktisk skrive om. Ikke bare nå, men fra nå. For hva i all verden skal jeg med denne bloggen om jeg ikke bruker den til å gjøre det jeg kan for å hjelpe de som trenger det mest?

 

Senior man and baby holding young maple tree in hands against spring green background. Environmental protection concept

 

Men jeg trenger veiledning for å gjøre dette riktig, for jeg ønsker ikke å igangsette en heksejakt, men hjelpe flest mulig på best mulig måte. Derfor er det meg en stor glede å fortelle at Stine Sofie-stiftelsen har takket ja til å hjelpe meg med dette 🙂

Bloggen vil fortsatt være den samme gamle kosekroken med hverdagskjærlighet og fjas, men samtidig ønsker jeg med jevne mellomrom å bidra i deres arbeid for en barndom uten vold. For hvis ikke jeg bruker min stemme som en av Norges største foreldrebloggere til å hjelpe barn i nød, hvem vil vel gjøre det da?

For her jeg sitter og ser på en liten tutte som ligger og sover trygt i senga si, føles ingenting viktigere enn det.

 

 

Les også. “Evig arr på sjelen” (Idas historie)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

32 kommentarer
    1. Hurra. Så bra. Dette er så viktig så blir så glad når du skal gjøre dette. Det trengs! Slike saker må snakkes om og frontes.Hilsen en som har opplevd mer enn ett barn skal oppleve men som heldigvis har det bra som voksen.

    2. BRAVO – BRAVO!!Det kan ikke skrives og snakkes nok om barns forhold. Også de fæle greiene som alle helst ignorerer.

    3. Så flott! Heier på deg! Blir så glad at fler og fler lyser fokus på et så viktig tema. Jeg er også en av altfor mange som har hatt akkurat en slik barndom som Ida. Derfor blir jeg så glad når dette temaet blir belyst. Kanskje det kan redde en liten gutt eller jente… Da er det verdt alt❤

    4. Er så viktig å snakke om dette, for det skal ikke ties.
      Får vondt langt inni mammahjertet av at uskyldige barn må gå igjennom et slikt h*****.
      Hilsen ei som sitte og ser på en annen babycall skjerm med ei 7 måneder gammel prinsesse i hovedrollen her i huset.

    5. Så bra, fantastisk! Tenker også ofte slik, når jeg ser mine egne barn ligge trygt og godt i sengene sine, i rolig søvn. Jobber med barn som har opplevd det motsatte men heldigvis fått det bedre i fosterhjem – men skjebnene er uendelig mange og vonde, traumene de sliter med like så. Mye god info kan du og finne via RVTS sine sider (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)
      Fin blogg du har 😊

    6. Wow! Har ikke ord for hvor bra jeg synes dette er! Gleder meg til å kanskje kunne bidra! 🙂
      Jævlig bra jobba!

    7. Som en nå meget voksen dame som i sin tid ble utsatt for incest fra en av mine besteforeldre,over mange mange år, må jeg si at dette er meget bra gjort av deg 😀 Respekt får du av sånt

    8. Så utrolig bra at du går i gang med dette
      Det at du tør, vil og satser Jeg heier i hvertfall på
      deg Ønsker deg allverdens lykke til
      Mvh Jon

    9. Hurra! Så flott at du jobber videre med denne saken, og hurra for at det er i samarbeid med så dyktige folk som Stine Sofie Stiftelsen

    10. Tusen takk for at du gjør dette! Selv har jeg to små ei som er litt eldre enn din jente, hun er 2 år og 7 mnd, og en gutt på 10 mnd.
      Mammahjertet mitt får så vondt av å se og lese om disse barna som lever i frykt hver dag.
      Igjen tusen takk for at du bruker stemmen din på det viktigste som finnes, barna ♡

    11. Utrolig bra! Er for få som skriver om det. Vokste opp Med en bestefar som misbrukte meg i ferier, og unner ingen noe sånt. Hvis de rundt hadde visst mere,så kanskje det ville blitt oppdaget. Så kanskje jeg hadde turt å si i fra.
      Har et barn selv nå. Og vet at statistikken tilsier at ett barn i barnehagegruppa hans opplever noe veldig vondt. Eller kommer til å oppleve det. Det er sårt å tenke på.
      Fantastisk at du vil bruke stemmen du har fått!

    12. Utrolig bra! Er for få som skriver om det. Vokste opp Med en bestefar som misbrukte meg i ferier, og unner ingen noe sånt. Hvis de rundt hadde visst mere,så kanskje det ville blitt oppdaget. Så kanskje jeg hadde turt å si i fra.
      Har et barn selv nå. Og vet at statistikken tilsier at ett barn i barnehagegruppa hans opplever noe veldig vondt. Eller kommer til å oppleve det. Det er sårt å tenke på.
      Fantastisk at du vil bruke stemmen du har fått!

    13. Strålende!
      Nå ble jeg utrolig glad!
      Hver gang jeg sjekker barna før vi legger oss tenker jeg på hvor bekymringsfrie de ser ut! Da slår det meg hvor heldige de er. Og samtidig, hvor vondt så mange andre har det.
      Dette er et godt valg av deg!!

    14. No må e berre kommenter. e e ofte å snik her. men no må e skriv nåkka.. fantastisk det du ska gjør!!!! rett å slett fantastisk! all ære te d førr å skriv om et så viktig tema!

    15. Utrolig bra Peter! Bra at du tar tak i et så viktig tema. Det er forferdelig å lese om barn som har det vondt, for det skal ikke skje og det skal ikke være slik. Støtter deg 100%, all in!

    16. Så flott, Peter 💕 Man tenker jo på det ofte, spesielt etter at man selv får barn…. Takknemlig for jobben du tar på deg, på vegne av mange. Stolt av deg!

    17. For et fantastisk tiltak! Det er mange måter å forebygge dette, men et av dem er å snakke om det. Snakke om det med barn, snakke med andre foreldre, snakke om det i barnehagen og skolen, på helsestasjon og over alt hvor barn og voksne ferdes. At du gjør dette i ly av din “makt” som blogger, er et veldig godt initiativ! Dette er realiteten for alt for mange barn og voksne, og det er viktig at det blir belyst på flere steder.
      Supert tiltak! <3
      Forhåpentligvis vil dette kunne hjelpe mange! 🙂
      Hilsen barnevernspedagogen

    18. Jeg blir så glad! Det er så viktig så viktig.. Jeg takker deg fra dypet av mitt hjertet for at du velger å ta det ansvaret vi andre ikke kan eller vil ta. Dette er et fantastisk valg og vitner om en fantastisk mann.

    19. Kjære Peter,
      Herregud, hva skal jeg egentlig skrive, og hvor skal jeg starte. Jeg er helt tom for ord, men jeg føler jeg likevel må legge igjen en kommentar. Jeg hadde aldri forestilt meg den enorme responsen og engasjementet da jeg først kontaktet deg i starten av februar. Den lille mailen som i utgangspunktet bare var en liten forespørsel om ett innlegg hvor du fokuserte på vold- og seksuelle overgrep på barn i nære relasjoner, i mitt hode hadde jeg aldri tenkt å dele historien min, og nettopp derfor føles dette så overveldende. For kanskje var det dé mailene som fyrte oppunder et lite engasjement som eskalerte i takt med tiden og ikke minst responsen? Ikke vet jeg, jeg er redd for å høres selvsentrisk ut som tror det, men like fullt, jeg angrer i hvert fall ikke ett sekund på at jeg turte å ta kontakt. Nå er jeg litt.. overvelda igjen? Både det å klikke meg tilbake på innlegget fra i vinter, pluss det å lese dette innlegget. Du hadde ikke glemt, og herregud som jeg beundrer deg for å tørre å være ansiktet og stemmen til de som ikke enda kan rope så høyt. Du har muligheten, og du tar den. Det er så innmari fantastisk gjort av deg at ord nesten blir litt fattige. Jeg vil takke deg dypt og inderlig, både på vegne av den yngre utgaven av meg selv, men også på vegne av alle de hundretusenvis av barna som lever med samme byrder på skuldrene som jeg gjorde (og gjør). Du og vi har allerede utgjort en forskjell med innlegget tidligere i år, det vil jeg si meg ganske sikker på, men nå gjør du en enda større forskjell. Tusen takk, Peter! Tusen takk for at du tør, tusen takk for at du velger å inkludere slike vonde temaer på bloggen din. Du er fantastisk bra. Gleder meg til å vitne på sidelinja hva du og Stine Sofie-stiftelsen kan utrette sammen. ❤️
      – H.

    20. Åh, du fantastiske menneske <3 Jeg hadde selvfølgelig ikke glemt, ting bare tar litt tid og jeg synes dette er så skummelt. Men nå som hjulene endelig er i gang, er det ingenting jeg gleder meg mer til enn å begynne å jobbe med dette 🙂

      Jeg tenker ofte på deg og hvor utrolig tøff du var som lot meg dele historien din. Og jeg skjønner at det må ha vært tøft, men samtidig så vet jeg at du vet at du har rørt hundretusenvis av mennesker og gjort en forksjell. Og jeg håper det gir deg styrke. Det gir i hvert fall meg masse styrke og mot for å tørre å jobbe videre med dette, selv om det er tema jeg ikke føler meg verdig til å håndtere, for jeg vet jo ikke hvordan du og andre som deg har det, og jeg er vel bare redd for å gå frem feil. Men samtidig, å sitte stille og late som ingenting er helt uaktuelt.

      Når jeg tenker meg om, så var det vel du som også først tipset meg om Stine Sofie-stiftelsen, og det er jeg så glad for, for nå har jeg endelig kommet i kontakt med noen der som kan hjelpe meg med å jobbe videre med dette, og det er jeg så utrolig takknemlig for. For som småbarnsfattern kan jeg virkelig ikke forstå at noe kan være viktigere enn å sikre en god og trygg barndom for alle <3

      Verdens største klem fra din største fan 🙂

    21. Tusen takk for at du gir de stemmeløse en stemme, og for at du bruker bloggen din til noe så viktig. Tårene triller merkelig nok, av tristhet fordi vold i familien står meg sterkt, men også av lettelse og glede for at du tar tak i det. Har lenge vært fan av bloggen din, men nå kjenner jeg at fan-en i meg vokste.
      Nok en gang, tusen takk!

    22. Alt som er skrevet å formidlet i forbindelse med Idas historie kverner i hodet og mammahjertet mitt. Det er vond lesing med så bra at du retter fokus på dette! Ingen barn burde oppleve dette… Så i dag har jeg meldt meg inn som Barnerettsfadder hos Stine-Sofies stiftelse. Det er takket være deg! Det føles så lite å slettes ikke nok, men litt er bedre enn ingenting!:)

    23. Hei Karen,
      Så utrolig hyggelig å høre! 😀
      Jeg har også meldt meg inn som barnerettsfadder som et slags første steg på veien, og selv om det kanskje føles lite, så er det mye mer enn ingenting, for det første steget er gjerne det vanskeligste. Og selv om det kanskje ikke føles som mye, så er det både midler til dem og et signal om at vi er flere som heier på dem og deres arbeid. Stine Sofie-stiftelsen er dessuten en ganske liten organisasjon, så en liten dråpe kommer lenger her enn i et kjempestort hav.

      Så tusen takk for dette, kjempegøy å høre og inspirerende for mitt videre arbeid med denne saken 🙂

    24. Veldig bra, blir så glad for å se at du gir dette vanskelig temaet oppmerksomhet. Hilsen barnevernspedagog.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg