Jeg lurte først på om det var litt i overkant å skrive et helt innlegg om en matteapp her for noen dager siden, men da jeg våknet i dag fikk jeg bekreftelsen på at det absolutt var på sin plass.
Jeg gløtter på øynene, det er mørkt, men urovekkende aktivt. I det lille halvsekundet det tar meg å våkne ser jeg en skikkelse bevege seg rundt meg. Jeg forstår ingenting. Blunker et par ganger, prøver å kickstarte hjernen – denne dagen startet litt for fort.
Jeg befinner meg på gulvet på rommet til plutten. En urolig natt er over og til slutt la jeg meg bare der. Like greit det. Koselig å høre den lille pusten kose seg gjennom natten. Men den er visst over nå, for han som pleier å ligge så fredfullt å sove til disse tider, har allerede begynt å patruljere rommet som en gardist.
Han kunne jo bare gått på do om han måtte, han kunne jo bare vekket meg om det var noe som hastet. Han må ha ventet tålmodig på at jeg skulle våkne.
Jeg reiser meg halvveis opp på en albue og skal akkurat til å spørre ham om hva i all verden han holder på med, da han oppdager at jeg er våken. Han snur seg raskt mot meg og setter opp et stort smil. Han må ha ventet lenge. Så sier han med all verdens iver, glede og engasjement i stemmen:
– “Pappa, kan vi stå opp nå? Jeg vil spille mattespillet!”
Klart vi kan, min lille mattenerd 🙂
/ God søndag!
* Følg Plussminushjerte på Facebook *
