Morgenstund

Jeg er langt borte i drømmeland og sover søtt som en kanin da det plutselig knirker i døra. Ett øye gløtter motvillig ut i rommet mens kroppen fortsatt sover. Kanskje var det ingenting. Øyet lukker seg igjen og bruker øyelokket som dyne. Sove nå.

Men så knirker det igjen, denne gangen fra gulvet. Så var det ikke en drøm likevel, noen har tatt seg inn på rommet. Jeg gløtter på begge øynene og ser at det fortsatt ikke er helt lyst i rommet, men det må utvilsomt være morgen. Kroppen er uenig, den vil fortsatt sove mer. Det knirker fra gulvet igjen og jeg snur meg rundt.

Der, midt på gulvet, med bustete hår og store, trøtte øyne, står en liten 2-åring og stirrer på meg. Han sier ingenting, men ser meg bare rett i øynene som bare et barn kan. Jeg ser at han tenker og jeg lurer på hva han skal si. Hva blir det første han sier for dagen? Blir det kanskje pappa? Har han hatt mareritt og vil fortelle om det eller er han tørst?

Ganske uventet lysner han plutselig til idet han har bestemt seg for hva det var han måtte si som var så viktig at han måtte stå opp for dagen bare for å få sagt det:

– Koke egg!

Jeg bryter ut i overrasket latter og drar ham opp i senga, fortsatt ikke helt klar for å stå opp, men veldig kosesyk. Vær så snill vær kosesyk du også. Og det er han. Vi ruller rundt i senga og tuller. Jeg blåser ham i nakken og drar ham i pysjen, han slår meg med en pute og ler ertende. Så finner vi frem tegnesakene og tegner flotte kunstverk. Han øver seg på bokstaver, mens jeg gjør mitt beste forsøk på å tegne en person. Jeg spør pjokken hvem han tror det er. Han svarer både mamma og farfar. Det minner meg bare på at jeg virkelig ikke kan tegne.

 

qVuEoZxJWQ
Farfar / mamma 

Så spør jeg om det er på tide med litt frokost og at det er slik at han virkelig vil koke egg. Det kan han bekrefte. Han vil koke egg. Det finner jeg veldig merkelig siden jeg aldri har kokt egg med ham før, men det er sikkert en greie han har sammen med mamsen når jeg er borte. Så vi går på badet, skifter for dagen og tasser ned på kjøkkenet. Jeg finner frem eggkokeren og spør en siste gang:

– Er du sikker på at du vil at pappa skal koke egg?

– Nei.

– Hva, vil du ikke ha kokt egg?

– Nei.

 – Jøss. Vil du ha brødskive med leverpostei da?

– JA! Leverpostei!

Så løper han hylende fornøyd inn i stua. I sånne øyeblikk blir jeg ofte stående og tenke på hva som foregår oppe i hodet til en 2-åring. Hvorfor sier han ting han tilsynelatende ikke mener og hvor kommer det fra? Hvilke prosesser er det som har fått ham til å tenke på akkurat kokte egg til frokost når vi aldri har laget det før? Kan det ha vært en drøm? Fascinerende er det uansett.

Så pakker jeg ned eggkokeren, finner frem leverposteien og starter på den daglige rutinen. Med et smil om munnen og en herlig start på dagen kan jeg ikke bare annet enn å konkludere med at 2-åringer er noen rare skapninger og at noen morgener er bedre enn andre.

 

/ lik hvis du også elsker slike morgener <3

 

Les også:
Visdomsord fra en 2-åring

* Følg Pappahjerte på Facebook *

22 kommentarer
    1. Åhh, guuuuud som jeg gleder meg til min lille kar begynner med slike ting! Han er bare 14 mnd, så det blir nok en liten stund til, og i melltiden skal jeg nyte tiden med ham 🙂
      Dere har en nydelig, liten kar! Med DE øynene! *smelt <3*

    2. Ser virkelig frem til slike morninger med frøkna mi. Hun fyller 1 år nå på fredag (18/7) Foreløpig står hun “bare” i senga si med verdens herligste smil og sier et langstrukket heeeeei på morningen 💖

    3. Får dere barn så dere kan skrive om det på bloggen deres og skrive “hyyyl” og “så søtt og flotte foreldre vi er dere!”?
      Virker sånn. Uansett hvor perfekte og flotte dere er som har sneiper dere skal spre bilder av rundt på nett.
      Glad Mutter’n ikke hadde blogg når hun var ung. Da hadde jeg hatet meg selv hvis jeg så bilder ligge ut på nett uten at noen hadde spurt. Hørt om personvern? La unga bestemme om de skal ligge på nett når de er voksne nok til det og ikke trøkk livet deres i trynet på oss andre som klarer å passe på barn uten å trøkke det i trynet på folk

    4. Fantastisk!!! Har en 1 åring som babler mye selv. Virkelig spennende tid og mye å nyte nå og se frem til senere 🙂 Hver alder har sin sjarm:) Fikk meg latter på morgenen, herlig skrevet 🙂

    5. @nysgjerrig. Var det noen som TVANG deg til å lese dette innlegget? Hvis du ikke har noe til overs for folk som føler for å publisere seg og sine på nettet så er det jo bare å ikke lese det da vel? Går inn og leser innlegget for så å hevde at det blir “trøkt i trynet” på deg? Godt jobbet….

    6. nysgjerrig: Aha, så du er her inne også. Så kommentaren din på “Min historie”, samme fjaset der. Ønsker du et seriøst svar, får du formulere deg som folk.

      Vent i ca… tja.. 15 år til, når du selv får barn, så kan du uttale deg. For nå blir det bare synsing og tullprat.
      Ha det ja.

    7. Morten: Hehe, jeg får bare si som han gamle kroken jeg hadde båtvakt med her i høst sa om den typen personer: “Hva skal du gjørra med folk?” 😀

    8. Hærlig innlegg! Du skriver så livlig at jeg føler jeg virkelig kan se for meg situasjonen du er i når jeg leser! Blir alltid i så godt hummør av inleggene dine. Takk for mange gode lattere med smil om munn! 🙂

    9. Oioioi for et originalt svar.
      Var det så useriøst det jeg skrev eller er du bare så jævlig trangsynt og rusa på deg sjæl og bloggen din at du ikke helt skjønte det?
      Folk som skriver om sneipene sine er jo overalt så trøkt i trynet er helt på sin plass. Spesielt når de fisker etter så mye ros og glede fordi de slenger en hel haug med bilder av minikopien sin på de største nettavisene.
      Jaja, sikkert noen griser der ute som setter pris på de utallige flotte bildene dine. Sønnen din blir sikkert dritfornøyd når han finner ut hvilken ydmykelse han har måttet gjennomgå på nett i sine spede barndom. Får håpe Google-fjern meg-opplegget funker 100% i fremtiden for han sin del 🙂
      Jeg skal ikke få barn(heldigvis tenker du… og jeg), men hvis jeg hadde fått det så hadde jeg ikke laget en blogg for å vise AAALLLEEEE SAMMEN hvem barnet mitt er.
      Pappapudding!

    10. Nysjerrig: Godt man kan ha forskjellige meninger da! Du gjør som du vil med dine unger, og Peter gjør som han vil med sine unger 😉 Vet ikke om du har hørt uttrykket som sier at hvis du ikke har noe godt å si så trenger du ikke si noe i det hele tatt??
      Lille Plutten er helskjønn Peter, og jeg liker bloggen din jeg! 🙂

    11. nysgjerrig: Beklager at jeg ikke klarer å ta deg seriøst, det er bare måten du skriver på som gjør det så vanskelig.
      Du trenger ikke fortelle meg at du ikke skal ha barn, det står skrevet i klartekst. Du vet dessverre ikke hva du prater om her, for det er først når man får egne barn at man kan ta noe endelig standpunkt her.

      Men for all del, jeg respekterer din holdning til å unngå å bruke bilder av barn på nett. Selv gjør jeg en vurdering på dette hver eneste dag og mener jeg er godt innenfor hva som er forsvarlig og hva jeg kan svare for når guttungen blir eldre.

      Vi har hatt denne debatten tidligere på bloggen og hadde da en fin tone rundt det hele. Hadde du faktisk lest bloggen min og ikke bare kommet inn her for å harke fra deg eder og galle, så ville du kanskje allerede visst hva jeg mener om saken.

      Jeg synes nå uansett det er bedre å legge ut historier fra virkeligheten og supplere med fine bilder, fremfor å være et nettroll.

      Janteloven lenge leve

    12. Er ikke egentlig så selvgod, men blir selvfølgelig irritert når du går rett i gang med anklager. Men bare så du vet det, så har du absolutt et poeng hva gjelder bildebruk, tekst etc og jeg tenker veldig ofte på det og planlegger å bruke mindre bilder etter hvert og skrive mindre beskrivende fra hans hverdag 🙂

    13. Nysgjerrig: har en datter på snart 14 år, den alderen der ALT er flaut, og hun elsker å lese fra da hun var liten, ting jeg skrev ned i boken hennes. Og hun elsker at jeg forteller fra den tiden, og spør om jeg kan fortelle disse historiene for vennene sine. Hun syns de er supermorsomme. Desverre husker jeg ikke alle disse små herlige øyeblikkene. Å kunne ha det nedskrevet slik, ja tror hun i såfall ville ha kost seg med å lese den gamle bloggen. Ikke sikkert hun ville kost seg med slike stygge kommentarer som du lirer av deg derimot.

    14. Nysgjerrig: ikke at du sannsynligvis bryr deg, men på barnskolen til datteren min er det stikk motsatt av scenarioet du illustrerer.. “Mamma, hvorfor legger ikke du ut bilder av meg? Er du ikke stolt av meg?” Og så videre..
      Virkeligheten din tilhører en gammeldags og utdøende rase – og det håper jeg måten å spre eder og galle på gjør også! Deilig med anonymitet, hva? I det minste har du vett nok til å unngå å reprodusere deg, hurra for det!

    15. Fant ut at det ikke bare skulle være lett å følge med på begge bloggene dine da jeg først tastet inn pappagrisen.blogg.no for å komme meg inn hit i dag 😀 Stå på med både pappabloggen og sofagrisprosjektet, jeg digger det!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg