Du våkner opp en lørdag morgen, huet fullt av grus. Du gløtter litt på øya, kjeften full av snus. Hoooldt!! Okei, sorry denne teksten er i ferd med å bli ødelagt av hjernevaskingen til hva heter de igjen.. I.. i.. i? Nei, hva var det da? Hah, jeg har faktisk glemt det! Haha, how do you like them apples, Håvard Bakke?!
Okei uansett, digresjon slutt. Vi starter på nytt igjen.
Du våkner opp en lørdag morgen og merker at hodet er tungt etter en urolig natt med alt for lite søvn. Det kjennes som om hjernen skal kollapse under trykket, øynene verker og du tror du er fyllesjuk. Du prøver å huske hva som skjedde kvelden i forveien, men før du rekker det, så hører du en velkjent pipelyd fra naborommet og dagen er i gang. Du innser at natten, som du så vidt hadde begynt å bli kjent med, må pakkes vekk og sendes på dør.
Mamsen skal ha sovedag i dag, så lydløst sniker du deg inn på naborommet og der møter du verdens største glis. Det er i hvert fall godt å se at noen har sovet godt og du kan ikke annet enn å bli i knallgodt humør selv. Og så er dagen i gang. Uten en lyd snapper du opp barnet, tar det under armen som en lommetjuv og løper inn på badet. Alltid godt å starte dagen med en ny bleie. Det trøtte lille nurket ligger og gnir seg i øynene, mens han prater om nattens strabaser og smiler bak smokken. Kroppen fylles med solskinn og du får den kvalmende lykkefølelsen, den ubeskrivelige kjærligheten man rett og slett ikke kan forstå om man ikke har hatt småbarn selv. (Les gjerne Min Historie for en utredning).
Så bærer det inn på kjøkkenet for dagens første måltid. Selv om den lille pjokken ser ut som et lite jesusbarn nå, så vet jeg at morgenstunden kun er en Jekyll and Hyde-situasjon, for kommer ikke maten på bordet til ønsket tid, ja nei da blir stemningen heller ambivalent. Så vi fyrer opp havregrøten mens vi diskuterer litt hva fridagen skal brukes til. Mens planene legges, fylles luften med den herlige lukten av havregrøt.
Så sniker vi oss bort til tv-en for å se litt på barne-tv mens vi spiser. Det står helt sikkert til en ener på den pedagogiske terning å servere frokost sammen med barne-tv, men det funker rett og slett såpass bra at jeg velger å ikke bry meg. Han blir som en liten zombie og spiser på måfå, kanskje mest i frykt for at jeg skal skru av Timmy Tid hvis han ikke tar unna skjeene jeg fôrer ham med.
Etter frokost er det alle mann på dekk for å leke! Vi finner frem tegneark og rabler i vei (punktum, punktum, komma strek.. deeet var hele pluttens fjes), vi kjører radiobil og hyler når den suser forbi oss, vi stabler klosser, river dem ned og bygger opp igjen. Slik får vi tiden til å gå, helt til solen endelig begynner å luske seg opp fra bak horisonten.
Endelig høres knirking ute i gangen og det er ikke et sekund for tidlig heller, for jeg ønsker jo å vente med å spise til mamsen står opp, men nå har magedyrets klagesang begynt å gjalle såpass at det skjærer i ørene.
Så vi setter frem lunsj, setter i gang vår trofaste Moccamaster og gjør oss klar for et gilde. Men så innser vi plutselig at vi mangler egg. Vi kan jo helt utmerket godt klare oss uten egg, men på en perfekt dag som dette, tenk så godt det hadde vært med egg! En beslutning blir tatt. Jeg kaster på meg tøflene og smetter ut døra. Jeg piler ned på butikken med både kort og kontant, så jeg er dobbelforsikret mot bomturer. Jeg nærmer meg inngangspartiet og merker at det er merkverdig stille. Jeg labber i stødig tempo mot glassdørene, som nekter å rikke på seg. Jeg tar et forfjamset steg tilbake, er det stengt?! Har det vært innbrudd? Er det søndag? Så ser jeg på klokka…
Og det er først da man innser det.
Når du står der og hamrer på dørene til nærbutikken og hytter med neven fordi de late dustemiklene ikke åpner litt tidligere. Når du må erkjenne at du ikke lenger er en rotløs partyungdom som fester hele natta og sover om dagen. Når du har gått fra å måtte bli dratt opp av senga i 11-draget, til å prise deg lykkelig hvis du får ligge og dra deg helt til kl. 08 på en lørdag. Da vet du at du har blitt småbarnsfar.
(Lik hvis du liker og følg Pappahjerte på Facebook)
Les også:
– Søndagskåseri – En kropp i forandring
– Om å bli far
– Den perfekte start på dagen
Så herlig! 😀
Terese Hagen: Takk for det, Terese 🙂 Det verste er at det er helt sant og faktisk har skjedd flere ganger 😛
herlig herlig herlig 🙂 hoho
interiorgirl1: Merci beaucoup, mademoiselle 😀
Så herlig 🙂 liker måten du skriver på! For en nydelig liten gutt 🙂
Lone Olsen: Takk for det! 🙂 Dobbeltkompliment a gitt 😀 Ja, han er en nydelig liten pjokk og jeg innser at han nok ikke ligner stort på far sin akkurat der, haha! Så får man bare håpe at han får andre ting fra meg da. Som… altså… eh… tja… Evnen til å kunne snakke baklengs? #rødme
Tja du er da en flott gutt du også 🙂 baklengs? Ja da er jeg imponert 🙂
Haha, kjenner følelsen! Fikk for øvrig sove til halv 9 på lørdag, og da følte jeg (nesten) at jeg hadde kastet bort halve dagen etterpå. Snakk om å bli miljøskadet 🙂
Åse Marie: Haha, tenk å ligge og dra seg helt til halv ni! Makan, da er jo hele dagen spolert! 😛 Tenk så rart, for noen år siden ville gjerne en hel dag kunne tilbringes i sofa med diverse type NEI-mat som eneste mål for dagen 😛
Lone Olsen: Oh yes, vurdert å ta evnen/”gaven” på en Norgesturné 😉 Hvis jeg hadde lært meg å sjonglere, kunne jeg helt sikkert solgt det inn som et sirkuskonsept.
Haha 😛
Hei super-pappa:) må si jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver!flott blogg forresten:)
loh85: Super-pappa? Å langt derifra! Jeg er nok heller midt-på-treet-pappa, men jeg gjøre så godt jeg kan 😛 Men hvis du ser meg på butikken med plutten, så må du forvente at han mangler en sko og hvis det er min tur å ta ham med på helsestasjonen så kan jeg love deg at det i hvert fall ikke finnes noe helsekort i stelleveska, haha! 😀
Men takk uansett! 🙂 Bloggen er flott da, det skal jeg ha ^_^
Og tenke seg til, men når han blir enda litt større så er helgene en stor FEST! men ingenting slår et stort smil ifra barnerommet det er sant 🙂
SaviPappi: Merker jeg gleder meg litt til å bruke Shrek og Toy Story som barnevakt 😛 Men et stort smil fra barnerommet altså… #smelt 🙂
Gled deg til om et halvår (og dette er laaaaangt fra pedagogisk korrekt), da kan du tasse opp på stua, sette på barnetv, pakke inn ungen i et pledd, sette fram frokost og eventuelt en ipad, ooooog GÅ Å LEGGE DEG IGJEN!:) dvs at helgesøvnen blir utvidet med lengden på Fantorangen:) “digger store barn som spiser selv”
Ida (trønderen): Hahaha!! Å YESS! Tusen tusen takk for årets ærligste kommentar 🙂 Vi trenger mer av sånt, og ikke bare “Her i huset har vi bare treleker og hvetegress til frokost”. Har faktisk kjøpt iPad mini i dag, hovedsaklig til bloggbruk faktisk, meeen det spørs vel om ikke plutten skal få legge inn ei litta app eller to på den også gitt 😉
Og fly en ponny til mååånen 😛