I forrige uke skrev jeg om barnemat på glass som et røddig alternativ når man ikke rekker å lage maten selv. Innlegget kan du lese
HER. Men det jeg ikke tok for meg, er nesten det mest avgjørende, nemlig
smaken. Så derfor skal jeg nå foreta en meget uhøytidelig smakstest av et lite knippe barnemat på glass.

Testpanel og kriterier

Målgruppen for barnematen som er med i testen er barn i aldersspennet 12-15 måneder, men vi banker til med en liten twist, for testpanelet vil bestå av ingen ringere enn en voksen mann på 31 ½ år, altså meg selv. Hvorfor? Fire grunner:

1. Av en eller annen grunn, så nekter den lille plutten vår å spise mat fra glass. Jeg fatter ikke hvordan han klarer det, men å se ham i aksjon er som å se en veltrent gris snuse etter trøfler. Jeg er derimot langt mindre kresen.
2. Vokabularet til en 15 måneder gammel gutt er meget begrenset og derfor tror jeg at det er bedre at jeg tar spakene denne gangen.
3. Jeg er oppriktig nysgjerrig.
4. Som forelder vil jeg vite at maten jeg serverer ikke smaker grevling og armhule, så derfor er det greit at fars smaksløker kommer på banen.

Hver kandidat varmes opp i panne til en smaklig temperatur. Maten vil smattes, tygges og vurderes helt til jeg sitter igjen med nok inntrykk til å kunne smelle i bordet med en rettferdig dom. Til denne testen har jeg fått hjelp av Nestlé til å prøvesmake noen av deres produkter. Og med det, sier vi: Klar, ferdig, spis!

Testens første deltaker er Fullkorn lasagne

Det er ingen hemmelighet at lasagne er grisedigg, så denne gleder jeg meg til å prøve! I følge burken skal maten ha god fettsammensetning og siden det ikke er lov til å bruke konserveringsmidler eller fargestoffer i barnematproduksjon, lover dette godt for et naturlig og sunt produkt. Full av optimisme sprettes lokket av med et lite POPP!

Hmmm… *smatte smatte* denne smakte, hva skal jeg si? Generisk. Jeg klarer ikke helt å se at denne har en distinkt smak av fullkornslasagne, selv om smaken og konsistensen er kremete og ålreit. Smakene går litt over i hverandre og gir meg ingen knagger å henge karakteristikker på. Om noe vil jeg si at lasagnen har et svakt touch av butikkhyllenes tyrann, nemlig hermetikk-bastarden “Spaghetti a la capri”, dog uten den sjenerende smaken av MUK. Helt grei denne, men ikke noe særlig mer eller mindre heller.

Om jeg kan være så freidig, så ønsker jeg her å legge til et bonusargument FOR barnemat på glass, og det er tiden det tar å få den klar. Det optimale er jo selvfølgelig å lage maten selv, men å lage f. eks en grønnsakslasagne fra bunnen av kan ta en liten evighet, så hvis man ikke har 1,5 timer å avse før maten må på bordet, så funker glassmat helt utmerket som substitutt. Noen ganger er det bare om å gjøre å få maten på bordet, og da er det bedre å bruke 1 minutt på å varme opp barnemat fra glass enn å servere rosinboller eller annen snacks. Damper/koker man noen grønnsaker ved siden av, så er man golden på alle fronter og kan legge seg med god samvittighet 🙂 Nok om det, over til neste kandidat.

Og nestemann på startstreken er Pasta Genovese med ost

Konsistensen minner utvilsomt om en slags pasta og smaken er absolutt ikke ille. Det smaker da vitterlig et hint av fenikkel (uten at jeg vet om den inneholder fenikkel)? Mild og fin kryddersmak. Denne hadde absolutt vært interessant med litt mer salt, noe barnemat ikke kan inneholde noe særlig av. Kan tenke meg at barnematprodusentene sitter og river seg i håret over akkurat det. “Denne fordømte pastaen hadde smakt SÅ mye bedre med bare en liiiten klype salt!” men sånn går no dagan. For et lite barn på 12 måneder er det mer enn nok smak i denne og jeg liker det lille lakrispreget på smaken. Ved nærmere emballasjekontroll viser det seg at maten inneholder pastinakk, så det er nok der den særegne smaken kommer fra. Jeg ser på dette som et stort pluss, for det betyr at maten faktisk smaker det som er i den og ikke bare av juksesmaker som kjemisk fremstilt røyklukt som sprayes på koteletter etc. Så, alt i alt; litt tam, men ellers god.

Sist, men absolutt ikke minst, har vi Fullkornspagetti med kjøttsaus

Hmmm…. *smatte smatte* Mja… Mmm, se den ja. Jo… smatte litt til* Skal vi seee…

Dette smaker faktisk akkurat det som står på glasset! Min forutinntatte holdning til barnemat på glass er at alt smaken det sammen og stort sett er laget av det samme også, men nå ble jeg litt i stuss, for dette er utvilsomt fullkornspagetti med kjøttsaus. Slettes ikke verst! Pluss for fin urtesmak. Maten har en litt snodig bismak som jeg ikke helt kan forklare, men det kan også være smaken av mine fordommer. Alt i alt et produkt med god smak, som var hakket bedre enn forventet. Testens absolutte vinner!

En slags konklusjon – Smakte maten?

I forkant av denne testen var jeg veldig skeptisk. Jeg opplevde at jeg kviet meg for å smake på maten, da jeg tidligere kun har smakt på barnemat på glass som virkelig har smakt jungelsnegle, men de tre kandidatene har vist seg å være både snille i smaken og rett så hyggelige på tungen.

Og du, før du går av skaftet: Ja da, jeg vet at hjemmelaget mat er best bla bla bla, men det handler altså om å finne mat som kan serveres når tiden har løpt løpsk. Jeg mener at slik mat gjerne kan brukes som måltidserstatning hvis de egentlige middagsplanene går i vasken på en inneklemt ettermiddag. Enighet? Si? ¡Si Señor!

Nuff said. Jeg gir barnemat på glass en tommel opp for de som ønsker å prøve. Smaken på de tre kandidatene jeg har tafset på, skjemmer absolutt ingen. Serverer du noen friske grønnsaker innte’ eller får dampet opp en kjele brokkoli ved siden av, så er det tipp topp tommel opp og Bob’s your uncle.

/ Bon appetit!

/ I neste uke tar jeg et produkt til neste nivå! Kan Nestlés “Mors kjøttkaker med poteter” måle seg med the real deal, the shit, the business, the truth, altså ekte hjemmelaget mat?! Som de sier i Flåklypa, en av tidenes aller beste filmer: Time will show!