I en travel hverdag kan det iblant være vrient å vite hva man skal gi til en sulten liten stakkar som sitter ved enden av bordet og slår hendene utålmodig mot bordplaten. Han er på overtid og sulten som en fjott – Hva gjør jeg nå?!
Aller helst vil man selvfølgelig være en mønsterelev som alltid har rykende fersk hjemmelaget mat klar, laget etter alle kunstens regler og servert med kjærlighet. Men sånn blir det ikke alltid. Travle foreldre klarer ikke bestandig å innfri kravene til ukeblad-foreldrene som har alt på stell, nypolert sølvbestikk til hvert måltid og ikke et eneste støvfnugg i hele huset annet enn på hjernen. Så da må man ty til litt hjelp. Barnemat på glass, for eksempel. Er det så ille da?
Jeg kan se det helt hit at du rynker litt på nesa bare av tanken, for slik fabrikkprodusert mat har vel ikke det beste ryktet. Man skal liksom lage alt selv, det er litt prestisje det. Men så er det jo litt som med pizza grandiosa da; ingen innrømmer at de liker det, men veldig mange spiser det. Alle innrømmer at de tar seg et glass vin i godt selskap, men ingen har noensinne vært litt på druen. Så for å ta et oppgjør med dette, tenkte jeg rett og slett å ta en nærmere titt på barnemat på glass. Er det virkelig så ille eller er det en reddende engel i forkledning for tidsklemmeforeldre med stressflass og harahjerte?
For å skrive denne saken har jeg vært så heldig å få samarbeide med Nestlé, en av verdens største produsenter av barnemat på glass.
Jeg går like gjerne hardt ut fra start, for et knusende argument for hvorfor man egentlig nesten blindt kan stole på barnematprodusenter er følgende: Kan du tenke deg en mer kravstor målgruppe enn småbarnsforeldre? Vi nordmenn i sær! Det er jo ikke måte på hvor stolte vi er av våre prinser og prinsesser og nesten ingenting er godt nok for våre hellige etterkommere av Kristus. Og det vet de stakkarene som hver dag jobber for å tilfredsstille våre skyhøye krav. De må kvalitetssikre hvert eneste produkt opp og ned i mente for ikke å gå på en eneste liten smell, for én liten glipp er alt som skal til for at tilliten til målgruppen er istykkerrevet for alltid.
Og når du tenker deg om: Har DU en hærskare av ernæringfysiologer, kokker, barneleger og foreldre som hjelper deg med å utvikle maten du serverer barna dine? Du har kanskje mors gamle kokebok, men ingen utdannede eksperter gjemt bak i skuffen antar jeg? Det har nemlig de store selskapene.
Næringsverdier
Et annet argument er at barnematprodusentene er langt over middels opptatt av balanserte næringsstoffer. Maten blir tilsatt de råvarer og produkter som trengs for å balansere ut næringsstoffene på optimalt vis. Fett, for eksempel. Omega 3 og Omega 6 er viktige fettsyrer for barn i vekst. Det kan man fort glemme når man står og lager sunn mat til barna på kjøkkenet, for fett høres skummelt ut. Dessuten vet man jo ikke akkurat hvor mye barnet trenger. Dette har barnematprodusentene forsket på å sørger for at produktene deres inneholder akkurat nok av alt.
Kjærlighetsløs barnemat
Fabrikkprodusert mat, smak på ordet. Smaker ikke spesielt bra, hva? Og det er nok det mange tenker med barnemat på glass. Man ser for seg upersonlige valsemøller, der maten produseres av roboter uten kjærlighet og omtanke, og ingen bryr seg egentlig om sluttproduktet. Sannheten er nok stikk motsatt. Igjen, tenk på kravene til hygiene, kvalitet, smak etc. Små barnekropper tåler mindre tøys enn voksne kropper og derfor er kravene for produksjon av barnemat langt strengere enn for øvrig mat, på grensa til latterlig strenge faktisk, så du kan være sikker på at maten som blir produsert for dine barn har bestått strenge krav til hygiene og kvalitet før den i det hele tatt kan våge seg i nærheten av ditt barn. Hvor steril er kjøkkenbenken i det gjennomsnittlige norske hjem, sammenlignet med disse fabrikkene, mon tro? Noe sier meg at man ikke kutter rå løk og kylling på samme sted som man lager fabrikkprodusert barnemat på glass 😉
Maten min er blodig alvor!
Kvalitetskontroll
Se for deg at du er ute på din ukentlige storhandel for å kjøpe inn alskens godsaker til hjemmet. Vet du egentlig hvor laksen kommer fra? Kjøper du den dyreste med oppgitt opprinnelsesland eller tyr du i blant til de frosne “ghetto price” filetene som er så billige at du ikke klarer å si nei? Og hva med grønnsakene? Er det egentlig noen stor forskjell på en rumensk brokkoli og en norsk en?
Ofte er det ikke noe problem, i hvert fall ikke for en vanlig husholdning, jeg mener: produktene har jo tross alt kommet seg til norske butikkhyller! Men det er langt i fra godt nok for produsenter av barnemat på glass. De krever en helt annen kvalitetskontroll på råvarene og har ikke råd til å ta sjansen på å kjøpe inn billige råvarer for å spare en slant. Er du kanskje på fornavn med bonden som produserer kornet som du lager mat av? Ikke? Det er Nestlé. Lars, heter han. Hva med fisken da? Den er det fiskeoppdretter Stig Nidar Selvåg som står for og han leverer laks fra åpent hav utenfor Hitra i Nord-Norge. Og sånn er det over hele fjøla. Hvor kom den frosne fiskefileten du kjøpte i dag fra, sa du?
En slags konklusjon
Jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å peke fingre verken hit eller dit, jeg er ikke noen løpegutt må vite. Jeg har bare innsett at det kanskje kan være greit for mange travle småbarnsforeldre der ute å vite at barnemat på glass ikke nødvendigvis er anti-krist, men produkter laget av flinke folk med mange års erfaring og kjærlighet for sine produkter. Når jeg tenker meg om så fant de vel ikke hestekjøtt i barnemat, gjorde de? Neppe tilfeldig.
Og som tidligere nevnt så er det såpass strenge krav for å lage slik mat at jeg tror sjansen for at du noensinne finner mafiahest i barnemat er ekstremt liten. Et lite feilskjær og det er kroken på døra, for som sagt: Du kødder ikke med norske barn. Og det vet de.
“Okei, greit så skal jeg gi det en sjanse da, men hvordan smaker det?!” sier du?
Vel, min gode venn, det skal vi finne ut i neste uke, når Pappahjerte tar en meget uoffisiell smakstest av barnemat på glass. Gå ei glipp av det!
/high five!
/ jada masa, dette er teknisk sett reklame, men i utgangspunktet ønsker jeg bare å gi deg litt bedre hvilepuls ved kjøp av ferdigmat.
Barnemat på glass er sikkert bra det i en hektisk hverdag. Men hvor mye tid tar det egentlig å legge av litt potet, gulrot og fisk til poden før man krydrer maten til seg selv? Nestlé som blir brukt som eksempel i saken tester nok råvarene nøye. Men tror du de får eksterne folk inn for å teste, eller gjør de det selv? Jeg gjetter det siste! Og hva er greia med at mettet fett (meierismør) er usunt? Det har vi jo brukt i århundrer og ingen har tatt skade av det! Jeg ser ikke grunn til at produsentene skal bryte ned råvarene for å skille ut det mettede fettet for så å tilsette vegetabilsk fett (og når det ikke er spesifisert hvilket kan man jo nesten være garantert at det da er snakk om palmeolje.
Jeg lager maten til min unge lovende selv, og tar med på glass for å enten a) varme det i micro eller b) har med varmt vann på en liten termos for å varme den opp ved å spe den litt ut!
Jeg ser at barnemat på glass kan være en god venn i tidsklemma, men det er trist at du fremstiller det som nærmest utrygt å lage maten selv. Usterilt kjøkken? Ja, det er meningen at det skal være usterilt. Det er ikke uten grunn at man har gått ut og advart mot antibakterielle såper. Helt normal, god kjøkkenhygiene er mer enn bra nok.
Barnematprodusenter vil selvsagt selge produktene sine, men det er betenkelig at de fremstiller det som så veldig vanskelig å lage maten selv. Si meg, hva er egentlig best for poden av et glass med hovedsakelig grønnsaksmos og et par smuler fisk/kjøtt (ofte under 10%) eller en tallerken med like deler kjøtt, grønnsaker og stivelse?
Så lenge man sørger for et variert kosthold, med sunne, gode ingredienser, så holder det i massevis for de små. Du trenger ofte ikke lage egen barnemat engang, de kan stort sett spise maten vi voksne spiser.
Ingen tvil om at det tar kort tid å lage barnematen selv, men like fullt er det et marked for slikt. Jeg trenger vel ikke si mer enn: Omelett på kartong, frossen pizza, fast food generelt, ferdigkuttet salat etc.
Palmeolje kan da ikke være skadelig, det som høres så eksotisk og flott ut? 😛
Kjære deg, hva skjer? Du har vel ikke gått hen og lest bloggen min uten å tilsette minst to klyper salt først? Hvis du har tenkt til å lese mine blogginnlegg med lupe og attpåtil være hårsår, ja nei da går du en ublid fremtid i møte 😉
Hvis du leser teksten igjen og tenker på det mer som et kåseri enn formidling av fakta, så håper jeg du ser at jeg nok ikke legger så veldig mye i anklagen om at det norske kjøkken generelt sett er en bakteriebombe av dimensjoner.
Ja, jeg er enig i at vanlig mat som lages selv, enten man lager egen babymat eller lar barnet smake på voksenmaten helt sikkert er bedre enn å prakke på dem barnemat fra glass, men så var det ikke heller det som var meningen med teksten. Jeg ville bare trekke at det går an å ty til alternative løsninger, som barnemat på glass, om man ikke rekker å lage vanlig mat, uten at man skal ha dårlig samvittighet av den grunn. You dig?
Sånn, da var den saken forhåpentligvis ute av verden. Kom, la oss gå og røyke fredspipe.
Jeg har egentlig ikke noe i mot barnemat på glass, enkelt og rask og fiks og ferdig ikke sant? Men! (og det er jo alltid et men), guttungen er en skikkelig gulper og akkurat nå husker jeg ikke hva det er i nesten alle glassene men la oss bare si det sånn at det setter like sterke flekker som blåbærsyltetøy (bare i en oransje flatterende farge). Så jeg lager middager med grønnsaker, pasta eller kjøtt osv – to ganger i måneden og fryser ned i porsjoner, det er minst like lett (og veldig mye billigere) 🙂
Enig med deg her, det er veldig lurt å lage litt større porsjoner og fryse ned. Dette funker for øvrig med alt av middagsmat etc. Vi lager ofte en småfrekk grønnsakslasagne som vi først har til middag alle tre og deretter fryser vi ned restene i små porsjoner til pjokken 🙂
Da slipper man også å stå og lage mat utelukkende til barnet først og deretter til seg selv. Tid spart 😉
[…] på glass som et røddig alternativ når man ikke rekker å lage maten selv. Innlegget kan du lese HER. Men det jeg ikke tok for meg, er nesten det mest avgjørende, nemlig smaken. Så derfor skal jeg […]
Så enig med deg, takk og amen til det👍🏼👍🏼. Med en gutt som var superkresen til alt, og bare ville ha melk til han var 1!! Så var vi strålende takknemlig at han tok imot glass etter han nekta og spise alt hjemmelaga. Da er det godt å tenke på at dette faktisk er er godt alternativ😊. Også i en travel hverdag er det fint å kunne kjøre en lettere løsning med god samvittighet.
Jepp jepp, helt strålende, selv om man skulle tro man matet barna med spiker etter mammapolitiet å bedømme 😉