Og han lader.
Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.
Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.
Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.
Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.
Men tilbake til is.
En is hadde ikke vært feil nå.
Eller litt solkrem.
Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.
Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.
Aller helst til potetene blir modne.
Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.
Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.
For her ligger pappa.
Og han lader.
Perfect. Jeg hørte barne-tv-stemmen i hodet! 😀
Ligger du der ennå… ? 😉
Haha! Neida, våken nå. Nytt innlegg på vei 😀
Hehe, så bra 😀 Dessverre tilbake på tastaturet igjen nå, hehe 😉