Her en kveld satt Christina og jeg og pratet, da vi kom over en interessant tanke: Hva ville jeg likt og ikke likt ved meg selv hvis jeg var deg?

Så vi bestemte oss for å tenke litt over saken og skrive det ned. Selvfølgelig kunne vi presentert funnene våre for hverandre på en lapp, slik vanlige folk ville gjort, men siden vi begge er bloggere: Hvilken bedre måte å blottlegge sjela på enn å vise resultatet i hvert vårt blogginnlegg? 😀

Så her er min tekst om meg selv slik jeg tror jeg ville tenkt hvis jeg var Christina.

Pssst! Hennes tekst om seg selv kommer mot slutten 😉

Hvis jeg var deg..

… ville jeg irritert meg grønn over de lange dopausene. Jeg mener: Hva er det du driver med der inne? Spikker tregubber?! Hvis du er så desperat etter en man cave, så får du heller spørre om vi kan kjøpe båt igjen. Svaret er nei, forresten. Vi skal ikke kjøpe båt.

… ville jeg blitt utrolig lei av dårlig pappahumor. Som når jeg sier “Jeg løper en rask tur i dusjen” og du svarer: “Å jasså, jeg ville vel heller stått stille”. Det var litt morsomt én gang, men ikke to. Og definitivt ikke 58.

..ville jeg iblant stusset over om du er den eneste rette for meg. Jeg mener: 7 milliarder mennesker på jorda og jeg har fått meg en mann som ikke vet renta på lånet sitt? Det virker jo litt rart.

Drømmemannen.
 

… ville jeg irritert meg over at du av og til begynner å plystre midt i en samtale. Hvem er det som gjør sånt?? Med tiden ville jeg dog forstått at du ikke gjør det bevisst eller for å være frekk, det er bare hjernen din som veldig ofte drar på ferie.

… ville det frustrert meg at du alltid takker ja til nye ting uten tanke på konsekvenser. Du er positiv til alt som er nytt og kaster deg over det som en logrende valp, men så innser du at du allerede har 78 jern i ilden og må trekke deg fra det med halen mellom beina. Men jeg ville satt pris på optimismen 😉

… ville jeg tenkt at selv om du er ganske klønete og barnslig og uhandy og teit, så er du ganske mannete likevel. Du kan kanskje ikke skru sammen en bil, men du har sterke armer for en varm bamseklem. Og det er ganske fint, det også.

Ikke superhandy, men ganske sterk.
 

… ville jeg vært glad for at vi kan være uenige om mye, men at vi er helt enige om én ting: Barna er det viktigste i livet vårt akkurat nå. Ja vel, så blir det ikke så fryktelig mange turer til Dubai med venninnene, men som du ville sagt: “Som Åge Aleksandersen ville sagt: Lite biff og dyr champagne, men ka gjør no´ det?”

…ville jeg latt meg fascinere over at du til enhver tid kan sovne hvor som helst på under 60 sekunder.

Sovehjerte.
 

…ville det gjort meg frustrerende forbannet at du iblant har verdens verste timing. Som når jeg er stuptrøtt og utkjørt, og selv om jeg ser at du ser at det, klarer du likevel å lire av deg: – “Ja, så da har fattern tatt ut av oppvaskmaskinen og dratt over kjøkkenbenken. Ække ute etter bonuspoeng eller noe sånt, men eh… vi skulle ikke “lagt oss litt tidlig i kveld” hvis du skjønner hva jeg mener, ey? Ey?”
 

…ville jeg krevd at du slutter å bite negler. Pronto. Er du klar over hvor usexy det er? Jeg vil heller at du sleiker en bavian på tærne. Blærgh!

…ville jeg vært glad for at du er en jævel til å lukeparkere. Du er kanskje Norges dårligste på høyreregel, men lukeparkering, der er du god.
 

Og sist, men ikke minst:

Hvis jeg var deg

…ville jeg tenkt at det er mye ved deg som kanskje ikke står i den klassiske beskrivelsen av en drømmemann. Som dopausene, neglbitingen og pappahumoren, men det ville ikke brydd meg en drue.

For vi har det så bra som to mennesker kan ha det. Vi elsker og respekterer hverandre, og er enige om at barna er det viktigste i livene våre. Og jeg tenker at det er alt jeg hadde trengt for å kalle deg en drømmemann likevel. Det der med neglebitingen, til tross.

❤️🌷
 

OBS! Les også –> Christinas versjon: “Hvis jeg var Peter”