Jeg husker tiden før jeg fikk egne barn. Tiden da jeg baserte mine kunnskaper om foreldrerollen på mine fordommer for andre. Da jeg visste alt uten å egentlig vite en dritt. Tiden før “sykt barn”.
* Dette innlegget ble først postet for nøyaktig ett år siden, men deles igjen fordi det er akkurat like aktuelt i dag :o)
Tiden da jeg satt på jobb og undret når småbarnsforeldre var borte med “sykt barn” nok en gang. I etterkant skal jeg ærlig innrømme at jeg tenkte mitt. Så ofte kan ikke de hersens barna være syke, hva er det de folka driver med egentlig? Har de andre jobber? Har de egentlig et dobbeltliv og “sykt barn” er deres måte snike seg unna?
Tror de virkelig ikke at de vil bli oppdaget?! Ingen har så mye fravær uten at det blir lagt merke til. De folka er ferdig, bare vent og se..
På den tiden tenkte jeg at man hadde altfor mange sykedager per person, for hvem trenger vel så mange sykedager? Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage over nok en uke med syke barn og som sagt, jeg tenkte mitt.
Nå i etterkant tenker jeg mer sånn: Hvordan i all verden er det forventet at småbarnsforeldre skal klare å holde på en vanlig jobb uten flere sykedager? Hver eneste dag burde være en potensiell sykedag, så får man heller overtid og avspasering hvis man faktisk klarer å komme seg på jobb.
Eller, drit i sykedager: Hele foreldrepermisjonen burde egentlig bare vært et eneste langt strekke fra fødeavdelingen til russetiden. 18 år med sykedager, vær så god.
For nå, som du kanskje skjønner, har det gått i ett. Syk meg her og syk meg der. Den ene får det den andre har hatt, og når de endelig kommer tilbake i barnehagen, får de et oppsamlingsheat av det de har gått glipp av mens de var borte. Og sånn går no dagan.
Og på samme tid er man frisk som en fisk selv. Ikke at jeg skal klage over det altså, for jeg vet at det selvfølgelig er mest synd på barna. Men fasan heller: Det er dager da det har slått meg at det kunne vært fint å pådra seg ei litta snue og bare forkaste alt ansvar. Nekte å løfte en finger, bare gi totalt eff, bo i joggebuksa og se syv timer med Masha & Mishka i strekk.
Men det er sikkert ikke lov til å si høyt, så da får vi heller bite tenna sammen og ta ansvar. Så nå: Ned på kjøkkenet for å hente mer løk, her skal du motstand finne, du standhaftige hoste-fant!
/ God bedring til alle småbarnsforeldre og apekatter 😉
* Følg Hostehjerte på Facebook *
Hahahaha huff, føler så med dere! Bare her er det jeg som får alt som kryper og går mens mini knapt blir litt forkjølet 🤔🙈 håper det blir litt bedring etter skolestart 😅🤞
*hehe* Da jentungen her var i barnehage- og småskolealder slo det ikke feil – hun ble alltid syk noen dager i desember. Det var jo velkomment for min del med noen fridager akkurat da til å få vasket og ordnet litt til jul, men jeg var jo alltid redd for at noen på jobben skulle tro jeg bløffet – særlig siden det stadig gjentok seg!
Uff, det kan jeg forstå, spesielt med tanke på mine egne fordommer fra tiden før barn. “Jasså ja, Anne Berit syk igjen. Jøss, så tilfeldig da, akkurat nå midt i førjulstiden når man gjerne ligger litt bakpå med julegavehandling. Mhm… Jasså ja.. Sykt barn, du liksom” x-)
Altså, hvis ikke det blir bedre etter skolestart, flytter jeg ut i jungelen. Bare sitte der og gnage på røtter og nyte at barna er friske x-)