Etter over en uke i Spania hadde vi endelig begynt å bli akseptert av lokalbefolkningen, men så skjedde det katastrofale.
Det skjedde i går. Vi var på vei hjem fra nok en herlig dag på stranden. Tidligere på dagen hadde vi vært på et kjøpesenter og klart å bestille mat, kjøpe klær og betale uten å bli avslørt som turister. Språket gikk på brokete spansk, men vi klarte å fly under radaren.
Borte var alle de rare faktene fra forvirrede spanjoler som slo oppgitt ut med armene hver gang vi prøvde å ytre en glose. De forsto oss! De skjønte vel at vi ikke var spanske til beinet, men vi fikk for forsøket. Endelig var vi tatt inn i varmen! Men så skjedde det… Det som ikke skulle skje. Katastrofe.
Vi hadde pakket bilen full og var på vei hjem fra stranden. Satt og pratet og koste oss, gledet oss til middag og et lite bad i bassenget før kvelden. Vi humpet av gårde på den støvete grusveien som leder opp til hovedveien. Der skulle vi etter planen kjøre et par hundre meter før vi skulle vrenge av til siden og inn i landsbyen, der vi skulle blande oss inn i mengden. Bare en bil full av litt bleke spanjoler, ingenting å bry seg om.
Men den gang ei. For da jeg gasset på for å komme ut på hovedveien, hørte vi først et dunk. Så litt rasling, så litt knatring, et kans og enda flere dunk. Vi snudde oss rundt og da så vi det..
Først bakluka; den sto rett til værs. Bak bilen, perfekt dandert som hvite striper bak et fly: Et langt spor av strandleker, stoler, parasoller og baderinger. Jeg bråbremset, hoppet ut og løp tilbake. Da jeg kom til hjørnet av grusstien og hovedveien, så jeg at tingene våre lå strødd et godt stykke nedover grusveien også.
Jeg kastet meg rundt for å plukke opp baller og juicekartonger som lå strødd, da jeg hørte det. Stemmene. Først fra et spann syklister som kom susende forbi. De brølte noe uforståelig, før de lo rått og syklet videre. På den andre siden av veien, under markisen av et hus jeg trodde var forlatt, sto en gammel mann med hatt og ristet på hodet mens han humret og lo så hatt, sigar og skjortesnipper ristet.
Aldri har jeg følt meg mer som fisk på land. Enda godt vi reiser hjem imorgen 😉
Badeshorts, flip flops, singlet og en sti av badeleker… Hellå nårvey!
/ Den følelsen når du plutselig savner regn og brunost 😀
høres ut som en dag med litt uflaks.
Vil du ta turen innom meg å lese Å være Original det kommer ett nytt innlegg ganske snart .
En mørk Familie Hemmelighet som belyser ett tema som det er bak mange lukkede dører.
Ha en fin dag
Fra Sissel
😂😂😂
Men hell i uhell: et blogginnlegg som skrev seg sjæl 😉
Håper det går fint med dere, og at dere ikke har fått ødelagt ferien etter alle de negative kommentarene den siste tiden. Lykke til videre, husk at alt blir bedre når man får det litt på avstand. Lykke til videre.
Lider med deg! Men var det du som kjørte bilen? Du kan være veldig glad for at du ikke ble stoppet og politiet oppdaget at du kjørte rundt med flipflops. Det er nemlig strengt forbudt i Spania. (Av ganske naturlige årsaker, man forstår lett hvorfor). En saftig bot etter den kanossagangen hadde vært nok til å ta knekken på hvem som helst! 🙂
Dere fikk noe å le av etterpå da 🙂
Åh, det visste jeg ikke! Men takk for tips. Egentlig bare logisk når du sier det, for det er jo ganske kukete å kjøre med sandaler. Skal ikke gjenta seg, ei heller det med bagasjeluka 😉
Takk for det, Kari! Blitt litt ekstra å tenke på i ferien, hadde vel ikke helt regnet med den responsen på et så åpenbart humoristisk innlegg, men heldigvis får man ganske tykk hud som blogger i 2017 😉
Ferien har vært topp, kan ikke si jeg gleder meg til regnet hjemme, hehe. Ha en fin kveld!
Hei! Jeg vil anbefale dere å lese Isabell Raad sitt siste innlegg. Hun hadde noen gode poeng man kanskje kan ta med seg til neste humor innlegg 🙂
Altså… jeg har ikke ord. Jeg har rett og slett ikke ord. Takk for meg.
Beklager, det var ikke frekt ment det med Isabell sitt innlegg. Jeg likte bare det ene poenget hennes med at dere bloggere får så mye dritt uansett, så hvorfor henge ut “kollegaer”
Det var absolutt ikke slemt mot dere, og jeg syns det er synd at det kun er Christina som nå får dritt etter at haugevis av bloggere har kastet seg på toppløstrenden.
Haha nei beklager hvis jeg ordla meg litt feil der, tok det ikke som frekt ment fra din side, mener bare at jeg blir helt matt av etterspillet av dette innlegget. Christina sitt innlegg var utelukkende ment som velmenende parodi og på ingen måte noe frekt stikk mot Anna, men på reaksjonene å bedømme skulle man tro hun hadde prøvd å hugge hodet av henne. Jeg mener, et innlysende tullebilde, er det virkelig noe å stelle istand et rosetog for? Synes Isabell sitt innlegg ble toppen av kaka. Vel, i tillegg til kommentaren fra Tor da, haha!
Absolutt 🙂 Jeg håper ting roer seg for dere nå, virkelig. Jeg blir så nyskjerrig på sånne som Tor, lurer på hvordan de ser ut, hva de jobber med og ikke minst hvor det feilet i livet hans 😉
Det var litt uflaks det :/