Alle spørsmål fortjener et svar, så også dette.
Anonym skriver:
– “Du bruker også barna dine aktivt i reklameannonser ser jeg. I lys av debatten som har foregått i Aftenposten nå, så lurer jeg på hvordan du selv forsvarer dette? At du ikke viser ansiktene deres trenger du ikke bruke som argument. Synes du det er uproblematisk å utnytte dine egne barn i økonomisk hensikt?”
Jeg liker at du inviterer til en diskusjon med føringer på hva som er relevant og ikke. Spesielt når du sier at det ikke er relevant at jeg ikke viser ansiktene deres, når jeg ser det som det absolutt mest relevante punktet i debatten. Ansiktene utgjør jo hele forskjellen! En skulder er bare en skulder, et ansikt er noe mer personlig.
Men okei, ditt inngangsargument er for så vidt en god isbryter, for jeg synes debatten om bruk av barn i sosiale medier er både fornuftig og fordummende. Fornuftig på så måte at det er veldig bra at vi setter lys på det og sørger for at folk tenker seg godt om før de legger ut bilder og info om barna på nett.
Men så er den også fordummende i den forstand at den gjerne bærer preg av å være en heksejakt som grer alle over samme kam og lager syndebukker av samtlige foreldrebloggere. Bloggere generelt, egentlig.
For det er jo rimelig å anta at de aller fleste foreldrebloggere bryr seg mer om sine egne barns beste enn hva leserne gjør. Det finnes absolutt bloggere som fronter barna i langt større grad enn jeg selv ville vært komfortabel med, så at du velger å være kritisk til akkurat min bildebruk finner jeg litt overraskende. Da barna var yngre var jeg nok mer slepphendt med bildebruken, men etter hvert som de blir eldre er jeg blitt veldig bevisst på at deres liv ikke skal preges av min jobb.
Selvfølgelig dukker de opp fra tid til annen, men jeg vil ikke at deres rolle først og fremst skal være som barna til han derre bloggern. Derfor takker vi stort sett alltid nei til forespørsler fra tv og aviser der barna skal inkluderes. Mer og mer etter hvert som barna blir eldre. Dette gjør oss selvfølgelig langt mindre attraktive for en del samarbeidspartnere, men det er viktig for oss å kunne drifte bloggene med god samvittighet, nettopp med tanke på det du skriver.
Vi kan godt benytte barna som en naturlig del av blogghverdagen, men vi skal ikke utnytte dem. Det er en forskjell der. Men hvis du mener jeg utnytter barna, vel, så får vi bare være uenige. Ikke at jeg skal fraskrive meg ansvar altså, men etterhvert som barna har blitt eldre har jeg jobbet hardt med hvordan jeg kan fortsette å blogge om familien uten å utlevere og overeksponere dem.
Barna brukes mer som referanse-eksempler enn seg selv, og hvis du har fulgt bloggen en stund vil du f.eks se at de ikke lenger dukker opp i toppbildet og sjeldent med hele ansiktet. Men når det føles naturlig, bruker jeg bilder av barna, kommersielt eller ei, men vit at jeg tenker på og overveier dette hver eneste dag og klarerer all bildebruk med Christina.
Det er kjempefint at du viser omtanke, men hvis du mener at et bilde av en skulder og et bakhode er å utnytte barna, har vi veldig ulik forståelse av ordet. Jeg er tross alt en blogger, det er tross alt min familie, dette er tross alt min jobb, min lidenskap.
Det er ikke hverdagstekster om edderkopper på vinduet jeg lever av, det er reklame. Ingen reklame, ingen blogg. Og når jeg f.eks skal skrive om en ny middagsrett for barn, klær til barn etc ville det vært veldig rart å ikke inkludere barna. Men jeg gjør mitt aller ytterste for å ikke utnytte barna samtidig som jeg skal blidgjøre alle parter: leser, annonsør og selvfølgelig barna.
Og bare for å ha det på det rene: Bloggen er familiens levebrød. Jeg tjener ikke mine penger på denne bloggen, men familiens penger. Jeg er utrolig priviligert som kan leve av å skrive om familien og hvis det innebærer at barna må by på en skulder eller en tommel for et bilde av et sponset produkt, så tenker jeg at det er en helt grei byttehandel 🙂
/ God freddan!
P.S. Ønsker du kommentere svaret eller har noe annet du lurer på? Sleng igjen en kommentar.
Det siste avsnitte bekrefter bare alt spør du meg. Det er absolutt ikke et privilegia å leve av å utlevere familien din. Hva du gjør som voksen er en ting, men barna dine har ikke en valgmulighet, det er du som voksen som tar den avgjørelsen for dem. Byttehandel?? Ærlig talt!!!
Jeg synes absolutt ikke jeg utleverer familien min. Kan du fortelle meg hvor og når du har reagert på at jeg har utlevert barna til det punktet der det er uforsvarlig og fortjener den frekke tonen du svarer med her?
Jeg elsker å blogge og bruker mest familien som et gjenkjennelig eksempel på en helt vanlig familie, uten å lage karakterer av barna. Jeg er veldig konform med måten de blir inkludert og fremstilt på i denne bloggen.
Det er ikke så veldig forskjellig fra om jeg hadde jobbet som lærer eller sykepleier. Jeg gjør en jobb og lønna går til regninger og familien, akkurat som med deg. Bare at min jobb gjør at barna i en viss grad til tider blir inkludert i jobben. Hvis du mener jeg løser dette på feil måte, for all del, kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger.
Men kom ikke her og tro at du bryr deg mer om mine barn enn meg. Nei, barna har ikke den valgmuligheten og ja, jeg tar den for dem. Tro ikke det er en oppgave jeg tar lett på. Men det er akkurat det foreldreskap tidvis handler om, å ta beslutninger på vegne av barna.
Jeg kunne sikkert lagt ned bloggen og heller tatt meg jobb på en oljeplattform, men da ville jeg sett dem mindre i det daglige og vært en mer distansert far. Hadde det vært bedre enn at jeg i blant må låne en skulder til et bilde av et produkt? Kanskje for andre, ikke for meg.
Og hvis det ikke funker for deg, finnes det heldigvis mange andre bloggere du heller kan følge. God fredag!
Syns pappahjerte og konatil kjører en perfekt balansegang her. Jeg er blant de som nakkehårene reiser seg på når jeg ser barn blir “utnyttet” til fordel for bloggen. Dette er ikke en av de bloggene. (Etter min mening da).
Og til de som måtte mene noe annet, del gjerne fullt navn og instagram profil her da vel. For er du så hardnakka på at pappahjerte og frue bedriver utnytting av egne barn, så bør du jaggu kunne feie for egen dør.
Det vil dessverre alltid finnes folk der ute som er sjalue.
For det er nok det dette dreier seg om…
En eller annen som har en kjedelig 8-16 jobb,og ikke takler andres suksess…
Stå på 🙂 Både du og Christina gjør en super jobb.
Hah, det tør jeg ikke svare på. Da får jeg sikkert juling x-)
Men tusen takk og en stoooor highfive til deg 😀
Tusen takk for det! 🙂
/hiiiighfive!
Ja stusset faktisk litt over det en tid tilbake. Lenge siden jeg hadde sett ansiktene til dine sjarmtroll. Men nå forstår jeg greia:) Du og Christina virker som noen fantastiske foreldre som gjør alt det beste for deres barn. Stå på! Aldri slutt å blogg. Hilsen fast leser
Ja, jeg ville egentlig ikke gjøre noe poeng ut av det, men bare la overgangen gå flytende. Det har vært viktig for at jeg skal kunne fortsette å blogge om familien også nå som barna begynner å bli eldre 🙂
Men det var tøft å ta dem ut av toppbildet og bare stå igjen med mitt slitne fjes. Er liksom ikke samme schwungen over det, men et nødvendig grep for å kunne fortsette å blogge med god samvittighet 🙂
/ God helg!
Jeg er helt enig med Helene og Ida Sofie over her. Jeg syntes du gjør en super jobb med bloggen. Det er ganske mange foreldre der ute (som ikke er bloggere) som utleverer barna sine mye mer på sosiale medier en det pappahjertet gjør på bloggen sin. Du skriver fantastisk og jeg koser meg med innleggene dine hver dag. Highfive
Knallblogg uten tvil. Og det er ikke å utnytte barna du/dere driver med. Dere fremstiller familiesituasjoner alle kan kjenne seg igjen i og forstå. At dere har med barn/ deler av barn (hørtes litt makabert ut 😂) på bilder er jo helt normalt. Det er jo en pappa blogg. Ka da med barn i reklamefilmer eller på leverposteibokser.??? Skjønner ikke problemet denne damen har. Noen ønsker vel være vanskelige. Stå på dere 👍👍👍☀️
Det er forskjell på å utlevere og eksponere. For å si det sånn; jeg aner ikke hva barna heter, jeg vet ikke noe om alvorlige krangler mellom pappahjerte og konatil. Jeg vet ikke hvor barna er når de har barnevakt, jeg vet ikke hva yndlings pålegget deres er. Hvis pappahjerte hadde fortalt om de heftigste krangler og drevet krigføring med konatil på bloggen, eller fortalt om den forbanna naboen, samtidig som barna var levende reklameplakater, da hadde de begge mistet en fast leser.
Synes dere gjør en god jobb.. 👍😊
Åh dånebedippen.. hva man skal dytte nesa borti og ha en mening om..🤔
Å lese denne bloggen (og lignende blogger) er litt som å få en sniktitt i noens dagbok.. være flue på veggen.. se inn gjennom vinduet i hjemmet.. Det er noens liv, hverdag, tanker, drømmer og ønsker! Selvfølgelig er barna i familien en del av det – en stor del! Og jeg syns ikke pappahjertet overeksponerer barna her inne… som du sier: dette er familiens levebrød. I bytte mot en skulder her og et smil der har de en høyst tilstedeværende pappa i hverdagen – en pappa som kan leve av hobbyen og ha masse kvalitetstid med ungene sine — høres ut som en ganske bra deal for meg! 😁
Er rimelig sikker på at de fleste barn heller ville hatt det barna her har, enn 8-16 pappaer og mammaer som i hytt og pine legger ut bilder av de skarve 2 timene dagen gav av tid sammen med barna på Instagram og Facebook for likes og kommentarer…
Sjalusi er en kjip greie.. aller kjipest for de som vandrer rundt oss med det grønne lille monsteret i magen!
Blås i dem pappahjertet.. dere er en fantastisk familie og veldig heldige som har klart å jobbe dere til den situasjonen dere har i dag! Fortsett den gode jobben så får vi andre kan få fortsette å være flue på veggen i noe som ser ut til å være et fantastisk herlig tidvis normalt kaotisk og godt sted å vokse opp for to småtasser! 😙
Hilsen en nattevaktjobbende 8 barns mamma (for å ha mer tid med barna på ettermiddag og kveld) som fint kunne byttet nattejobben mot blogging dersom hun hadde hatt et snev av deres skribent talent 😔😁
Så bra at du tar debatten, og veldig bra at du skjermer barna dine fra bloggen mer en de fleste andre som lever av blogg idag. Jeg hadde ikke kjent igjen barna dine om jeg møtte dem på gaten. Jeg tror ingen voksne mennesker har et stort behov for å se barna på bloggen din, tvert imot så tror jeg mange har fått øynene opp for hvor skadelig enorm eksponert av barn på blogg KAN være. Vi vet ikke helt enda konsekvensene av utlevering på blogg, og enkelte barn vokser opp uten privatliv desverre, hva vil konsekvensen for dissa barna bli når de blir voksne? Jeg håper og tror at flere vil følge det gode eksempelet og la barna få ha sitt privatliv og sin barndom i fred. Ellers syns jeg balansegangen din er ok, samtidig som at jeg ikke er helt med på den at det er en byttehandel , håper den var litt humoristisk ment, barna deres har på ingen måte ansvar for at dere har mat på bordet og penger til å betale regningene deres…. Ha en fin dag 🙂
Utnytting av ungene deres? Det har ikke jeg sett noe til. Det jeg derimot ser er blogginnlegg som andre småbarnsforeldre kan relatere til. Og hente inspirasjon fra.
Jeg sier som en lenger oppe; dette er misunnelse – med mindre det kommer fra en av de særdeles politisk korrekte som ALDRI poster så mye som et hårstrå av sine barn på sosiale medier.
I mine øyne er ikke sosiale medier en stor stygg ulv, og behersker man mediet, så gjør man det. Og det synes jeg dere gjør. Keep up the good work
Lurer på hvorfor disse menneskene ikke har angrepet reklamebransjen som lager pampers reklamer for lenge siden. Er da vel en litten kid der også som ikke akkurat velger det selv :p Men lettere å gå på noe litt mindre mål først. Gå før man kan løpe and all that.
Nei men herregud, enkelte må tydeligvis bry seg med alt.
Personlig har jeg ALDRI fått intrykk av at Pappahjerte eller Konatil har frontet barna på en uforsvarlig måte, og det er en av grunnene til at det er de eneste to foreldrebloggene jeg gidder å lese. Ofte blir barn av foreldrebloggere til vandrende reklameplakater, og jeg synes ofte det kan bli litt mye (selv om det er helt opp til de), men jeg synes ikke det er tilfellet her! Barna blir ikke overeksponert på noen som helst måte, og det er aldri noen voldsomme utleveringer. Synes alt gjøres svært på en smakfull og respektfull måte.
Og når det gjelder å ta avgjørelser på barna sine vegne – ja selvfølgelig gjør man det! Alle foreldre gjør det, for små barn kan ikke bestemme alt selv – da hadde det vært det ultimate kaos! Det er de voksne som vet best, og opp til hver enkelt å gjøre det de mener er best for sitt barn. For det er jo det vi alle vil, det beste for barna våre. Også lurer jeg litt på om de som skriker høyest i kommentarfeltet hadde gått bort til en vilt fremmed på butikken og kritisert vedkommendes foreldrestil? Har svært vanskelig for å tro det 😉 Hadde noen prøvd det med meg hadde de fått så hatten passet i hvert fall!
Veldig gode poeng og absolutt ting vi tenker over hver eneste dag. Som pappablogger vet jeg hvilken hårfin balansegang jeg begir meg ut på hver eneste dag og jeg prøver å behandle det med største mulige respekt 🙂
Det med “byttehandel” var et sleivete ord ja 😉 Var mer et harselas med at jeg låner en skulder av dem, så får de mat på bordet tilbake.
La godt merke til at du sluttet å vise bilder av barna, men skjønte jo hvorfor. :o) Synd for de er jo aldeles nydelige, men du gjør det helt rette synes jeg. Selv er jeg sjeleglad for at internett ikke var som det er i dag den gangen for 18,5 år siden da min hjertesyke pode kom til verden… Jeg hadde vel ukritisk smørt alt utover. *rødmer* I dag vet jeg jo bedre og jeg har ikke lagt ut noen bilder uten å spørre ungene først nei.
Så fint at så mange passer på deg og andre bloggere. Det må føles godt å gjøre alt rett, sånn at man har mulighet til å klarer opp på en høy hest og være moralens vokter for andre. For min del (og da er jeg jo et menneske som feiler fra tid til annen 😇), så syns jeg det er utrolig trivelig å være flue på veggen i familien pappahjerte og konatil, og visst det at jeg er så nysgjerrig på å lese om deres liv, er med og bidrar til inntektene deres, så er det fint. Den dagen jeg begynner å irritere meg over denne bloggen (eller andre blogger), så tenker jeg at det er den dagen jeg slutter å lese bloggen. Men kanskje det er der problemet ligger, kombinasjonen nysgjerrig og moralsk vokter er en dårlig kombo.
Erre mulig. Skal vede ræva mi på at denne ” Hanne ” er en av de som bor på kvinneguiden og som leter med lupe etter ting de kan ta bloggere for. De er så opptatt av barna, men de tar ikke fem øre for å kritisere og diskutere bloggbarna på et diskusjonsforum. Hva er best for dette barnet når det vokser opp, se seg selv på foreldrenes blogg, eller lese al driten som blir skrevet om dem selv og familien på Rampelyset. Om de er så opptatt av barn, så start med å hjelpe barn som virkelig trenger hjelp, barn som lider osv. De fleste foreldre har nettvett, de tvinger ikke barna sine til noe og utnytter de ikke selv om de får noen bilder på nett. Så lenge norske lov sier at dette er foreldrenes ansvar, så må man stole på at foreldrene “stort sett”vet best for deres eget barn, tror foreldrene kjenner barnet sitt mer en disse damene som legger nesa sitt opp i alt bloggere gjør. Ta dere en bolle, nyt livet og tenk på hva dere beskylder andre for. God helg!
Så utrolig hyggelig å høre, Monica! 🙂
Det er ikke lett å gjøre alle til lags, spesielt ikke i 2017, men viktigst av alt er faktisk hensynet til barna. Kanskje går jeg over noens grenser, men jeg gjør virkelig mitt beste for å ikke utnytte dem på noen som helst måte. Det er liksom ikke til å unngå at de også dukker opp i reklame-innlegg, men da er jeg også ekstra påpasselig.
Men klart, når man åpner døra inn til hjemmet for rundt 10 000 mennesker om dagen vil jo noen alltids måtte henge seg opp i hybelkaninene. Misforstå meg rett, jeg synes det er fint at folk bryr seg om barna, men det går jo en fin grense mellom å bry seg og moralisering, slik du sier her 🙂
/ Ha en knallfin helg!
Tusen takk for det 🙂
For blogglesernes del hadde det selvfølgelig vært helt topp med hjertesmeltende bilder av barna til enhver tid, men det føles veldig riktig å skjerme dem så mye som mulig. Derfor kjøper jeg også endel illustrerende arkivbilder fra databaser for å få bilder som går til sakene, fremfor å bruke bilder av barna.
Så kan barna bidra med en skulder eller et halvt ansikt i blant, men de beste bildene fra ferien forblir privat og det føles godt i en blogghverdag hvor ikke så altfor mye er privat til tider 😉
/Ha en super helg!
Tuuusen takk for dette, Hanne Marit! <3
Det føles iblant som at folk tror vi bloggere er hodeløse idioter som kun bryr oss om penger og ikke tenker på barnas beste, men for mitt vedkommende føler jeg vel nesten motsatt, at jeg tar det ansvaret langt mer seriøst enn mange privatpersoner. For selv jeg som blogger kan bli litt tatt på senga over hva folk f.eks sender meg på snapchat. Javel, så er det ikke helt det samme når vi snakker om en kommersiell setting, men jeg får titt og ofte videoer av nakne barn på snapchat fra folk jeg virkelig ikke kjenner og det føles jo ikke helt riktig det heller.
Men uansett: Tusen takk for støtten. Godt å høre at det vi gjør kommer gjennom på en god måte 🙂
/ Gooooood freddan!
Nå er jo jeg veldig inhabil da, men: Hør hør! 😉
Tusen takk for det, Aina! Veldig godt å høre at du synes vi treffer balansen riktig 🙂
Selvfølgelig kan sosiale medier være en stor stygg ulv, men det er vel hva man gjør det til, men vi prøver å bruke det til å spre glede, inspirasjon og hverdagskjærlighet. Ulven kommer først i den timen mellom barnehagehenting og middag, haha!
/Goood hælj!
Skulle ønske folk engasjerte seg like mye på lignende felt, men som jeg synes er ennå verre. hvor mange konkurranser har det ikke vært opp gjennom, der foreldre skulle sende inn bilde av sine “hjerteknusere”? Og der man til og med skulle stemme på søtest unge? Eller alle de baby reklamene, der det er gøy å kle ut unger i voksenklær, med gangster musikk eller what not. Hvis ikke det å kle ut små unger som voksne og putte de i en reklamefilm på TV er å utnytte de, så veit ikke jeg.. Det gjør meg rett og slett uvel..
Jeg kjenner at jeg hadde ikke vært komfortable med det, selv om du som du sier skjermer de mer enn andre. Nå er jeg sånn som tenker at bilder på andre sosiale medier går under på det samme. Mange kritiserer bloggere men så poster de bilder av ungene på Facebook eller insta og da er du like langt tenker jeg.
Men nå går jo det under at vi har alle forskjellige måter for oppdragelse og alt funker ikke for alle. Men jeg vet at hadde det vært meg så hadde jeg ikke likt om mine foreldre hadde gjort det, og da skal ikke jeg heller gjøre det heller.
Det eneste i innlegget som ikke fikk helt mersmak for min del var at fordi dere lever av bloggen din så må barna gjøre sin del. Det synes jeg ikke noe om.
Tror egentlig ikke det finnes noe fasitsvar på denne problemstillingen. Alle må få gjøre det de føler for.
Synd at du avfeier en viktig debatt, da tenker jeg spesielt på i kommentarfeltet. Du “high fiver” de som syns det er tåpelig å fokusere på eksponering av barn i sosiale media, og hinter til at folk gjør det fordi de er sjalu på at du lever av dette. Det er en viktig debatt!
Nå har jeg ikke inntrykk av at hverken du eller kona di har en problematisk eksponering av barna deres og det er veldig fint at både ansikt og navn i stor grad holdes borte fra bloggen. Men når du himler med øynene sammen med store deler av kommentarfeltet av at noen faktisk stiller spørsmål om dette gjør jo bare at det er vanskeligere å sette fokus på temaet på generelt nivå – og det trengs! Det er hodeløst hva enkelte bloggere deler fra barns privatliv.
Og jeg er ikke sjalu. Jeg skulle ønske sjalu-kortet kunne forsvinne fra debatter, da det er frustrerende at all kritikk skal avskrives med “du er bare sjalu”
Jeg syns du har en god balansegang. Bloggen din og bildebruken er personlig, men ikke privat – stor forskjell på det. Jeg jobber som sykepleier og når jeg er på jobb må jeg ofte være personlig (og selvfølgelig alltid profesjonell) både i møte med pasienter og pårørende, men jeg er aldri privat. Dette innebærer at man må dele av seg selv, men ikke alt – og det er jo nettopp det du gjør, deler noe men langt i fra alt. Og det er som du sier, ville vært snodig å reklamere for solkrem til barn og slengt med ett bilde av svigers på stranda! Fortsett den gode jobben du gjør! 🙂
Jeg har selv en tante som legger ut ALT fetteren min (som er ganske mye yngre enn meg) gjør og sier. Det deles bilder fra legevakt, bilder og videoer når han slår seg vrang osv, osv. Virker som det er veldig viktig for henne å eksponere seg selv og han. Hun er riktignok ikke fulgt av like mange som deg og kona til, men synes fortsatt synd på fetteren min som blir utlevert på denne måten.
Jeg tror ikke folk er sjalu på bloggetilværelsen deres. Jeg tror bare de liker å dømme. Jeg har ingen barn (ennå), men har lagt merke til at med en gang et par får barn, så dukker det opp et stort sett av uskrevne regler man må/tvinges til å forholde seg til. Og nåde de som velger annerledes. Da er det dømming på høyt nivå, særlig om du er en offentlig person.
Når det er sagt, så tar alle foreldre valg på vegne av barna sine, og deres fremstår gjennomtenkt. Tror ikke alle foreldre som poster bilder i hytt og pine på sosiale medier kan si det samme. Selv om det er færre som ser det. Vi jubler for Marcus og Martinus, barn i norske talenter, reklamefilmer og tv-serier. Hvorfor er det stuerent? Mens eksponering på blogg moralsk forkastelig? Dobbelmoral!
Først vil jeg vare si at det er en bra blogg. Jeg følger ikke med daglig men ganske så ofte finner jeg meg selv i å lese bloggen din.
Nå vil jeg bare si at det ikke bare er bilder som kan være sjenerende for barna når de blir store. Det er også historier. Bilder sv ansikter gjør jo at “alle” kan kjenne igjen barna og ved å fjerne dette, har du jo fjerne en stor mengde. Men det hindrer ikke alle i din og dine barns omgangskrets i å vite hvem de er og hvem du er. Når de begynner på ungdomsskolen så vil det være sikkert at noen vet og finner og leser…
Nå står det ikke annet her enn historier som kan ha skjedd hjemme hos hvem som helst, men de fleste slike historier blir ikke fortalt til han du ikke liker i klassen, eller han som ikke liker deg…
Ikke sikkert at bloggen blir liggende så lenge (blir de slettet etterhvert?), og det var egentlig ikke meningen å være kritisk, for jeg ser at det dere blogger er gjennomtenkt. Men dette innlegget ble mest om bilder og det er viktig å tenke på selve teksten også.
Dere gjør det helt rett👏🏻 Flott balansegang og tar hensyn til barna! Firtsett med det å skit i resten 🍦😄
Til deg her oppi som sier du ikke likte han sa at barna må ta sin del når det er til familien. Du går vel på jobb for p tjene penger å bruke på barna dine? Tak over hodet, moddag på bordet?
Det gjør vi fleste, han blogger å lever av å skrive en blogg om sitt live. Derunder hans barn. Vi har faktisk ingen rett til å si hva han skal skal ikke. Hva med favebook? Alle legegr ut feriebilder å annet fjas der hele tiden. Skriver hva alle gjør til hver tid. Det er verre en p skrive blogg.
Håper virkelig ikle dere tar dere nær av disse folka. Dette er så absurd at man skulle tro dem enten er født med ræ… full av penger eller sjalusi.
Hallois!
Helt enig i at dette er en kjempeviktig debatt og jeg vil vel heller si at jeg oppfordrer til den enn å avfeie den ved å skrive dette innlegget. Jeg har aldri spilt sjalusi-kortet og synes det ville vært rart om jeg gjør det, da det ville implisert at jeg mener mitt liv som blogger er bedre enn andres, noe jeg virkelig ikke mener. Jeg mener derimot at det iblant kan virke som at folk har uløste problemer i sitt eget liv og lar frustrasjonen gå utover bloggere og andre kjente medieprofiler. Jeg har blant annet fått veldig surmaga mailer før som jeg har svart med en hyggelig tone, og fått beklagende svar tilbake da det viser seg at vedkommende akkurat sto midt oppi en skilsmisse e.l.
Helt enig med deg at det er hodeløst hva noen bloggere deler fra deres barns privatliv, men jeg synes det er greit at jeg er litt forsiktig i mine uttalelser om sånt. Jeg himler derimot med øynene når noen f.eks henger seg helt opp i bruken av ordet “byttehandel” og later til å tolke ordet i verste mulige mening bare fordi. Det er mulig jeg er litt yrkesskadet som blogger, for jeg har f.eks fått en veldig hissig mail i forbindelse med et hyggelig innlegg jeg skrev om at vi hadde vært ute i solen med barna hele dagen. Vedkommende hadde en venninne med hudkreft og synes det var helt hårreisende at jeg kunne skrive så jovialt om å være ute i solen. Sånne ting blir man etter hvert litt oppgitt over, altså at noen bruker enhver anledning til å tolke det man skriver på verst tenkelig måte. Hvis du skjønner hva jeg mener 🙂
Men jeg ser poenget ditt, det er helt Johnny av meg å åpne for en slik debatt hvis jeg bare ler av de som er uenig med meg, så det skal jeg være ekstra påpasselig med fremover 🙂
Og forresten, det med high fives er vel mest noe jeg slenger på for kommentarer som gjør meg i godt humør. Sjelden man ser partiledere highfive hverandre etter en debatt, haha! Men skal prøve å vekte disse bedre også.
Takk for fine innspill!
/highfive!
Ønsker bare å gi en støttende kommentar til måten du og kona di (praktisk å endelig Linné titelere henne riktig 😉 drifter bloggene deres. Måten dere tar bilder på, som veldig godt illustrerer situasjoner og poenger, men som kunne vært av hvem som helst. Måten dere formulerer tekster på, og aller mest hva bloggene deres handler om; jeg føler ikke at jeg leser om hverdagen til bloggerbarn, men om hverdagen, livet og følelsene til et sett foreldre. Du skjønner hvor jeg mener forskjellen er? Flott jobb gjør dere i allefall, og godt å lese her at valgene er veloverveide 🙂
Hør hør! 🙂
Oj, for et utrolig godt poeng, dette med forskjellen på personlig og privat. Det har jeg faktisk aldri tenkt over, men det er jo et kjempeviktig skille! Takk for at du poengerte det 🙂 🙂
Det er faktisk et kjempepoeng! Hvorfor er det ingen som går foreldrene til M&M i sømmene? Det skal jeg i hvert fall, haha! Men takk, vi prøver så godt vi kan å treffe den hårfine balansen så godt vi kan. Noen ganger bommer vi sikkert litt, men jeg føler vi blir flinkere og mer forsiktig for hver dag som går 🙂
Jeg tror heller ikke folk er sjalu på bloggtilværelsen, det burde de i hvert fall ikke være. Det høres kanskje glamorøst ut, men jeg har aldri vært så stresset, overarbeidet og sliten som etter at jeg begynte å blogge, haha!
Thumbs up!
Tusen takk for et veldig godt poeng, og vi tenker minst like mye over tekst som bilder. For som du sier, tekst kan være minst like skummelt som bilder. Derfor er vi veldig forsiktig med hva vi deler av historier fra hverdagen og sensurerer stort sett alt som går fra å være personlig til privat.
Som et eksempel er jeg jo veldig glad i barnas gullkorn og elsker å skrive om gullkorn fra barna, men jeg har bare gjort dette et fåtall ganger til nå og kommer nok til å gjøre veldig lite av det fremover, nettopp på grunn av dette. Som bloggmateriale er det rent gull, men for barnas del kan det fort bli kleint ved at f.eks de i barnehagen/skogen refererer til historiene e.l.
Så takk for at du tok med det midt oppi denne bildedebatten, for tekst er kanskje minst like viktig.
/Ha en makaløs helg!
Det ironiske er at jeg deler nesten ingenting av barna på min private facebook 🙂
Jeg skjønner at det kan være lett for folk å tro at denne bloggen bare er min greie og at penger jeg ev. tjener på den tilfaller meg, og i så fall kan man jo faktisk snakke om å utnytte barna, men som du sier: Det er faktisk bare en helt vanlig jobb. Okei, litt uvanlig da, men en jobb okke som 🙂
Takk! 😀
/highfive back at cha
Tusen takk for det! Og skjønner godt hva du mener. Som Linda skriver om i kommentarfeltet her, så er det en stor forskjell på privat og personlig. Vi kan godt være privat om oss foreldrene, men ønsker å være personlig eller gjenkjennelig med barna. Men den balansegangen der er ikke så lett alltid. Da er det godt vi har hverandre til å lese korrektur og godkjenne bilder 🙂 Og lesere som sier fra hvis vi krysser grensa, hehe.
Kom jeg med skrekk og gru å tenke på den episoden der jeg skrev “barnehagetante”. Fy fasan for et baluba det ble, haha! Men så kom det noe godt ut av det til slutt da 🙂 Sorry, digresjon.
/highfive!
Jeg bruker også eksempel fra eget liv daglig i min egen jobb, både for å kunne bekrefte at ingen er perfekte (ikke en gang de som er utdannede pedagoger) og for å gi eksempler på hvordan ting kan gjøres annerledes. Og jeg jobber i barneverntjenesten. Det jeg vil fren til er at du er utrolig inspirerende, og når jeg oppmuntrer folk til å ta cos f.eks. bruker jeg deg som eksempel!
Jeg digger dere, og dere gjør en forskjell ved å ha den jobben dere har.
Hei😄 Noen tror alltid de vet best, du og kona di hsr fantastiske blogger begge to. Ser mange bloggere dom legger ut flere bilder av barna sine hver eneste dag. Sjalusien lenge leve sier j bare, tenk så heldige dere er som er tilstede for barna deres hver ettermiddag, kvelder, helger i forhold til alle som jobber turnus😄 Stå på videre, dere er FANTASTISKE begge to med artige blogger og herlige barn👍 God helg til dere☀️☀️☀️☀️
Har ALDRI kommet på tanken om at verken du eller Christina fremstiller barna på dårlig vis/eller utnytter dem. Hva i huleste får folk til å komme på slikt? Blir en smule provosert!! Blandt ALLE bloggere som finnes der ute i dag må dere være de mest liberale, skånsome og ærligste som finnes!!! keep up the good work 👌🏻☺️
Både du og Christina gjør en god jobb!! Det er alltid noen som må kritisere!
Syns du er kjempeflink jeg! har fulgt deg noen år nå og kan ikke engang navna på barna dine uten å tenke litt, de er jo Plutten og Fersken 🙊😍 mulig bare jeg som har hengt meg opp i det da, men syns du løser hele situasjonen med blogg og barn/familie utrolig bra! Kan umulig være lett å løse alle disse problemene når det ikke er noen fasit/blogghåndbok 🤔 Jeg håper hvertfall du fortsetter akkurat som nå i mange år til 😁👏
Herlighet for ein idiotisk ting å henga seg opp i! Elske bloggen din og syns ikkje du gjer noko gale i forhold te ungane dine på nett. Da fins langt, langt verre!!! Enkelte takle ikkje andres suksess nei……
It’s all love!
Jeg syns du og kona gjør en god jobb med å skjerme barna samtidig som du skriver om de. Dere er flinke til å skrive personlige innlegg, men ikke utleverende. Dere tenker over bildebruken både her på bloggen, instagram og snapschat.
Ser det er noen som skriver at alle på kvinneguiden er ute etter å “ta” bloggere, det stemmer like mye som at alle bloggerne utleverer barna sine 😛
Jeg elsker bildene deres, de forteller leserne akkurat det man trenger å vite i forhold til tekst i innlegget. Kjør på;) God helg til dere.
Synes dere begge to gjør en veldig god jobb med å skjerme barna fra bloggen. Jeg har ikke lagt merke til at barna er borte fra headeren før jeg leste det i dette kommentarfeltet, hehe 🙂 Så bra at det er økende bevissthet rundt utlevering av barn på nettet!
Haters gonna hate.
Hei, veldig positiv til at barn ikke skal bli “brukt” på nett. Og at du faktisk forteller at du er selv blitt mer varsom på området.
Har selv gjort tiltak på området, og håper flere vil slenge seg med. Det er vi som er voksen som må ta valget, men da gå i oss selv. Vet jeg ikke ville satt pris på det om min mor tilbake i tiden hadde oppdateringer om når jeg hadde diaré, eller har vært innlagt på sykehus, og andre ting som ingen har interesse av å vite.
Mulig det bare blir flisespikkeri og synsing fra min side men, syns det blir litt feil i et innlegg om dette tema, å bruke et bilde av et lite barn.
Men konstruktiv kritikk til side, fantastisk blogg, skulle ønske det var min jobb! Ha en fin søndag, hilsen fast leser av din og fruen sin blogg!
Tusen takk for det! Det er ikke noe jeg har gått ut med, men jobbet med i det skjulte 😉 Selv om bloggen egentlig handler om dem, synes jeg ikke de skal utleveres og frontes av den grunn. Tok meg litt tid å innse, så før var det nok mer bilder og info om dem, men de blir sakte men sikkert gjort mer anonyme 🙂
Takk for svar. Det var jeg som kom med spørsmålet til deg i første omgang.
Det første som egentlig slår meg ved å lese dine og spesielt andre leseres svar, er at dette debatten sannsynligvis er noe prematur. Vi er fortsatt på “haters gonna hate” og vi som stiller kritiske spørsmål er enten bitre KG-kjærringer eller sjalu 8-16arbeidere med et kjedelig liv.
Det tar litt piffen fra meg må jeg innrømme. Men nå har jo ivertfall du tatt deg tid til å komme med reflekterte tilbakemeldinger, og det var derfor jeg spurte akkurat deg også. Navnet ditt ble nevnt i debatten om Fotballfrue og bruk av barn i reklame. Var noen som lurte på hvorfor du ikke fikk noe særlig kritikk da du også bruker barna i reklame, og da ble jeg nysgjerrig på hvorfor. Er ingen fast leser, men har jo vært innom bloggen din flere ganger.
Jeg synes ikke det blir riktig å sammenligne bloggerbarna med f.eks Pampersbarna. De VET vi jo overhode ingenting om. Ikke hvilken nasjonalitet de har en gang.
Problematikken rundt det å lage seg et levebrød basert på foreldrerollen er jo fordi man inviterer leserne inn i sitt “private hjem”. Vi blir med på Tacofredag og søndagsmorgener. Barnas private sfære er til salgs.
Nå er du langt i fra værstingen i dette “gamet”, og det er flott at du har tatt grep om hva du deler av bilder og tekst.
Jeg er verken sjalu eller bitter eller litt opp i en skillsmisse, men jeg er samfunnsengasjert og med tre egne barn som er på vei inn i fremtiden så synes jeg det er min plikt å sette spørsmålstegn rundt hvordan man opptrer og bruker SOME.
Du har definitivt et skrivetalent og at folk har glede av tekstene dine har jeg ikke problemer med å forstå. Jeg synes jo det er fasinerende at det faktisk går an å leve av dette her, men det er jo her reklamespørsmålet kommer inn. Uten annonsører hadde det vel blitt vanskelig.og det er vel ikke sånn at det ikke finnes noen mellomting mellom oljeplattform og blogging? Uansett høres det jo absolutt ikke ut som noen drømmesituasjon å være stresset, sliten og overarbeidet for å kunne leve av hobbyen sin.
Nei, det er ingen fasit på dette – men jeg synes det bør være rom for å kunne diskutere på et saklig nivå.
Det er flott at det endelig har blitt satt søkelys på barnas rettigheter, og at foreldre ikke skal kunne sitte med feit bankkonto i bytte med at barna blir fratatt sin digitale identitet.
Og bare for at det ikke er NOEN som helst tvil: Jeg stortrives i min 8-16 jobb, og synes det er et privilegium å kunne skille på jobb og hjem.