Kan vi få sjokolademelk?
Pappa?
Jeg trenger en klut!
Kan vi få sanasol?
Jeg vil ha prim!
Pappaaaa?
Klut!
Is?
Pappa, jeg er fæææærdiiiii!
Og jeg som hadde sett frem til en rolig frokost i ro og mak. Et rundstykke som knaser, en kaffekopp som slurper, en avis som blafrer. Ikke stort mer, men selvfølgelig blir det motsatt. Et maraton mellom bord og kjøkken og do og gulv. Hente ditt, plukke opp datt, vaske hender, hente kluter også videre også videre.
Og etter 20 minutter var hodet fullt av kok. Kan jeg ikke bare få 10 sekunder til å spise i fred?! Ett minutt uten pappa, pappa, pappa og ting som går i bakken?
Men så, plutselig… Stille.
Barna var ferdig og løp ut i stua. Helt stille. Jeg så på Christina og der satt vi plutselig. Med et mylder av pålegg, smuler og rot rundt oss, men fortsatt helt stille. Og det slo meg: Dette er sånn det kommer til å bli. Når barna flytter ut og alt som står igjen er oss to. Når ingen kluter hentes og sjokolademelka står trygt i hylla. Da er det bare dette. Stillhet og et ryddig bord.
Og det slo meg: Jeg kommer til å savne dette så sinnssykt. Når alt er bare stille og ingenting går i bakken. Er det lov å si at man gruer seg?
Om ikke annet er det en fin tanke å ta med seg inn i helgen, for i morgen er det på´n igjen med brutte forventninger og en frokost som et russetreff. Men da skal jeg nyte hvert sekund av det. Hvert sekund så lenge det varer.
/ God laurdag! Ü
* Følg Frokosthjerte på Facebook *
Vet du: når du kommer dit, så kommer det til å gå helt fint. Stille, ja, men helt som det skal være. Her flytta de to eldste ut samme helg. Tilbake satt vi gamlingan sammen yngstejenta som er den roligste av de alle tre. Litt uvant i starten og kjempekoselig når vi alle er samla i ferier, men hverdagen med tre i huset er kjempefin. Tror vi skal takle det helt fint når tredjemann også flytter. 😊
Tykkjer du skal halde fram å skrive på nynorsk, eg! God laurdag til deg òg 🙂
Nyt kaoset nå, og nyt stillheten når den tiden kommer. Begge deler er veldig bra 😃 Koste meg max med små barn og alt som følger med det. Nå syns jeg det er deilig med store barn som har flyttet ut😝 Men elsker at de kommer hit flere ganger i uka 👏🏼🙌🏼👏🏼
Er vel litt som skal skje mellom den småbarnstiden og de vokser ut?? 😃
Har tenkt på det selv. For når de har flyttet ut, da er det ingen vei tilbake. Vi kan ikke låne en dag fra før. Kommer nok til å savne kaoset jeg også, uansett hvor frustrert jeg blir. For kaoset, det er livet! Herlig innlegg, Peter!
Dette fikk meg til å tenke på en sang:
https://m.youtube.com/watch?v=a6qw78jPL_g
😊😍
Haha, ja vi satser på det. Hvis de trenger så mye hjelp når de bikker 14, har vi gjort noe alvorlig galt, haha!
Ah, takk for det, Hege. Godt å høre 😀
Hmmm… Eg kan jo freiste? Haha, nei dæven, det hadde gått bajs.
Vel støy er å foretrekke fremfor å oppleve plutselig stillhet fulgt av lyden “ååååh” i det øyeblikket du har inntatt “tronen” og ikke kan gå derfra.
Hahahaha!! True dat 😀
Ja, den tid den sorg. Alle er forskjellige. Når jeg flyttet ut hjemmenfra som nr 2 av 3 gråt mamma lenge og mange ganger. Det gjorde hun når første mann flyttet ut også, å hun gruer seg veldig til sistemann skal flytte ut som skjer vert øyeblikk. I mens noen av eller de fleste foreldrene til veninner gleder seg veldig til ungene flytter ut, å kan ikke vente med å få dem ut av huset. Folk er forskjellige 🙂
Jeg er i samme situasjon. Har to gutter, 4 og 6 år. Og jeg blir gal. Så her gleder jeg meg til de flytter ut, men i mellomtiden prøver jeg å skape gode minner fra mens de er små. For de er jo virkelig noen helt fantastiske små mennesker. Jeg bare sliter med å huske det til tider..
Hahaha, I know. Noen dager tenker man bare at man gleder seg til de legger seg for kvelden, men så går det bare en halvtime etter de har sovnet før man får kjempedårlig samvittighet og savner dem intenst 😀