hits

Livet uten Snapchat

08.01.2017 - 21:49 14 kommentarer

For nøyaktig én måned siden logget jeg av Snapchat. Men hvordan har det egentlig gått?

 

 

I dag skjedde det igjen, på søndagstur med familien. Ikke noe stort, bare en tur opp på kirkegården, litt rundt omkring og hjem igjen. Men en søndagstur, okke som.

Så skjer det plutselig noe, det kan være noe artig eller fint. Plutten som sklir på isen, solen som treffer kirkespiret, solnedgangen mot trærne eller Teo som breakdancer i gresset. Og jeg tar meg i å tenke: "Åh, dette må jeg legge på Snapchat!". Men så, halvsekundet senere, slår det meg: Ja, sant det, jeg har jo ikke Snapchat lenger. Og det er så deilig!

Jeg tar fortsatt massevis av bilder, enten for meg selv eller bloggen. Den er jo tross alt en stor del av meg, men om jeg tar bilder på tur så er det fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og det er en stor forskjell. På slutten av denne teksten følger et lite knippe bilder fra søndagsturen i dag. Tatt fordi jeg så noe artig eller fint, ikke for å holde storyen levende.

Mange har skrevet at det gjelder å finne en gylden middelvei, men å sende et par snaps til venner og familie, er noe ganske annet enn å holde en story gående for 11 000 følgere. Ikke at jeg klager, det bare ble for mye. For mye tid med trynet i telefonen. Jeg begynte å minne meg om en mann jeg så på en juletrefest en gang.

Han var så opptatt med å filme barna sine som danset rundt juletreet, at han selv gikk glipp av alt. Det virket viktig for ham, men han danset ikke et eneste trinn eller sang en eneste trall. Bare sto der og filmet mens barna måtte finne andre voksenhender å holde i. Trist.

Sånn føles Snapchat iblant. At man blir så opptatt av å dele øyeblikket med andre, at man ødelegger øyeblikket for seg selv og de man egentlig deler det med.

Som blogger er jeg jo ganske vant til å dele mye av hverdagen, men med Snapchat føltes ingenting lenger privat. Alt ble liksom et potensielt bilde til storyen, og for hvert bilde følger flere minutter med apatisk mobiltryne for å finne passende tekst og filter. Gjerne midt i middagen. Eller sammen med venner. Eller på søndagstur med barna.

Og det var vel først i dag det slo meg hvor lite jeg savner det, og hvor utrolig deilig det er å slippe. Ikke tenke på filter, tekster, tilbakemeldinger eller likes. Bare nyte øyeblikket for øyeblikkets skyld. Som en dansende mann rundt julegrana.

 

Bilder fra søndagsturen i dag. Fordi jeg vil, ikke fordi jeg må :-)

 

 

 

 

/ God søndag, med eller uten Snapchat :-)

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

14 kommentarer

RetroTrond

08.01.2017 kl.22:19

Selv bruker jeg Snap og Insta veldig lite i forhold til mange andre. Det er lissom ikke første pri rett og slett. Men igjen er jeg dårlig til å ta bilder generelt...

Berit

08.01.2017 kl.22:34

For et utrolig nydelig bilde av teo😍

Pappahjerte

09.01.2017 kl.22:55

Tusen takk for det, han er en liten fining han der :-D

Charlie

08.01.2017 kl.23:07

Herlige bilder og en herlig instilling- selv om jeg savner fjesene deres litt på snapchat :P

Har ikke logget av snapchat selv, men har tatt det mer med ro, føler ikke for å dele absolutt alt hele tiden og passer på å nyte de øyeblikkene du nevner, enten det er tanteungene mine som kommer med gullkorn eller latter, eller det nydelige fyrverkeriet som var på nyttårsaften- "live in the moment" - og ikke "look at the moment after its gone" ;)

Men siden dere ikke er på snappern lengre er det jammen flaks at jeg får se dere igjen om halvannen uke på Vixen <3 =D whoop whooooop!

Pappahjerte

09.01.2017 kl.22:55

Du kommer?! YES!! :-D Vi var bekymra for at du ikke kom til å ta turen, etter den sinnssyke beslutningen om å ikke sende deg til finalen, men hipp hurra og tjodelidoooo, da sees vi jo allikavæl :-D Det gledes!
/highfive!

Kristin Sneeggen

08.01.2017 kl.23:58

Forstår deg veldig godt angående Snapchat ja! Jeg tenker at en dag jeg ikke har lagt ut noe på Snap er en bra dag :-)

Også veldig gøy det du sa om han på juletrefest, fordi nå skal jeg fortelle deg en morsom historie. I 1992 skulle jeg døpes, og da var faren min så opptatt av å filme hele seansen at når jeg ble døpt så det ut som at storebroren min på ni år var faren min! Og det som er enda morsommere er at jeg aldri har fått sett filmen! Dette ble pappa mobbet for hele oppveksten min, og jeg syns egentlig litt synd på de barna i dag som vokser opp med foreldre som har øynene klistret til telefonen istedet for å være tilstede i øyeblikket!

Heidi

09.01.2017 kl.00:38

Tusen takk for påminnelsen. Så viktig. Så sanne ord. Alle burde lese dette.

Nienna

09.01.2017 kl.09:48

Når du legger vekk mobilen... og skjønner at livet går videre, bare litt mer levende. #denfølelsen :)

Pappahjerte

09.01.2017 kl.12:12

Aaah yes. Akkurat sånn :-D

Maja

09.01.2017 kl.12:15

Er det et bevisst valg at du ikke lengre legger ut bilder av barna dine?

L

09.01.2017 kl.20:30

Leste et sted at dagens unger kommer til å huske med av barndommen sin fordi den er dokumentert så til de grader med bilder o.l.

Men, det som samtidig skjer er at dagens foreldre husker mindre av ungenes barndom fordi vi er så lite til stede i øyeblikket og når vi er til stede er vi der bak en skjerm...

Helene Brostigen

13.01.2017 kl.12:43

Hei, jeg fjerna snapchat fra tlf min for et par dager siden, det ble liksom feil fokus at alt måtte dokumenteres gjennom snapchat. Det ble for mye for meg og, men koselig å se at dere koser dere på tur med å være tilstede her og nå :)

Pappahjerte

14.01.2017 kl.11:20

Ser man det! Godt å høre at man kan være en trendsetter, haha! Kos deg med den nye fritiden og mindre vondt i nakken M-)
/godhelg!

Helene Brostigen

14.01.2017 kl.14:25

Savner den fortsatt ikke, men tar meg selv i å tenke at de jeg hadde mer kontakt med på snapchat, de må jeg nå jobbe litt mer å få tak i nå :) Det skal jeg, og jeg var også imponert over at du visste at jeg hadde vondt i nakken :) god helg.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere