hits

Om lussekatter og bæsjeklatter

13.12.2016 - 11:36 2 kommentarer

Trikset med gode tradisjoner er å starte med lave forventninger :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er rart det der med barndomsminner og tradisjoner. For jeg tenker alltid at ting vi finner på med barna umiddelbart kommer til å falle i smak og bli en tradisjon over natta. Men ofte blir det ikke som pappa forventer. Barna er bare sånn middels interessert og gir kanskje ikke den responsen man hadde sett for seg.

Og det er selvfølgelig greit, men man kan jo ikke gi seg av den grunn. Trikset er å holde på tradisjonen og gjenta den igjen. Og igjen, helt til det blir en tradisjon. For er det ikke det tradisjoner er da - gode minner gjentatt over tid og arvet videre? Så har man jo ingen garanti for at alle tradisjonene vil sitte, kanskje vil de aldri bli glad i det du liker, men man kan jo ikke gi seg på første forsøk. Trikset er å ha lave forventninger, for det kan ta tid å bygge opp gode tradisjoner.

Slik som i dag.

Jeg hadde stått opp tidlig for å få med meg en av mine viktigste tradisjoner fra min barndoms jul: Luciamorgen. Stå opp tidlig for å se på svenske barnekor synge dagen inn på tv, mens man spiser lussekatter og drikker kakao med krem. I mitt hode har jeg alltid elsket det, men kanskje ikke? Kanskje jeg synes lussekatter smakte rart og heller ville sove de første årene? Men med tider og stunder, ble det noe av det kjæreste jeg har. Sitte benket klokken null syv null null med søvnrusk i øyet og mumse boller, mens kremete kakao fylte kroppen med glede. Og det ønsker jeg å sende videre til mine barn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er ikke med det sagt at jeg synes tradisjoner må være helt like fra år til år. Jeg tror ikke man skal bli for slavisk opptatt av at alt skal være likt, men heller la tradisjonene leve og fornye seg. Enten det er luciamorgen eller sommeren på hytta, det viktigste er vel at man prøver å skape gode minner som gir trygge hjørnesteiner å ha med seg videre i livet. For et juletre kan like gjerne være av plast og pynten kan godt henge skjevt, det viktigste er at man prøver. Og prøver igjen. Og vips er det blitt en tradisjon :-)

Slik som med min luciamorgen. Jeg vil jo helst at hele familien skal sitte benket og få med seg alt, men for to år siden var det bare plutten og jeg som deltok på feiringen, mens jentene lå oppe og purket. I fjor husker jeg ikke riktig hva som skjedde, og i år var jeg helt alene. Alene med kaffekoppen og en lussekatt - og jeg koste meg glugg!

Så snart de andre kom ned, satt jeg bare på opptaket fra start, varmet opp kakaoen og fisket kremen ut av kjøleskapet. Barna tok én bit av hver sin lussekatt og så en halv sang på tv, før lillesnupp ropte "Bæsjeklatt!" og så løp videre.

 

Men det er en start. Neste år kanskje de tar to biter. Neste år kanskje tre. Og om 30 år er det de som pisker opp sine barn for å dele sitt kjæreste barndomsminne ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Peter var en stalledräng

* Følg Luciahjerte på Facebook *

2 kommentarer

Alette

13.12.2016 kl.14:40

Dette var fint å lese!

Har tenkt sånn på det i det siste, kor magisk og fantastisk eg syns alle juletradisjonane var når eg var liten. Lurt på om det var eg som var lett å gjere betatt av alt det fine med jula eller om ho mor var fantastisk god på å gjere det magisk.

Kanskje var det litt av begge deler, men kanskje syns heller ikkje eg at alt var kjempe spennende og eit must første åra....?

Så no ga du meg litt håp . Kanskje det er verken interessa til 5 åringen min , eller mine evner til å skape stemning og tradisjonar som manglar , kanskje treng vi bere litt meir tid ☺

Nokre ting har han jo alt tatt til seg, på dei få julene han har opplevd 🎅

Takk for oppmuntringa 😊

Kirsten

13.12.2016 kl.20:33

Peter

Du skriver så innmari fint! Jeg leser bloggen din selv om mine barn er nesten voksne.

Jeg må bare le litt og si at lave forventinger er nøkkelen til størst glede både med barn og voksne! Når noe går bedre enn forventet så kan du føle den gode varme overraskelsen.

Og enda rarere er det som ungene minnes av barndommen med nostalgis. Ting du hadde kanskje glemt.

Det var ofte mye arbeid med små barn men det beste er å høre på det de sier når de snakker om barndommen og erklærer at de hadde det så fint og har gode minner. Da vet du at til tross lave forventninger så gikk det utrolig bra alikavel! :)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere