hits

Storebarnspanikken

Kanskje blir det ekstra ille nå rundt jul. Når familien snøres tettere og barna blir mer i fokus. Når man ser dem spinne rundt på gulvet og minnes hvor små de var i fjor, hvor fort de vokser opp og at livet er en klokke som aldri stopper.

Det er gjerne i sånne øyeblikk, når kosen nærmest koser over, at panikken ofte tar meg. Tanken på at barna blir eldre og en dag forlater redet. Og det er jo fint på et vis, men samtidig, små barn er som valper og ingen er så kosete og søte som dem. Der de vakler rundt på parketten, klønete og små, på usikre pipestælker.

Nå bare små og søte, men en dag kanskje større enn meg. Kanskje bedre. Helt sikkert klokere. Det er rart, men samtidig som det er veldig fint, så er det også litt uggent. Jeg har ikke noe bedre ord på det enn Storebarnspanikken. Tanken på at de skal vokse til og fly på egne vinger.

Man vil jo alltid være viktig i livene deres, men gradvis dyttes man mer og mer ut i kulissene. Det er greit det altså, jeg bare vet at jeg kommer til å savne denne tiden. Tiden da det bare var oss. Før håndball, fotball, venner, fester og en million andre stimuli. Tiden før man gikk fra bestevenn til logistikkansvarlig.

Men det er også en fin påminner om at livet er her og nå, så prøv å nyte hvert sekund av det og ikke bare la dagene blindt passere. Vær i øyeblikket, for fortiden er aldri mer enn et sekund unna.

 

Child's play outside

 

Dette har faktisk min egen storebror skrevet en fantastisk fin tekst om. Som tenåringspappa kjenner han på dette med en helt annen innsikt enn meg, og derfor er det sterkt å lese hans tanker når han ser tilbake på da barna var små. En tekst full av kakao, livsvisdom og ettertanke <3

Les hans bittersøte mesterverk --> "Om å savne sine egne barn"

/ God lesning, god søndag :)

5 kommentarer

Har lest innlegget hans. Enig med dere. Er selv tenåringsmamma og har barn annenhver uke. Heldigvis skjer det ikke over natt men det er allikevel vondt.

Så helt enig i det å nyte øyeblikket og ikke bare se fremover og jakte på neste mål<3

Ja bare vent til de begynner på skolen - du får ikke snudd deg før det er jul igjen! 😀🎄

Elisabeth Øverli

Elisabeth Øverli

Og plutselig har minsteplutten begynt på videregående..... Da lurer du fælt på hvor tiden ble av da... 😉

Så herlig skrevet,kjenner meg så godt igjen med tre små på 7,4 og 6 mnd. Hver alder har sin sjarm og d er jo sant. Får prøve å leve i nuet som du sier men er ikke alltid så lett🙈

Tiden går så utrolig fort. Min eldste blir 18 år imorgen, 28 november - og jeg synes det er en veldig merkelig følelse. Ser jo fortsatt på han som lille gutten min - selvom han er et hode høyere enn meg :-)

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram