Jeg har hatt mange fine jobber oppigjennom, med et par kjipe unntak. Her er historien om de to jobbene som aldri kommer på CV-en.
For som ung og sulten student på Handelshøyskolen BI, var jeg som studenter flest på evig søken etter jobber som ville gi meg relevant jobberfaring videre. Det er det mange som visste å utnytte, men én dag fant jeg drømmejobben. Trodde jeg.
Jeg husker veldig klart den første setningen fra stillingsannonsen: “Vil du ha en fot innenfor reklamebransjen?”. You had me at hello. Jeg bet rett på og kastet meg over tastaturert. Skrev så blekket sprutet og ikke lenge etterpå, var en helhjertet søknad sendt.
Noen dager senere var jeg på intervju. Stilig kis i pene klær, fine lokaler og pene folk. Jeg svettet og stotret, men på et eller annet magisk vis klarte jeg å snakke meg vei til en jobb. Jeg var så lykkelig! Han sa riktignok at det var litt salg involvert, men det var greit, jeg fikk vel bare utvikle den siden ved meg også.
Noen dager senere stilte jeg til min første dag, fortsatt ganske uvitende om hva den gikk ut på, men jeg visste at jeg skulle være med ut på oppdrag. For Redd Barna tror jeg det var. Nobelt, fint, erfaring og penger i lomma – perfekt.
Viste seg fort at jobben som først var blitt solgt inn som “en fot innenfor reklamebransjen” besto av å stå utenfor CC Vest og selge sjela si for å få folk til å verve seg som faddere. Med nebb og klør. Internkonkurranse om antall signaturer, provisjonsbasert lønn, selg, selg, selg!
Og jeg hatet det. Fra første sekund. Stå ute i kulda og plage folk på vei ut av butikken. Etter noen timer med motvillige salgsfremstøt, fikk jeg den endelige bekreftelsen jeg trengte. En dame som ble stående og se tomt på meg mens jeg holdt min lille tale.
Mens jeg smilte og forklarte, så hun hele tiden på meg som om jeg hadde kjørt over favorittkatten hennes. Så tok hun et siste trekk fra sigaretten sin, blåste all(!) røyken rett i ansiktet mitt, kastet sneipen hardt mellom beina mine og tråkket på den mens hun vred den rundt og stirret på meg.
Og med det var den saken i boks. Jeg rakk ikke å komme inn døra hjemme før jeg sendte sjefen en mail og takket for meg.
Men jeg var fortsatt en sulten student på jakt etter jobb, så jakten fortsatte. Jeg ønsket helst noe som virket relevant for utdannelsen, og en dag fant jeg faktisk drømmejobben. Igjen…
En deltidsjobb i markedsavdelingen til en ikke navngitt kunde utlyst via et rekrutteringsbyrå. Etter nok en helhjertet søknad, befant jeg meg atter på intervju, der ble jeg fortalt at kunden var Adobe! Jeg kunne ikke vært lykkeligere og solgte meg inn med hver minste fiber i kroppen.
Alt gikk helt knall, men mot slutten av intervjuet skjedde det noe rart. Da ble jeg fortalt at Adobe muligens hadde trukket stillingen likevel, men hell i uhell, han som avholdt intervjuet hadde et eget selskap, de trengte folk og han så kjempepotensiale i meg! Derfor tilbød han meg jobb på flekken, siden den andre jobben plutselig bare… forsvant. Glad var jeg for det, lykkelig uvitende om at jeg ganske sikkert hadde blitt lurt av en luring lurere enn en rev dyppet i honning.
Velkommen til vinnerlaget, sjef 😉
Og sånn ble det at jeg plutselig befant meg foran en telefon, med en laaaaaang liste folk jeg skulle ringe og vipps så var man telefonselger. Min aller aller største skrekk. Jeg kaldsvettet og var livredd, men jeg ga det et forsøk. Fant frem selgerstemmen og ringte rundt. Krysset av på lista og ringte igjen. Prøvde virkelig å se for meg at dette var noe jeg kunne gjøre, prøvde å parkere panikken, men aldri har jeg noensinne følt meg mer som en fisk på land.
Og sånn ble det at mitt forrige ansettelsesforhold som gateselger, som tross alt varte i nesten en hel dag, ble slått ned i støvlene av min karriere som telefonselger. Var på jobb kl. 08.00, sa opp til lunsj 🙂
Moralen i visa? Noen liker mora, andre liker dattera, ikke alle jobber passer for alle. Finn deg en jobb du elsker 🙂
/ Snipp snapp snute, så var jobbtiden ute.
* Følg Selgerhjerte på Facebook *
Du er ikke alene i den båten der! Første gangen var det et søsterselskap av Coca Cola. Heldigvis var en bekjent av meg foran meg i køen og kunne fortelle at det var dørselger, av støvsugere! Hjelp! Andre gangen var det møtebooker, hvor det viste seg at jeg skulle selge et veldig spesielt produkt til personer som kunne veldig mye mer enn meg om produktet… 3 dager holdt jeg :/
Hahaha godt skrevet! Kjenner meg igjen, med unntak av at jeg holdt ut lenger enn til lunsj i jobben som telefonselger og at “gatesalget” gjaldt blomsterbuketter fra ei medbrakt 10-liters vannbøtte (hvilket er umenneskelig for en 13-åring å slepe rundt på). Ha en god helg!
Haha, så godt å høre! Tror det er mange luringer der ute som utnytter godtroende sjeler på leting etter drømmejobben. Men 3 dager er tross alt langt bedre enn 3 timer x-)
Blæh, nå fikk jeg flashbacks til den gangen jeg gikk med reklame. Mye dårligere betalt enn å gå med avis og man fikk betalt PER KILO!! Til slutt måtte jeg gi opp å laste all vekten i ryggsekk og i egne vesker på sykkelen, da den til slutt knelte av vekten og måtte be mams og paps om hjelp.
Du kan jo selv tenke deg de rundene man plutselig fikk all vanlig reklame + typ 250 IKEA-kataloger. Den er grei 😉
og btw: Herregud, det sitatet på toppen av bloggen din passer meg perfekt!
“Man skal være klok for å håndtere en løgn. En tosk bør heller holde seg til sannheten.”
(Norman Douglas)
Akkurat derfor jeg aldri lyver, klarer ikke å gjennomføre det godt nok, haha!
Det er nok flere av oss som kunne laget en lang liste over jobber vi helst aldri gjør igjen, ja. Kanskje det skal bli neste innlegg? Hehe
Sitatet tilhører ikke layouten min, men forrige innlegg “Hvor mange ganger må man lyve før du blir en løgner?” Ganske interessant tema.
Håper det er greit at jeg la deg til. Følg meg gjerne i retur. Er fortsatt forholdsvis fersk i faget, men lærer så lenge jeg lever og kommer forhåpentligvis med ett og annet lesbart innimellom 🙂
Har jobbet “for Redd Barna” sjøl. Sa opp første dagen, men måtte jobbe der 8(!) ganger likevel. Fikk null underskrifter og har fortsatt klump i halsen når jeg går fordi og VET at de på stand får ganske mye penger for å stå der, og barna… vel, jeg tror ikke de ser så mye til de slantene!
Altså, det er lov å stille spml i intervju…..som for eksempel : Hva går jobben ut på 🙂 Selv har jeg kun vært i et intervju og det varte i over 3 timer……jobben var min da jeg gikk ut døra og det er den fortsatt nesten 20 år senere 🙂 Drømme jobben for meg 🙂
Jeg lurer på:
Er det noen der ute som LIKER å jobbe med telefonsalg/gatesalg av produkter, enten det er for en “god sak” eller strømabbonementer osv.. ?
Om det er noen, kan dere evt. si hva det er som trigger?
Hører helst fra de som evt. har holdt på med dette over lengre tid…. ikke nyfrelste….
Hei!
Digger bloggen din 🙂 Men hvor blir det av de 49 andre sprøsmålene? 😉
off, ikke alltid jobben er slik man tenker! 🙂
Jeg har vært selger i over 20 år – og elsker/hater det!
Nå er det DU som er produktet – det er kanskje lettere? 😉
Godt å høre for en som har hatt sin første relevante jobb etter endt utdanning. Men som hadde sin siste dag i dag. Herregud hva har jeg gjort.
Haha, bare pass på hva du takker ja til, så går nok detta bra 😉
Med mor og far som jobbet i Posten så ble min første jobb julekortsorterer i posten…var gøy nok det, vi hadde det utrolig morro på jobb, og jeg gjorde nok en god jobb for jeg fikk jobb videre….etter en stund i Posten, noe slik som 4 år så hadde jeg lyst til å prøve noe anna og sa opp jobben min…endte opp som telefonselger-varte faktisk i 2 mnd (mye takket være ett relativt upassende forhold til sjefen min*kremt*) før jeg kom krypende tilbake til Posten og spurte pent om ejg kunne få tilbake jobben min….Fikk heldigvis tilbake den så jeg slapp å miste sjelen min på daglig basis….
Aha, det var lur logikk! Typisk selgere 😉
Har alltid hatt litt lyst til å være en flink selger og tenker at det må være supermotiverende, jeg er bare ikke den selgete typen. Eller njaaaa, hadde faktisk et ganske bra halvår som selger/butikkansatt ved brunevareavdelingen (TV-er etc) på Lefdal. Men var livredd hver eneste dag, haha!
/high5
Godt spørsmål! Det jeg ev tenker at må kunne trigge, er provisjonsbasert lønn når ting går bra. Bonuser, lønninger, goder etc. Husker selv at det var veldig motiverende den lille tiden jeg jobbet med å selge tv-er et på Lefdal 🙂
Haha, godt poeng x-) Men han “Adobefyren” lurte meg jo bare inn for å få folk til telefonselgerjobben sin, for han var lur nok til å vite at han ikke fikk like mange søkere på en stillingsutlysning etter telefonselgere 😉
Klabert! Fint med litt friskt blod. Lykke til med bloggingen 🙂
Så det du prøver å si er at du både er Karl-Bertil Jonsson OG Bridget Jones? Dette er for godt til å være sant, haha! 😀
Redd Barna ja.. Gikk i den fella for noen år siden jeg også! Holdt ut i nøyaktig 8 dager 😀
Mange jobber blir litt hva du selv gjør dem til, og ikke alle jobber er ment for alle 😉 Jeg fikk min første jobb som telefonselger i en alder av 14 og der jobbet jeg nesten et år. Gjorde det faktisk såpass bra at jeg tjente mer i mnd der enn hva jeg nå gjør som 23 – åring 🙂 Har man viljen til å få det til, så går det som regel!
Kjenner at jobben min som førstehjelpsinstruktør for Norsk Folkehjelp, som faktisk er godt betalt og jeg bestemmer egen arbeidstid, ikke er den verste jobben jeg kan ha som 20 år gammel.
Kjenner meg så sykt igjen i det du skriver. Min første jobb ble utlyst som kundeservice for netcom. med “varierte arbeidsoppgaver” “god lønn” og “sjansen til å oppleve” fanget meg. Glad som jeg er i å hjelpe folk, og ta tak i nye utfordringer la jeg inn søknad å fikk jobb uten at jeg visste helt hva jobben gikk ut på. Men ble mildt sagt skuffet da jeg etter noen uker skjønte at hver eneste bidige dag var arbeidsoppgaven min å sitte på ræva i telefon, ringe folk som ikke ville bli ring og selge, selge, selge abonomenter som jeg ikke kunne fordra. Til provesjon som var dårligere enn minstelønn i vietnam. Det ble en litt artig slutt på jobben, da jeg etter noen mnd. ble så lei at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne heller hjelpe de jeg ringte til. så isteden for å selge dem noe, spurte jeg om det var noe jeg kunne hjelpe dem med. fikk for første gang smake på det å høre blide folk i andre enden av røret. Men moroa sluttet fort da jeg ble hentet inn på kontoret og fikk sparken. Lettet er jeg for det! å få sparken fra den jobben er det beste som har hendt meg. Morsomt å lese at det er fler som har samme opplevelse.