Hehe… Vi visste ikke mye nei.. Pre-barn er på en måte en saga blott!!!
Jeg tok det på en annen måte og.. Les den hvis du vil 😉 “nåtiden informerer fortiden”..
http://m.geriatriks.blogg.no/1435858860_ntiden_informerer_for.html

Det er akkurat slik det er 🙂 ♥

Kult!

Det er svært mange som lever i Norge i dag uten barn , selvvalgt eller fordi man ikke kan få eller har mistet. Det å fremstille det som at de ikke skjønner noenting av livet, er virkelig ikke greit. Du har etterhvert mange innlegg som handler om at det er kun barn som gjør at man forstår riktig kjærlighet , eller gir livet mening. Jeg synes du bør tenke deg mer om , da mennesker lever gode liv og meningsfulle liv selv uten barn, i tillegg til at dette kan være veldig sårt for de som ikke har eller har mistet. Livet kan ha mye innhold og inneholde mye kjærlighet uten barn. Å formidle at du sitter på fasiten på hva kjærlighet og et liv med innhold er, er respektløst ovenfor de som lever andre liv.

Takk for det 🙂 Ja, virkelig. Og noen ganger går livet en helt annen retning enn man kanskje skulle trodd. Heldigvis 😉

Jeg tror kanskje du overtolker teksten i verste potens. Jeg mener verken at jeg sitter på fasit eller at barn er en fasit i livet, men i mitt liv var det det. Jeg visste det bare ikke før jeg fikk barn, og frem til da var jeg ganske drittsekk mot andre som fikk barn. Det er heller et stikk til den surmaga facebook-statusen min og holdninger jeg hadde til småbarnsforeldre før, fremfor noe pek til de som ikke har barn.

Når det er sagt, blir det for teit å si at dette er respektløst. Jeg skriver en tekst som er utelukkende selvkritisk til egen oppførsel, og som deretter er en gledelig hyllest til mine barn og livet vi lever nå. Skrevet på min blogg, av meg, om meg og mine barn. På en pappablogg, intet mindre.

Går du på VG får du agurknytt og fotball, på en pappablogg får man pappanytt og barnestoff. Grei skuring. Og hvis jeg velger å snakke positivt om hunder, betyr ikke det at jeg automatisk rakker ned på katter av den grunn.

Jeg skjønner jo hva du mener, men det får være måte på hva man tar seg nær av, selv i 2016 😉

Og du gjorde det igjen… Fikk meg til å gråte… Ikke sånn hylende gråt, men sånn gråt som du gjør alt for å holde igjen, fordi det egentlig er jævla flaut å bli så rørt over et blogginnlegg. Kids altså! Man blir solgt med en gang! ❤️

Tull og tøys, fra denne Mette over her! Du skriver hjertelig om barna dine, og hvordan det har forandret ditt liv. Om noen ønsker mindre om barn, kan de lese blogger om fotball, klær og middag. Her får man alle fine og slitsomme sider ved familielivet. Selv har denne bloggen overbevist meg om at jeg HELT sikkert skal ha barn en vakker dag!

Vet du, jeg skal faktisk ta til meg det du sier her og ha det i bakhodet fremover 🙂 Jeg mener absolutt ikke at at de uten barn ikke skjønner meningen med livet, men jeg mener at jeg ikke forstod meningen med mitt liv før jeg fikk barn. Ment som noe utelukkende positivt.

Jeg mener også at de som synes dette er noe negativt, bør revurdere hvor mye tid de bruker på en pappablogg. Denne bloggen er ment til å inspirere og glede. Jeg har vel også med bloggen, som med boka, en slags hyggelig intensjon om at dette kan få folk som var i samme situasjon som meg til å tenke annerledes eller hoppe ned fra gjerdet og ta et bevisst valg om å gå for barn eller ikke, for når landets største barnehater ble til den mykeste pappakladden på denne siden av New Dehli, ja da er det håp for alle 😉

That being said: Selvfølgelig kan livet ha mening uten barn! Flere av mine beste venner ønsker ikke barn og det respekterer jeg selvfølgelig fullt ut. Herregud, det finnes dager da jeg ikke gjør stort annet enn å drømme meg bort til en strand i Brazil, der jeg ligger helt alene og spiller ukulele og sover natten lang og aldri trenger å se på Drømmehagen. For å ha småbarn er langt fra noen dans på roser, og jeg prøver vel heller å vise den tosidigheten rundt dette og gi slitne småbarnsforeldre en gnist av håp i en travel og døgnvill hverdag, fremfor å rakke ned på de som enten ikke kan eller vil ha barn.

Men kommer de inn på en pappablogg, må de derimot forvente ganske mye pappastoff. Jeg er ikke spesielt interessert i skilpadder, derfor går jeg heller ikke inn på skilpaddeblogger. Hvis det finnes, og det gjør det helt sikkert. Jeg har faktisk vært innom en blogg som utelukkende handler om pinnedyr.

Men uansett: Som sagt, jeg tar poenget ditt, hvis du tar mitt. Går du inn på en blogg som heter http://www.Iloveliverpoolfc.com, må du regne med relativt mye fotballpreik 😉

Tusen takk for det 🙂

Mette, logg av. Om du blir støtt av folk som elsker barna sine, bare logg av.

Jeg vil bare benytte sjansen til aa forsvare deg og det du skriver. Jeg leste nettopp et innlegg paa en blogg der det ble diskutert hvordan man ikke kan skrive om en eneste ting lenger uten at noen blir fornaermet.
Som du sa, hvis du skriver om hunder blir de som liker katter fornaermet. Hvis du skriver om barn blir de uten ikke fornoyd. Jeg syntes du sa det kjempeflott da du sa at dette handler om DEG, paa DIN blogg, en PAPPAblog….hvis du ikke vil lese om ting med barn, hvorfor da lese din blog??
Det andre innlegget jeg leste sa faktisk at “alt som blir skrevet paa nettet handler ikke om DEG!” Blogger er jo som oftest en personlig ting, skrevet av forfatteren av bloggen og handler om ting de er opptatt av og har selvsagt den personen sine meninger og maate aa tenke paa.
Hvis jeg skulle bli fornaermet av alt alle skriver paa nettet som jeg ikke er enig i eller som ikke gjelder meg saa hadde jeg jo ikke gjort annet enn vaert fornaermet.
Ikke skriv om fotball, for det spiller jeg ikke. Ikke skriv om Kina for der har jeg aldri vaert. Ikke skriv om fugler fordi de liker jeg ikke. Ikke skriv om kjott for jeg er vegetarianer. ……..Det blir bare for dumt!
Skriv i vei, er jeg ikke enig med deg saa slutter jeg kanskje aa lese innleggene dine, eller saa er jeg voksen nok til aa vaere uenig 🙂

Vet du – jeg synes bloggen og innleggene dine er intet annet enn awesome. Jeg er selv frivillig barnløs, og slik vil det alltid forbli. Men barn er magiske skapninger, og du og familien din er fantastiske! Jeg kjenner meg på ingen måte fornærmet over innleggene dine, selv om du faktisk oppriktig skulle mene at livet mitt er ufullstendig – bare så du vet. Høres nesten uten som om du heller traff en nerve hos Mette, gitt;)

Så flott innlegg. Sitter med et smil om munnen og en tåre i øyekroken. Vet akkurat hva du mener.
Og så fine bilder av barna dine.

Skulle ønske alle menn ble som deg da de fikk barn!
Det er dessverre ikke alle menn som er like forelsket i barna sine eller så opptatte av å være pappa. Ungene dine er heldige!

Nydelig! 💞🌸💝😊

BARNLØS?! Vantro hund!!!
Hehe 😛
/high5

Det er første gang jeg kommenterer din blogg – leser allikevel ivrig hver dag og liker det som skrives om ditt og deres liv 🙂 Hvilken type blogg du har ligger ganske tydelig i navnet 🙂
Som ufrivillig barnløs med pliktsex, x antall år med hormoner, x antall prøverørsforsøk uten resultat og x antall kroner “i minus” – som selvfølgelig hadde vært verdt hver eneste krone om resultatet hadde blitt som ønsket og håpet, så kan jeg forstå Mette sin vinkling i kommentarene hun har gitt. Jeg forsvarer ikke, det jeg vil kalle, hennes “spisse formulering”, men forstår hva hun mener allikevel. Om denne bloggen er rett sted å “kjefte” på, er vel kanskje noe annet.. Men at alle gjerne kan tenke på de som ikke har samme livet som en selv, det tror jeg er sunt og lurt – enten vi snakker sultkatastrofer, narkomane, de som bor på gata eller av andre grunner ikke lever et “A4-liv”.
Men, og her er vel noe av kjernen tror jeg – du skriver om ditt liv med alt av herlighet og glede av 2 vakre barn og “kaos” i heimen. For deg før og etter barn er forskjellen enorm og der du er i ditt liv nå hvor alle døgnets timer nok i svært stor grad handler om de minste i huset, er det ikke rart at dette er ditt fokus.
Min sårhet/tristhet og vonde følelser ift å ikke ha fått barn blir, om ikke daglig, men ihvertfall ukentlig, pirket borti enten jeg leser reklame, hus til salgs-prospekter, statuser på facebook, er i selskap med “ukjente” og det første man blir spurt om er hvor gamle barna mine er, ja you name it – kunne ramset opp “side opp og side ned”. “Alt” er med barna i fokus, hvilket heller selvfølgelig ikke er overraskende, men innimellom ørlite grann provoserende.
Jeg har ingen statistikk å komme med, men mener og tror at det fortsatt er langt flere par med enn uten barn – ihvertfall ufrivillig uten barn.. Noen ganger hadde det vært fint å “bli tatt med i det gode selskap” uten at barn er noe man “må” ha for “å delta”. Av og til lurer jeg på hvilke reaksjon jeg hadde fått hvis jeg på en “møkkadag” hadde “grått mine tårer” på Facebook-statusen min, fordi livet føltes dritkjipt, kjedelig, tomt, stusselig og savnet etter det man aldri fikk den dagen tok litt overhånd – da altså som en motvekt til alle skrytestatusene om barn og skoleavslutninger, turnoppvisninger, eksamensresultater osv osv.
Jeg har vokst opp med barn i familien, har fortsatt små barn i familien og elsker og omgås disse små menneskene. Det er fantastisk hyggelig med besøk, og ganske deilig å slenge seg på sofaen når de drar 🙂 Allikevel har jeg jo ingen forutsetning for å vite hvordan det er å ha dem i nærheten 24/7, like lite som du nok visste hvordan det ville bli å være deg i dag kontra for noen år tilbake 🙂
Usikker på hva jeg egentlig vil med dette innlegget – mulig det er smårotete formulert også.. Men oppsummeringen må bli – man er seg selv nærmest uansett hvor vi er i livet – samtidig så er det viktig å ha med seg at det er så mange utgaver av oss at å ta hensyn til alle sammen lar seg vanskelig gjøre 🙂
Fortsett med gode innlegg med “snert” så nyter jeg å sove hele natten, lange late morgener, ettermiddag på sofaen og gode blogginnlegg 🙂

Kos dere med de fantastiske barna deres😍 De er jo så utrolig herlige💕 Nyt familielivet, begge to💚💙 Koser meg stort med bloggene deres☺️☺️

Dette var helt nydelig! Ga meg en skikkelig god følelse 🙂 God helg!

Dette innlegget fikk meg til å bestemme meg for om Jeg skulle beholde eller ta abort. Det blir abort og sterilisering tvert.

Morsomt at du skrev dette innlegget i dag. Jeg startet på boken din igår, da jeg endelig har tid til å lese annet enn pensum, og det du skriver i dag var det første som sto i boken din også 🙂 Gleder meg til resten! Du har evnen til å skrive humoristisk!
Ønsker dere en god sommer!

Æsj. Den følelsen når kommentaren er bedre enn selve innlegget. Vel blåst, Kaja 🙂

Hahahaha! Elsker denne kommentaren 😀 Skrevet 03.15 intet mindre, det er bare helt suverent 🙂

Tusen takk for kjempetrivelig kommentar 🙂

Må jo selvfølgelig være lov til å være både enig og uenig, bare synes at en pappablogg er en rar arena å ta den debatten, hehe 🙂

Gooood helg!

Takker ydmykt 🙂

Kjenner meg igjen i å ha blitt til en stereotype man ikke forventer, og er samtidig bare glad for det!
Ingenting av det du skriver om å bli forelder er etter min mening negativt rettet mot noen, enten de som velger annerledes eller har mistet barn. Dette er tydelig intern refleksjon. Tolkes det annerledes, er det hos tolkeren problemet ligger. Du har på ingen måte sagt noe galt eller nedverdigende, verken frivillig eller ufrivillig!

Der sa du det. Det er akkurat sånn det er for mange. Også skjer dette magiske, og man får ny mening,ny retning og nytt lys i livet når småfolket entrer verden. DET er rått det! (Selv om det ikke akkurat føles slik i “å-herregud-vi-kommer-aldri-til-å-få-sove-igjen” fasen;))

Daaa, takker for det 🙂
Haha, helt enig! Det er faktisk både skremmende og fint på samme tid. Kan ikke skjønne hvordan jeg noensinne kunne ha dårlig tid før jeg fikk barn, og hva brukte jeg all tiden til?! Mystisk.

Oj, TUSEN takk for det! 🙂 🙂
Tror vi får legge med i beregningen at du enda er på vei ut av ammetåka, men likevel, dette var utrolig hyggelig å høre 🙂 Ha en fortsatt makaløst god kveld 🙂
/high5