Det er vel like greit å bare kalle en spade for en spade: Jeg har lagt på meg. Ganske mye. Så nå starter kampen mot krympende bukser!

For jeg hadde egentlig tenkt til å ta det ganske piano i år, men for en ukes tid siden fikk jeg en skikkelig “reality check”. Det kom da jeg så et promoklipp fra den kommende sesongen av Bloggerne. For der så jeg et klipp av meg selv fra i sommer. Solbrun, trent og glisende.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For problemet var at han kisen på skjermen ligner veldig lite på han fyren i speilet. Og da jeg senere på dagen hoppet opp på baderomsvekta, lyste det horrible tallet mot meg.

Jeg har rett og slett lagt på meg 7 kilo siden i sommer! What. Da. Fudgecake?!

Jeg burde vel kanskje skjønt det da en etter en av buksene krympet i skapet. Brått gikk tankene tilbake høsten, med stress, jobbing og mat. Joggeturene som ble nedprioritert og erstattet med en liten godbit for ekstra energi. Og nå har det altså kommet til det kritiske punktet der buksa som i fjor var litt for stor, har blitt litt for liten.

Da er det på høy tid å stikke fingern i jorda og derfor har jeg bestemt meg for at nå må noe gjøres. Jeg sjekket kalenderen og ved en herlig tilfeldighet er det nøyaktig tre måneder til vi reiser til Spania. 12 uker til avreise!

12 uker er ikke så altfor lenge. Lenge nok til å gjøre en forskjell, lenge nok til å prøve noe nytt, men ikke for lenge til at det går på dunken. Og det var da det slo meg: 12 uker er jo helt perfekt! Det gir meg akkurat nok tid til å piske kroppen i form til sommeren, det er lenge nok til at nye rutiner for resten av året kan jobbes på plass, men ikke så lenge at jeg ikke ser målet i distansen. Så derfor: Spania, Peter, 12 uker – Here we go!

#high5

Og planen er enkel, for klok av skade skal jeg ikke hive meg over noe overambisiøst. Mange av dere vil kanskje huske “Sofagrisprosjektet”, mitt treningsprosjekt fra i fjor som var dømt til å gå på dunken 😉

Jeg har egentlig bare tenkt til å fokusere på TO nøkkelord: Kosthold og hjemmetrening. Kosthold sier seg selv, det blir mindre snop og mindre mengder mat (jeg spiser som en hest). Og hva gjelder trening har jeg altså tenkt til å prøve meg på hjemmetrening! Jeg har vel aldri hatt stor tro på det før, men nå har jeg fått tak i en bok jeg har ståltrua på!

Paolos treningsbibel inneholder korte, eksplosive økter på 15 minutter, og det skal bli min bibel de neste 12 ukene. Jeg innser nemlig at jeg ikke har tid til å henge ut på et treningssenter flere timer i uka, men et lite kvarter fire ganger i uka, det skal jeg få til. For som Paolo skriver:

-” Hvis du ikke har en time å bruke på å ta vare på kroppen din i løpet av en uke, lurer jeg på hvordan du prioriterer”

Kloke ord, Paolo. Kloke ord.

I tillegg til dette blir det to joggeturer per uke, og i kombinasjon med et skjerpet kosthold, håper jeg dette holder for å gi kroppen et sårt etterlengtet løft før ferien i Spania. Og bare så det er sagt: Dette er ikke noe slankekur eller hysterisk fokus på å slanke seg til sommerkroppen. Jeg kommer til å spise vanlig, bare kutte ned på sukker og tullball, og holde meg til treningsopplegget. Så får vi se.

Jeg ønsker ikke å bidra til kroppspresset der ute, bare skrive om mitt eget opplegg et par ganger i uka, for å holde dere oppdatert og kanskje få med noen på lasset. For dette skal være enkelt og hyggelig, ikke noe kjipt naziopplegg. Jeg gidder ikke å stå opp kl. 05.00 for å jogge eller leve på tunfisk, jeg ønsker bare å gi meg selv en liten boost før sommeren og få litt mer rumleplass i buksene 😉

Hvis du også sliter med bukser som krymper, er du hjertelig velkommen til å henge deg på. Jeg kommer til å legge ut bilder/videoer av øvelser i blant, samt oppskrifter på god mat som ikke nødvendigvis er kjempeusunn. Allerede i kveld kommer første oppskrift på en improvisert asiatisk gryte som som smaker helt magisk og funker like bra med laks som med kylling, og den anbefales varmt å sjekke ut.

Men nå må jeg løpe, 15 minutter med intens trening venter og i dag skal det trenes overkropp og kjerne 🙂

Here we go – første hjemmetrening unnagjort!

Så håper jeg dette er noe dere kan tenke dere å følge med på, for nå er det slutt på moroa. Nei, vent, det er nå det begynner. Æsj, stryk det, jeg skal ikke begynne med sånne cheezy sitater, for det er det første tegnet på at man er i ferd med å miste bakkekontakten. Og der er jeg ikke nå, jeg så bare et halvt år gammelt bilde av meg selv og ingenting kunne inspirert meg mer 😉

/ Go go gorilla!

* Følg Krympendebuksehjerte på Facebook *