Nå har jeg endelig oppfylt fruas største drøm og blitt en skikkelig Handyman!
For på fredag kveld satt jeg på et hotellrom i Oslo og leste på macen med vantro i blikket. I mitt fravær hadde frua postet et innlegg på bloggen sin der hun skrev om hvordan hun hadde fått ånden over seg og blitt en “Miss fix it”. En sånn som tar raske småjobber med én gang, fremfor å utsette og la det ligge.
Og på bare en liten kveld hadde hun ryddet i rotestolen, renset luftfilteret i varmepumpa, skrudd fast et løst dørhåndtak, støvsuget bilen og utført flere slike irriterende småjobber som jeg elsker å utsette.
Og ikke bare det, men mot slutten av innlegget utfordret hun meg til å ta stafettpinnen videre! Nå ønsket hun at også jeg skulle bli en sånn friskus som tar ting i forbifarten.
Greia er at jeg er jo ikke en sånn fyr i det hele tatt! Altså virkelig ikke. Men nå satt jeg der altså, på et hotellrom 15 mil hjemmefra og så svart på hvitt hvordan frua ropte desperat etter endring og hjelp.
Og det var da det slo meg at det er sånne øyeblikk som definerer en. Sånne øyeblikk der man ser livets harde realiteter rett i hvitøyet og innser at man blir nødt til å endre seg. For jeg mener, mitt hat til slike småjobber skal ikke få overgå min elsk for min kjære. Jeg ønsker å endre meg for henne og vite at hun har det bra, så derfor gjorde jeg nettopp det.
For i tillegg til å legge ut bilder av ting hun hadde fikset, la hun også ut et bilde av en planke på kjøkkenet med en knekt plastdings som hun ikke fikk fikset.
Så mens frua var oppe for å se til en gråtende liten snupp i går kveld, kastet jeg meg over oppgaven uten å si et ord til henne. Jeg gikk rett ut på kjøkkenet og rett i arbeid.
Jeg kan ikke tro hvor fort sånne ting faktisk går når man først bare setter i gang. Man kan gå i ukesvis og grue seg, men så setter man i gang og vips så er det over på under et minutt! I tillegg føles det så bra når man endelig har tatt litt ansvar og faktisk fått fikset ting i huset, og innen frua kom ned igjen var jeg ferdig!
Så nå, min kjære Christina, kan du endelig bruke kjøkkenet som normalt igjen.
For jeg har fylt på zalo!
/ Mr Fix It fikser biffen!
P.S. Den ødelagte plastdingsen har jeg ingen anelse hvordan vi skal fikse. Til helgen, kanskje.
P.P.S. Husk å sjekke ut bloggen til frua: –> Konatil.blogg.no