hits

Råd til en veldig ung far

For noen dager siden fikk jeg et rop om hjelp fra en vordende far på bare 17 år. Dette er mine råd til ham. Kan du hjelpe meg med noen fler?

 

 

Til en veldig ung pappa,

Bare sånn først og fremst: Jeg vet ikke hvem du er, men jeg kjenner at jeg blir stolt av deg. 17 år gammel og noe av det første du gjør er å sende meg en åpenhjertig mail der du skriver at du gleder deg, du vet at verden vil bli snudd på hodet og du leter etter råd. Det er så utrolig stort! Jeg tør ikke tenke meg hva jeg hadde gjort i din situasjon da jeg var på din alder, men jeg ville nok ikke gjort noe så voksent. Og bare det er en god start.

Og når du skriver "(...) det blir ei lita jente <3" så blir jeg så glad og varm. Det lille hjertet på slutten sier meg mer enn nok om dine tanker og intensjoner. Du vil at dette skal gå og du føler allerede for det lille barnet og du innser at det kommer til å bli utfordrende. Du kjenner på ansvaret, du er i ferd med å bli fattern allerede. Og jeg kjenner at jeg blir litt stolt.

Så over til mine råd.

Heldigvis har du allerede tatt det første skrittet selv: Du har tatt det innover deg, vurdert situasjonen og sett at det kommer til å bli både nytt og spennende. Og tøft. Jeg kunne tatt for meg veldig mye her, men jeg sikter meg inn på en ting kanskje ikke alle andre ville pratet om. For det er kanskje én ting jeg tror kan bli ekstra utfordrende for deg: Kompiser.

Over natta går du plutselig fra ung og fri ungkar til å bli fattern med det ansvar og de forpliktelser det fører med seg. Du blir på sett og vis røsket rett ut av ungdomstiden og rett inn i de voksnes rekker. Og selv om det funker bra for deg, tror jeg det kan by på utfordringer for ditt vennskap med noen av vennene dine.

Å bli foreldre er en veldig stor greie og fører til en personlighetsendring som de uten barn ikke kan forstå, i hvert fall ikke på deres alder. Deres hverdag vil for det meste bestå av lekser, dataspill, fotball og moro, mens du plutselig blir kastet rett inn i bleier, nattevåk, amming, gulpekluter og ansvar.

 

 

Og det kan nok føles rart til tider, for jeg tror ikke alle vennene dine vil forstå hvordan din hverdag vil bli. De vil ikke forstå dine utfordringer, men de vil heller ikke forstå all kjærligheten. Å bli fattern er det mest fantastiske som noensinne har hendt meg, men det gjør jo ikke akkurat mirakler for fritiden da. Med ett barn er det fortsatt mulig å leve tilnærmet normalt utenom, men nå som du går inn i den verste festetiden kan det være greit å vite at du nok vil måtte legge litt mer bånd på deg enn andre.

Det spørs jo selvfølgelig på hvordan du og barnets mor løser det, men jeg vet i hvert fall selv hvor mye ting endrer seg når man blir fattern. Uten å kjenne verken deg eller din situasjon, kan jeg med sikkerhet si at hverdagen kommer til å endre seg. Og det vet du godt selv, og det er akkurat det som er så bra.

Jeg tror det er greit å ikke ha urealistiske forventninger til at du kan fortsette som før, bare med et barn på slep, og det tror jeg du vet. Det tok meg lang tid å innse akkurat det, så å forstå at man er på vei inn i en ny tid, er en god start. Og det at du sendte meg den mailen, sier mye om at du allerede er på rett spor.

 

 

En litt artig positiv ting ved å få barn tidlig, er jo at du vil få igjen for det senere. Det kan kanskje være utfordrende til tider nå, men tenk om 10-15 år, når de andre vennene dine får barn. Da kan du sitte på din høye hest og dra på fisketurer, fotballkamper, jakt og spennende ferier med datteren din, mens kompisene sitter fast hjemme med bæsjebleier og blå poser under øynene ;-)

Det er kanskje litt langt frem i tid, men kanskje kan det likevel være noe du kan ta med deg i tider der du må takke nei til en kul fest for å bli hjemme eller hoppe over en tur til Hemsedal fordi både mor og barn er slått ut med feber ;-) Ikke at du skal slutte å være med på de tingene, men i blant må du nok ta noen tøffe valg også. Det er en del av det å være fattern, det.

 

 

Og da har jeg ikke engang begynt å prate om hvilke utfordringer og endringer dere vil gå gjennom som par! For forholdet deres kommer til å endre seg. Nye gleder, nye utfordringer, nye prioriteringer og en ny hverdag. Det er utvilsomt mer utfordrende å være tre enn å bare være to, men så er det heller ingenting som er mer givende og vakkert enn å være sammen om å oppdra et barn. Det er kjærlighet, det!

Om jeg skal si én ting om parforholdet: Tålmodighet. Det neste året kan gå i alle retninger, for et svangerskap er veldig belastende for kvinnekroppen og barnets første leveår er ikke nødvendigvis en tur i parken det heller. Det er en magisk tid, men like fullt en tid med nye utfordringer. I blant kommer man veldig langt med å ha litt is i magen, både overfor barn og mor. Kanskje spesielt mor ;-)

Men dette er et altfor stort tema til at jeg skal klare å råde deg helt alene, så derfor kaller jeg ut til mine lesere om hjelp. Hvis du har et råd, tips, triks eller hva som helst som kan være til nytte for en 17-årig gutt som snart skal bli far - rop ut! Gjerne hvilke utfordringer dere møtte da dere ble foreldre for første gang og hvilke utfordringer man kan vente seg som vordende, unge foreldre i dag.

På forhånd og på vegne av en rådvill snart pappa: Tusen hjertelig takk for all hjelp!

Og til deg: Lykke til, mate! Jeg har trua :-)

 

 

/ Med vennlig hilsen Peter

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram