Torsdag morgen og kosemos i sofaen. Plutten er småsyk og hjemme fra barnehagen. Frua er ute med lillesnupp i vogna og vovsen i bånd. Det er fyr i peisen og kaffe i koppen.
I sofaen ligger pappa og slappa med macen i fanget og slurper kaffe i rolig i tempo, ved bordet står plutten og sorterer godteri. Og teller. 1, 2, 3, 4, 5 røde osv.
Det er god stemning.
Plutselig snur han seg og ser ut av vinduet bak meg. Må sjekke hvordan det står til med været, slik han gjør hver eneste dag. Må se om det er sommer, høst eller vinter ute. I dag er det knallblå himmel og sol i hver eneste krok, men man kan jo aldri være sikker.
Så han krabber opp i sofaen, vipper opp haspene, gløtter på vinduet og stikker ut snuta. Det tar derimot ikke mange sekunder før han trekker seg raskt tilbake og gir meg et merkelig ansiktsuttrykk jeg aldri har sett før. Som om han er overrasket. Sjokkert. Eller egentlig.. skuffet?
Han ser på meg med et blikk som er fullt av forundring.
– “Er det noen som har bæsja ute??”
Først skjønner jeg ingenting, men så kjenner jeg den kalde luften sige inn gjennom vinduet med en stram eim av gjødsel.
Jeg ler godt før jeg gir ham en knusekos – min lille bygutt. Vi er ikke vant til slike lukter, vi. Så prøver jeg som best jeg kan å forklare gjødsel på 1-2-3, men innser fort at jeg bare gjør vondt verre…
– “Nei du skjønner, det er ingen som har bæsjet utenfor her, det er bare… Uhm.. Altså, det er bare bonden som kjører rundt og sprer gammel bæsj utover hele eiendommen sin. Ja, for at kornet skal gro bedre, tror jeg. Eller gress. Men det smaker jo ikke bæsj av den grunn altså, det blir liksom bare borte det da. Litt usikker på hva som foregår der. Og hvorfor smaker det ikke bæsj av kornet egentlig? Ehm… okei. Good talk.”
/ Ække lett å værra bygutt på landet 😉
Les også: Gullkorn fra pluttemunn – Helt ute av telling
* Følg Bæsjehjerte på Facebook *