Det er sikkert en pedagogisk skivebom, men noen gullkorn er så ufrivillig søte at jeg ikke har hjerte til å rette på det…
3-åringen står ved bordet og teller lekeklosser. Setter dem på rekke og rad, en etter en. Jobber systematisk for å få på plass et ryddig system før han setter i gang.
Så begynner han.
En
To
Tre
Fire
Fem
Seks
Sju
Åtte
Ni
Ti
Elleve
Tolv
Tretten
Fjorten
Femten
Seksten
Søtten
Atten
Nitten
Tjue.
Tjueen
Tjuetoooo
Tjuetreeee
Tjuefire
Tjuefem
Tjueseks
Tjuesju
Tjueåtte
Tjueni
Tjueti
Tjueelleve
Tjuetolv
Tjuetretten
Tjuefjorten
Tjuefemten
Tjueseksten
Tjuesøtten
Tjueatten
Tjuenitten
Tjue…
– Ehm… Pappa? Hva kommer etter tjuenitten?
– Helt ærlig? Etter tjuenitten kommer en kos. Alltid.
/ Den der får skolen ta seg av 😉
* Følg Tjuenittenhjerte på Facebook *
2 kommentarer
Hehe, gullkornet fra påsken fikk meg hit, og nå fikk jeg meg en GOD latter! Dette var akkurat slik jeg lå en kveld, for snart 20 år siden, og jeg husker det soleklart enda. Jeg lå i senga og telte før jeg skulle sove, og skjønte ikke hva som kom etter tjuenitten, og måtte fortvila rope på pappa for å spørre hva som kom etter tjuenitten. Så morsom lesing med disse gullkornene 😀
Haha, så moro! Det er jo egentlig bare ren logikk å tenke tjueti og oppover. Tenker meg om, sier ikke svenskene det? Ikke 2016, men tjuehundreogseksten? Aha! Det er de som ødelegger hele greia 😉