Det er ikke ofte jeg ringer venner for å spørre om jeg kan publisere facebook-statusen deres som innlegg på bloggen, men da jeg så dette dukke opp i news feeden min i dag innså jeg umiddelbart at dette måtte deles med et større publikum.
Det er min gode venn Ørjan som har skrevet denne flotte teksten, som rett og slett er en vakker symfoni av følelser og takknemlighet, medmenneskelighet og kjærlighet, sorg og ettertanke. Politikk eller ikke – dette er fantastisk skrevet.
“Se på dette bildet.
Det rett under reklamen med billig industrikjøtt- og fisk.
Det ser ut som en pappa som holder en sønn. En sånn pappa som like gjerne kunne vært meg, om jeg ikke hadde vunnet førstepremien i livets lotteri og havnet her i trygge, fantastiske Norge. En pappa som er desperat.
Med barnet sitt i armene, holdt igjen av en maktperson. Holdt utenfor av andre maktpersoner – de med batonger og skjold og karbon-knebeskyttere og tåregass. Sånn i tilfelle en desperat pappa skulle prøve å presse seg forbi. Eller bite, eller klore eller slå eller sparke, eller hvafaensomhelst – bare guttungen kom seg i sikkerhet. En sånn som kunne ha vært hvem som helst av oss. Kunne vært meg.
Dette bildet kommer til å prege fredagskvelden min i hvert fall. Jeg skal hente gutta mine i barnehage og SFO om ikke så lenge. Så skal vi spise taco sammen med Mimmi og Bess. Lese litt videre i Hakkebakkeskogen når vi legger oss, ta en mosekos og en suss midt på huet, sånn som vi pleier – og så har jeg en innmari god Ocarsborg-IPA i kjøleskapet som jeg skal kose meg med når resten av huset sover. Trygt, i sengene sine. Mens pappa passer på.
Mens en annen pappa, bare noen timers flyreise unna, bokstavelig talt kjemper for livet. Med barnet sitt i armene. I kveld, og i morgen, og hver dag – helt til han knekker eller klarer det. Akkurat som jeg ville ha gjort.
Hvis ikke vi, et av verdens tryggeste, rikeste og mest stappmette land, kan hjelpe – da er vi så gjennomført råtne og jævlige at jeg skammer meg over å være Norsk.
Se på det bildet. Og tenk om det hadde vært deg.
Det er valg snart, forresten.”
—
P.S. Jeg synes dette er en utrolig fin tekst til ettertanke, på vei inn i nok en helg her i et av verdens rikeste og beste land å bo i, men jeg ønsker ikke å gjøre det til en politisk debatt. Bare tenk litt på det.
/ Tenk om det hadde vært deg
* Følg Ørjanhjerte på Facebook *
Joda, jeg forstår at det kan være opprørende, men det finnes millioner av mennesker som kan passe inn i samme situasjon, og mener du at vi skal ta alle til Norge? Jeg er 110 % for å hjelpe mennesker i nød, men vi kan ikke bare åpne grensen. Først og fremst må vi gjøre alt som skal til for at de kan få opphold i områder hvor de har en viss tilknytning, men ikke minst jobbe for at det kan bli levelig i deres eget land.