hits

Stolt dag i dag!

I dag er det lov å feire med kaffe og ei litta kringle, for i dag er det ganske nøyaktig ett år siden jeg sa takk og farvel til den tradisjonelle karrierestigen og gikk solo.

Og det er jeg skikkelig stolt av!

Søkte etter "proud" og dette var det beste internettet hadde å by på.. Sorry :-P

 

Men for å ta dere med litt bak kulissene, så var det absolutt ikke noe enkelt valg.

Jeg var fortsatt i prøvetiden på en ny og veldig spennende jobb og jeg hadde bestemt meg for å satse alt på den nye jobben. Bloggen skulle jeg bare ha som en koselig fritidssyssel på si. Samtidig begynte det plutselig å skje veldig store ting i kulissene..

Trafikken økte for hver dag som gikk, bloggingen tok mer og mer tid, innboksen fylte seg med henvendelser og jeg begynte å se konturene av noe stort. Så kom bloggen inn under Nettavisens vinger ... Og da tok det helt av!

En lang stund prøvde jeg å sjonglere både jobb, blogg, fritid, hverdag, barn, kjæreste, hus, snømåking og alt som hører hverdagen til, men det gikk rett og slett ikke. Døgnet hadde ikke mange nok timer og til slutt kjente jeg at det begynte å bli veldig vanskelig.

Jeg klarte ikke å sjonglere to jobber og samtidig skulle være en tilstedeværende far. Og kjæreste helst. Noe måtte ryke.

 

For å sitere plutten: "Hvilken skal du velge?"

 

Men å ta beslutningen om å hoppe av en jobb i reklamebransjen allerede i prøvetiden føltes som et karriereselvmord av dimensjoner. Slike jobber vokser ikke akkurat på trær, men hva skulle jeg gjøre? Slutte å blogge?

Så derfor ble det å gå all in, verken mer eller mindre. Jeg sa opp jobben og for ganske nøyaktig ett år siden tasset jeg ut fra kontoret med alle mine ting i en pappboks. Uvitende og livredd for hva som ventet. Tenk om det var feil beslutning??

Men nå sitter jeg her da, ett år senere, med en av landets største blogger og jeg er bare så fantastisk glad! Hver eneste dag har jeg gleden av å kommunisere med tusenvis av mennesker og jeg hopper fortsatt i stolen av hver eneste like, tommel opp og high five dere legger igjen.

Det gjør meg glad langt inn i sjela når noen forteller meg at bloggen har vært et lyspunkt i en tøff periode, at den er en inspirasjonskilde til å få barn eller bare får dem til å le og gråte.

Sånt får hjertet til å riste av glede og jeg føler meg utrolig beæret, stolt og takknemlig for at så mange ønsker å være med oss på reisen. Så tusen hjertelig takk for det!

 

Skulle gjerne tatt takkebilde med barna, men de sover. Så da ble det bare meg, men jeg skulle hilse på mye ;-)

 

Og som en liten takk til deg for at jeg kan gjøre dette hver eneste dag og leve ut bloggdrømmen, har jeg lyst til å avslutte med en aldri så liten gulrot..

Selv om jeg ikke kan si så veldig mye akkurat nå, så har jeg veldig store planer for bloggen fremover. Jeg kan ikke avsløre så veldig mye mer enn det, så for nå får jeg bare si:

Tusen takk for at du leser bloggen, liker innleggene, legger igjen kommentarer og generelt bare er en fantastisk person.

Jeg elsker deg!

... okei, det ble litt i overkant. Sorry, ble litt revet med av stemningen.

Men jeg setter pris på deg da i hvert fall, det skal du vite.

... også ser du veldig bra ut på håret i dag ;-)

 

 

/ HIGH FIVE!

* Følg Overentusiastisk og kjempegladhjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram