Det er aldri godt å vite når tiden er moden, men små babyer ser ut til å ha en medfødt gave til å time ting helt perfekt …
Slik som i dag.
Når vi ligger på stellebordet og skifter fra gamle arveklær til litt finere stas fordi vi skal ut på besøk, passer det da? Neida.
Eller når pappa holder lillesnupp på armen og stresser rundt for å finne de siste tingene vi må ha med før vi kan reise? Nei, ikke helt da heller.
Hva med når pappa løper opp trappa, snur halvveis opp, løper ned, banner litt, snur igjen og sprinter opp igjen? Nei, ikke helt enda.
Hva med når vi kler på ulldressen og lua og pappa prøver å ikke bli stresset av tiden som tikker, mamma som jamrer og sokker som mangler? Nix.
Hva med når mamma stikker hodet inn døra og lurer på hvor vi blir av? Njææ, men det nærmer seg.
Hva med når alt er klappet og klart, alle finklærne er på, bagen er pakket, tiden er knapp, lua er snøret og hele familien er på vei ut døra og alt endelig ser ut til å gå etter planen? Jo, da er tiden moden.
Da passer det perfekt å gulpe litt.
It wasn´t me
/ Vi kommer når vi kommer
* Følg Pappahjerte på Facebook *