Leste akkurat en sak på Mammasidan.se som fikk meg til å riste på hodet i vantro. Saken handler om en ny trend der vordende foreldre. leier inn en proff fotograf til å være med på hele fødselen. Hele fødselen, altså. Les hele saken her: Ny trend: Tar med fotograf på förlssningen.
Det er helt sikkert en fin tanke som ligger bak, men dette slår meg ganske umiddelbart som en hårreisende idé. Jeg er i hvert fall ganske sikker på at frua hadde stukket meg i nøtteposen med en saks hvis jeg en dag hadde spurt:
– “Puuus? Vi skal ikke leie en proff fotograf til å fotfølge deg hvert eneste sekund, 24 timer i døgnet, fra alle vinkler, i alle sinnsstemninger når du skal føde da?”
Å føde et barn burde være mer enn nok å konsentrere seg om når det står på som verst. Å ha en kaffeslurpende og überhipp fotograf snirklende rundt beina til alle døgnets tider virker som ganske nøyaktig det siste man trenger i disse sårbare og veldig nakne timene.
Jeg skjønner tanken om at man vil forevige minnene, men holder det ikke å knipse bilder med mobilen mellom slagene? Må ALT dokumenteres og deles og gjøres så fint og flott som mulig? Skal ingenting være bare litt privat?
Det er en tid for situasjon og det er en tid for kvalitet. Et naturskjønt bilde som skal på veggen hjemme burde holde god kvalitet, men når man skal dokumentere de kanskje aller tøffeste, mest sårbare og energikrevende timene i løpet av en kvinnes liv vil jeg si at bildekvalitet betyr 0 %. Det er ikke kvaliteten på bildene som gjør de gode, det er autensiteten. Ektheten. Bilder tatt av oss, for oss. Ikke av en fotograf for penger.
Bildekvaliteten er ikke noe å skryte av, men jeg glemmer ikke dette øyeblikket med det første…
Det som er spørsmålet er vel kanskje hva man ønsker å oppnå med disse bildene. Ønsker man å vise dem frem til hele verden eller vil man ha det som et minne? For minnet blir ikke svakere av at bildekvaliteten er under pari. Snarere tvert i mot. Vi har blitt så opphengt i å ta bilder av absolutt alt vi opplever og dele på sosiale medier, at vi tror minner som ikke fotograferes blir glemt.
Jeg tror faktisk det er motstatt. Og her kommer et eksempel: For halvannet år siden var frua og jeg på trilletur med plutten da vi plutselig så boken Kama Sutra ligge i en søppelbøtte. Dette fant vi hysterisk festlig, for hva kan ha ført til at dette skjedde? Kan personen ha prøvd en av de avanserte stillingene og pådratt seg en heftig strekk eller krampe? Snakker vi et alvorlig tilfelle av sextørke? Uansett hva det var, så er det helt herlig å se for seg en halvnaken person i morgenkåpe og tøfler løpe ut i kulda og smelle boka irritert ned i søppelkassa.
Ingen av oss hadde med seg telefon og dermed fikk vi ikke dokumentert det. Først fikk vi selvfølgelig litt panikk, men så innså vi at bilder egentlig bare er en måte å stue unna et minne i et bilde slik at man ikke trenger å ta vare på historien i hodet. Man har jo bildet som en slags jukselapp, men jeg tror det gjør at man lettere glemmer hele historien rundt. Historien med boka i søpla husker jeg i hvert fall langt sterkere enn mye annet fra den tiden som ligger fyldig dokumentert i bildearkivet og på Instagram.
Så, tilbake til det vi egentlig snakker om: Trenger man proffe bilder fra fødestua? Jeg sier nei. Ha med en mobil og knips et bilde når det passer seg. Du trenger virkelig ikke en ekstra person til å fly rundt og distrahere under en fødsel, da burde man ha mer enn nok annet å tenke på. Akkurat da betyr bildekvaliteten nada.
Så, kort oppsummert: Proff fotograf på bryllupsdagen når alle er stæsjet opp i fintøyet, sminket, glade og strålende av glede? Absolutt. Proff fotograf når mor er blodfattig, dødssliten og omgitt av blod, bajs, snørr, tårer, sykehusinnretninger og folk i hvite frakker? Nei. Så veldig veldig nei.
Hvis det er noe ved turen til fødestua man tenker at man kanskje vil glemme, så er det kanskje like greit at man glemmer akkurat det. For tro meg, du glemmer ikke det viktigste.
Enig / uenig? Spent på å høre hva dere mener 🙂
OBS: Du trenger ikke Disqus/facebook/twitter-profil for å kommentere, du kan også kommentere anonymt som gjest 🙂
* Følg Pappahjerte på Facebook *