Ukens dilemma: Spise eller ikke spise?

Så der satt vi. Midt på flyplassen med tid til overs. Pappa var sulten og kjøpte seg en sandwich. Fire slappe brødblingser med tørre baconskiver og en halvhjertet tomat. Til samme kilopris som kvalitetskokain. Det var ran på høylys dag, men samme det, når pappa er sulten, må pappa få mat.

Med enda en times ventetid før fire timers flytur før norsk jord og biltur, ville hver smule gjelde.

For en stressa pappa er ikke mye å skrive hjem om, men en sulten og stressa pappa på en flyplass kan fort bli både vonbroten og sur, og en mannevond pappa er det siste man ønsker å ha på et fly. Så, kom igjen, bacon sandwich, utfør dine mirakler.

Tenkte jeg. Men to biter uti skjedde det som ikke skal skje. En spesielt rebelsk skive bacon ålet seg ut fra mellom brødlagene, hang seg fast i en tann og ble med opp fra sandwichen. Endelig ute av fangenskapet, kastet den seg mot frihet som en flått etter dyrepels, mellomlandet på flyplassbenken og deiset i gulvet med et klask.

Jeg så på den.

Den så på meg.

Hvorfor måtte du?! 😩

 

Jeg rev den opp så fort jeg kunne og snappet den til meg før Christina så noe. 3 sekunder maks. Godt innenfor den famøse 5-sekundersregelen. Så egentlig innafor. Men.. kan jeg spise den?

Jeg legger merke til at damen som sitter på benken vis a vis meg, holder et halvt øye på meg mens hun liksom-leser et magasin. Hun vet. Hun vet og venter. Hadde dette vært kjøkkengulvet hjemme, hadde jeg ikke vært i tvil. Men dette er en internasjonal flyplass. Baconbiten kunne like gjerne landet på dosetet.

Men jeg er sulten. Bli lagt i jern på flyet fordi man prøvde å spise seg vei gjennom metallvognen med mat eller bruke de neste 3 ukene på do med 17 ulike typer salmonella? Vanskelig dilemma. Spise eller ikke spise?

Jeg vet hva jeg ville valgt, men denne gangen valgte jeg det motsatte. For innen jeg rakk å agere, hadde Christina fått øynene opp for hva som hadde skjedd, og var i ferd med å skje, og hun ga meg blikket. Du vet, det blikket som sier: Én bit av det pålegget og du forblir ukysset de neste 20 årene.

Så farvel, vakre baconbit, vår kjærlighet skulle aldri bli 😢❤️🥓

// Gjelder 5-sekundersregelen også på flyplasser eller går mistet pålegg rett i bio?

Hva ville du gått for? Kommentarer mottas med takk 😄

11 kommentarer
    1. Det er faktisk påvist at doseter er mange ganger renere/bakteriefritt enn mobiltelefonen man holder i hånda…;)
      Ganske artig å tenke på 😉

      1. Blæææææh. Men ja, så mye den telefonen min er med på do, så har man sikkert et poeng. Dessuten vasker man doen jevnlig, men telefonen? Aldri. Fysj. Så det er faktisk bedre om baconbiten lander på gulvet enn telefonen 😂🤢

        1. Vasker du aldri mobiltelefonen? Jeg tørker ofte over min med en sånn våtserviett til briller (etter å ha tørket av brillene). Kanskje ikke optimalt miljøvennlig, men rene briller er viktig for meg.

          1. Men de våtserviettene vil jo ikke ta knekken på bakteriene på telefonen. Men lurt å vaske over uansett 😊

    2. Jeg tar normalt ikke slikt så tungt, men på en internasjonal flyplass…. Nei, den skulle jeg ikke spist! Og du vet jo hvor jeg jobber….

    3. Jo, spis den! Tenk på alt mulig rart man tar på, for så å spise uten å ha vaska hender feks. Vil tippe det e like mye bakterier på armlenet på flyplassen, som på gulvet. Om ikke mer…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg