Lørdag formiddag og vi skal til Stavern for å spise is. Skulle vel egentlig vært høst nå, men verden har skjenket oss en bonushelg med sensommer i September. Og sånt må utnyttes til det fulle. 4 kule-is i beger, takk!

Men først en tur innom biblioteket. Bla litt i gamle bøker, se om barna finner noe nytt, øve seg på innestemme.

Vi tusler litt rundt og koser oss, men plutselig blir det helt stille. Barna som til nå har løpt mellom reolene i ekstatisk bokrus, har plutselig gått under jorden. Jeg tenker å rope på dem, men minnes akkurat i tide at vi befinner oss i hysjets Mekka.

Så jeg leter litt her, leter litt der. Mistenker å finne dem i dataspill-avdelingen, men ingenting. Kan de ha gått ut? Jeg går for å sjekke, men på vei mot utgangsdøra, hører jeg to fnisete fnis. Et litt guttete, et ganske jentete.

Jeg sjekker bortom lekeavdelingen og der ser jeg dem. Sittende oppå en liten hule med en bok i fanget. Storebror leser for lillesøster og de koser seg glugg. En artig bok han husker fra noen år tilbake, en bok han tenker hun også vil like. Og det gjør hun. Ler sin klukkende latter, mens storebror leser og fniser om hverandre. De koser seg.

Og der står jeg og kjenner på stoltheten. De snek seg vekk for å kose seg sammen. Lillesøster og storebror ❤️

Det er ikke så mye som skal til for å smelte et puddingmykt pappahjerte, og ting som det der gjør absolutt susen. Man er så vant til å se dem høyt og lavt, som bror og søster, som bestevenner og erkefiender, men å se dem som mentor og elev var noe nytt.

Da blir man plutselig rørt som syltetøy, og den stolthetsfølelse er jo det verste som kan inntreffe for en tøff pappa som prøver å holde tøffemaska i offentligheten.

Og da lesestunden var ferdig, passet det bra å ta apene under armen og suse avsted til Stavern. Sitte på bryggekanten og dingle med beina. Fire fornøyde familiefjes og fire beger med kule-is. Nyte i rolig stillhet, smake litt på hverandres og kjenne solen varme i sommerens siste dans ☀️

/ Ha en super dag! 😊🍨