Det trenger ikke være stort, det trenger ikke være dyrt, men det trenger å være noe.

For enten man er en stor tilhenger av å feire merkedager eller ikke, så er det én dag i året som burde holdes hellig: Morsdagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For mødre, de fortjener å bli hyllet som helter og båret på gullstol.

Når jeg ser hvor mye Christina ofrer og gir for barna hver eneste dag, når jeg tenker tilbake på svangerskap og fødsler, når jeg ser hvordan hun står på her hjemme for å skape et lunt, trygt og godt hjem for våre to små, blir jeg ydmyk og varm. Jeg er ikke så bra som henne. Jeg står på, jeg representerer og gjør en tålelig bra jobb, men det er noe eget med mamma.

Den medfødte intuisjonen til å alltid ligge et lite hakk foran. Morsinstinktet som fungerer som en slags ekstra sans. Værer behov og følelser, hører lyder gjennom etasjer, lukter farer før de oppstår og glemmer aldri en matpakke.

Selv kan jeg finne på å sende barna ut døra i pysj, én sko og ingen frokost. Jeg har ikke den samme kontrollen. Jeg er en ganske bra pappa, men jeg er ingen mamma.

Jeg må jobbe dobbelt for å huske alle de tingene som går automatisk for henne. Klarer ikke å gre hår, sette i strikk og snakke om Peppa Gris, samtidig som jeg koker grøt og lager matpakke. Mamma kan.

For sånn innsats fortjener man egentlig kongens æresmedalje i gull, men om ikke annet skal man da i hvert fall få en liten oppmerksomhet på den store morsdagen.

Til morsdagen i år rappet jeg en idé som Christina kom opp med til farsdagen min i fjor: Ta med barna på butikken og la de velge en valgfri gave.

Den gang resulterte det i Julebrus og Brunost, og derfor var jeg spent på hva det ville bli denne gangen. Pultost og vørterøl? Sushi og Fun light?

Grunnet sykdom måtte lillesnupp bli hjemme, mens vi gutta dro alene og tok hennes gave på bestilling over telefon. Hun var veldig usikker der hun lå pjusk på sofaen og prøvde å tenke, men til slutt kom det et tydelig svar:

– Ehmmmm.. karamell!

Eldstemann var fast bestemt på lakris, og selv tenkte jeg (i beste Askepott-stil) å gå for det første som falt ned på nesen min. Pluss en liten kvast.

Til gaven ønsket ungene også å lage et personlig kort og det er jo, som alle mødre vet, den beste gaven av alle.

Og sånn ble det at årets morsdagsgave ble dette:

Eplebobler, konfekt, sjokolade og kvast – Ikke stort, ikke dyrt, men en personlig, liten påminner om at mamma er best i verden.

/ God morsdag, alle mødre ❤️