Barn har to klokker og de går helt forskjellig og de går helt likt.
Den ene er for ukedager, den andre er for helg.
Tikk takk, det er mandag morgen.
– ”Nå MÅ du stå opp!” sier jeg. Glem sier, jeg roper det. Nærmest desperat. Som et hissig befal som befaler en soldat ut i strid. Skolen begynner snart, får på deg sekken! Fienden kommer, få på deg hjelmen!
Men barnet bare snur seg langsomt rundt i senga, som et bedagelig dovendyr på en kvist. Ingen tegn til panikk. Skolen begynner ikke før om 78 uker for alt de bryr seg. Det er midt på natt og klink umulig å stå opp.
Så begynner en lang og trøttende politisk prosess, der jeg må kjempe mot både motvillighet og klokka. Noen ganger ydmyk og på knærne som en altergutt i bønn, andre ganger streng og befalende som en utkaster på en bar.
– ”Vær så snill, O vakre, velsignede barn. La dine føtter treffe gulvet”
– ”Kom deg opp av senga, din latsabb! Ta deg en runde rundt lokalet.”
Barnet klager og ynker seg. Det er midt på natten! Det går ikke an å stå opp nå. Livet. Er. Tøft
Og som forelder, så føler man faktisk på det. Litt dårlig samvittighet for å dra dem opp i otta. Men sånn er livet. Kjipt akkurat nå, men bare vent. Til helgen, kjære barn, til helgen kan du sove så lenge du vil.
Tikk takk, det er lørdag morgen.
Den andre klokken tar over.
– Pappa..?
– Hrmf..
– Pappaaaaaa?
– Hnn..
– Pappa, pappa, pappaaaaAAAA?!
– Hæhvahvorihælvet-?
Det er midt på natten. Klokken er 06.30 og barna er lys våkne. Noen har tydeligvis gitt dem både ecstasy og kaffe. De spretter rundt og er i 100. Jeg løfter et kvart øyelokk og sjekker mobilen.
– Menherregudaunger, klåkkaer… zz… halvsjuass.
– Ja, kan vi stå opp? Kan vi? Det er lyst ute!
Og før jeg rekker å svare, har senga blitt en trampoline og jeg er den grønne hoppekua som motvillig er med på leken. Spretter rundt mens jeg prøver å tviholde på søvnen. For sent.
Hva skjedde?! Klokka er NØYAKTIG det samme som på ukedager! Hvorfor i satans rumpeskjegg kan ikke barna oppføre seg som folk og sove til langt etter kirketid når det endelig er helg?!
Jo da, fint å komme seg opp om mårran og få i seg en liter kaffe før naboen rekker å varme tøfla, men hvordan er det fysisk mulig at når jeg prøver å vekke barna til samme tid i morgen, er det som å være bad cop i et truende avhør?
Men men, sånn er livet. Om noe, så er i hvert fall den dårlige samvittigheten fra ukedagene borte for lengst.
I morgen tidlig blir det opp og gi meg 20 pushups før oppstilling på grusplassen.
/ God søndag! ☕️
Det der hørtes kjent ut, det er akkurat samme til oss også😅
haha så bra :p har du sport barna om hvorfor det er greit å stå opp halv 7 i helgene men ikke i ukedagene? :p
Hørte en gang det har noe å gjøre med at de ikke hører de samme lydene. Hvis dere står opp tidligere enn barna i ukedagene, så sett klokka på i helgene også. Lag noen av de lignende lydene dere ville gjort på en ukedag, og så legg dere igjen. Skal visstnok funke. Har ikke unger selv så har ikke fått prøvd den teorien, men tenkte jeg kunne dele hva jeg har hørt 😊