Man skulle jo tro det holdt å se hverandre hver kveld. Prate i bilen på vei til butikken eller ute i hagen i helgene. Eller når vi synker ned i sofaen og ligger som to pølser i brød og slapper av.
Og spesielt siden vi jobber sammen også. Hver eneste dag. Fra morgenkaffen til tekoppen om kvelden, vi er rundt hverandre stort sett hele tiden.
Og på sengekanten før nattinatt, selvfølgelig. Prater litt om hva som har skjedd i løpet av dagen og hva vi ser frem til i morgen. Selv om vi egentlig vet alt det der fra før.
Kjenner hverandre og hverandres liv, som om vi var hverandres bukselomme.
Likevel, til tross for alt vi gjør sammen, velger vi å bruke ytterligere en times tid i uka på å spille inn podcast sammen.
Bare oss to i et lite rom, med en mikrofon og to harde stoler.
Sitter der og skravler. Ler og koser oss glugg.
Byr på historier fra barndommen, tar opp ting som har skjedd, overrasker hverandre og prater litt om alt. Tanker, følelser, gleder og bekymringer. Og jeg digger det!
Man skulle jo tro at etter over 8 år klint oppå hverandre som sild i tønne, skulle vi både gått litt lei og i hvert fall vært tomme for ting å prate om. Men nei da!
Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for begge, men jeg får rett og slett ikke nok av den bittelille kona mi. Og det er ganske utrolig, for jeg mener det er mye sannhet i ordtaket: Gjester er som fisk – de begynner å stinke etter tre dager.
For uansett hvem man er sammen med, så blir man liksom ganske fort ganske mett. Det kan være venner, familie eller Kong Harald selv. Etter tre dager er det mer enn nok.
8 år.
Snart 3000 dager.
Og enda vil jeg ha mer.
Kanskje har vi faktisk podcasten å takke for dette. For etter at vi begynte med faste, ukentlige sendinger, har vi liksom hatt det bedre enn noen gang før. Kanskje er det fordi vi én gang i uka, setter oss ned og prater sammen i inntil en time. Tømmer oss for tanker, gleder og frustrasjoner.
Det er parterapi på lavt nivå og det føles bra. Vi ser hverandre og kan være bare oss to. Og noen tusen lyttere da, men man glemmer liksom det.
Og det slår meg at alle par burde hatt en podcast sammen. En trygg boble der man bare kan prate, lytte og trives i tospannet. Det gjør i hvert fall jeg ❤️
Hør siste episode av Gjesterommet på:
Andre podcast-spillere (podkicker etc)
Eller her:
/ Kona til 💜
Høres litt klamt, men supert ut. Her er det ensomt sammen liksom…
Haha, kanskje vi er litt klamme? Man blir jo litt rar av småbarnstiden, så blir at man bruker ekstraordinært mye tid sammen i eller rundt huset. Kanskje vi blir litt mer normale når barna vokser til 😆
Kjipt å høre at du er litt ensom sammen, eller “tosomhet” som jeg leste at det het i går. Håper dere finner ut av det. Kanskje det hjelper å prate om det? Som sagt så har i hvert fall podcasten gjort underverker for oss 😊
Hei!
Jeg hørte på podcasten deres i går kveld; “Gjesterommet” er helt topp! Her er det bare å “bjuda på”- dere lager en lun og hjertelig podcast uten å henge ut folk (ref. Tussvik og Tønne) og jeg fikk en skikkelig feel-good opplevelse, litt “Jan Thomas og Einar” blir venner godsnakk. Takk for en hyggelig opplevelse- og God Påske!
Wow, TUSEN TAKK for det, Hanne! Nå ble vi skikkelig glade her 😄
Synes også det burde være mulig å lage bra radio uten å måtte lene seg på å henge ut folk og snakke om sex og underlivet sitt til enhver tid. Jan Thomas og Einar er jo bare de beste to gutta som finnes, så den sammenligningen takker vi for 😄
Ha en fantastisk påske! Ny episode kommer til uka, vi tar ikke påskefri vi vettu 😁