Portveien 2 i 2019

Funker den gamle favoritten fra Barne-TV fortsatt??


Skjermbilde: Nrk

For noen dager siden slapp NRK nyheten om at de skulle legge ut over 100 episoder av Barne-TV-klassikeren: Portveien 2. Umiddelbart hoppet både Christina og jeg i stolen. PORTVEIEN 2? ELI RYGG? JARL GOLI? SJIRAFFEN? JADDAAA!!

Men så slo det oss: Det har skjedd myyyye med barne-TV siden 1987. Tempoet er skrudd opp ørten hakk, og barne-tv nå til dags føles til tider som å være på rave party. Så, vil dagens barne-tv-barn like Portveien 2 like mye som vi gjorde? For vi ELSKET den serien.

Men når man vet hvor mye barna kan velge og vrake i nå, og tatt i betraktning at barn i 2019 er opptatt av digitale duppeditter, av nettbrett, av teknologi – kan Portveien 2 vinne deres hjerter?

Kan en hoppende postmann og snikende sjiraff virkelig hamle opp med noe sånt? Det måtte vi finne ut av! Så vi smurte kveldsmat til barna, serverte den for én gangs skyld foran TV-en og satt på klassikeren over alle klassikere: Portveien 2 ❤️

Kjenningsmelodien gikk selvfølgelig rett i hjertet på mamma og pappa, som lyste opp i det barndomsminnene kom løpende på en snor. Barna dro ingen kjensel på musikken, og lurte mest på om de voksne i huset ikke så sjiraffen.

Som jeg først nå innser at er en stoooor del av plottet i serien. Det er masse småprat og komiske hverdagssituasjoner, som alle egentlig bare jobber rundt seriens viktigste bæringspunkt: Den hemmelige sjiraffen.

Som voksen virker det banalt, men for barna funker det. Fortsatt! Jeg tenkte at 2019-barna kanskje fort ville gå lei av sjiraffen som gjemmer seg i klokker, river ned skilt og henger vafler til tørk, men nei da. For sjiraffen er på barnas lag, sjiraffen lurer de voksne og sånt digger de.

Og det gjorde meg så glad! Jeg var redd for at mine gode barndomsminner nå skulle fremstå som utdaterte og kleine, men klassisk humor er tidløs humor. Og da den første episoden var unnagjort (vi så 1987-sesongen), ville de umiddelbart se en til. Hvordan går det med sjiraffen nå som Terje kommer?

Det eneste som ikke fungerte, var det typiske NRK-innslaget med en moralsk fortelling underveis. For da Eli fant frem en bok som sjiraffen kastet på henne (classic Raffen) og begynte å lese, sovnet nesten hele familien.

Både barn og voksne nå til dags er vant til et voldsomt tempo hva gjelder tv-underholdning. Det er SMÆKK, BÆM – det går unna. Det er testpublikum og markedsførere som kutter vekk hvert minste sekund av dødtid, slik at alt man sitter igjen med er tv-sekvenser gåsestappet med action.

Ikke i 1987. Da kunne man gladelig brenne av 10 minutter på en dårlig illustrert og ganske kjedelig historie med blasse tegninger. Dette var vel typisk den tiden vi i gamle dager brukte på å fylle skåler og glass med salte potetskruer og tynn husholdningssaft.

Men én litt traurig sekvens til tross, to episoder uti er dommen klar: Portveien 2 står seg fortsatt! Barna likte det og ga to tomler opp.

De eneste som ikke var helt fornøyde var oss voksne, da vi innså at Eli Rygg, Jarl Goli og Terje Strømdahl, som for oss alltid har fremstått som goooodt voksne, faktisk var yngre da serien ble spilt inn enn vi er nå. Den svei.

Men sånn bortsett fra det: Helt knall og mer enn godkjent av 2019-barna 😄


( skjermbilder fra NRK)

 

NB! Serien finner du her: NRK TV –> Portveien 2

2 kommentarer
    1. Jeg har hatt samme tanker. Lurt på om jeg våget meg inn i Portveien igjen. Men godt oppbakket av deres gode erfaringer, så prøver vi jammen! Takk!

    2. Vi gjorde samme eksperiment på lørdag kveld (skjønt vi begynte i 1985), og ungene er hekta 😄 Nå er vi på episode 20-og-noe… Godt med barnetv som ikke er på høygir og egentlig bare er koselig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg