I morgen reiser vi endelig tilbake til hele familiens favorittsted: Farmor og farfars feriehus i Spania. To uker med deilig sommerferie og vi gleder oss stort!

MEN…

Helt siden vi begynte å planlegge turen, har Christina vært i stuss med timingen. Hun har mast og gnålet om at hun aller helst ville reist i mai.

Hvorfor? Fordi hun er livredd for varmen.

Du skjønner, Christina er isolert som et bibelark, så når det er kaldt blir hun iskald og når det er varmt så koker hun over.

Dessuten har vi to melkehvite barn som tydeligvis har så lett for å bli solbrent at de må ta på seg t-skjorte for å ta en slurk sanasol.

Derfor har jeg det siste halvåret ikke hørt stort annet enn:

– Vi skulle ikke bare reist i mai da?

– Vi kommer til å koke bort i juni!

– Det er jo helt krise i juli!!

Men da vi var i Spania i mai i fjor, var det som å reise til Bergen i badeshorts. Det var regn og vind og kaldt i havet. Vi måtte gjemme oss fra byger og vindkast, og ikke en eneste dag kunne nytes på stranden.

Derfor har jeg stått på mitt og betrygget henne med at været kommer til å bli helt knall.

– Ta det rolig. Muttern har sagt at slutten av juni er veldig behagelig. Et par og tjue, lite vind, fin temp i vannet. Blir bra, detta. Vi reiser når skoleferien begynner.

Som innbitt pessimist har Christina hele tiden vært i stuss over timingen, men hennes bedre halvdel er notorisk optimist og har hele tiden vært rolig som skjæra på tunet.

– Det blir for varmt

– Nei da, det blir perfekt

– Tenk om vi koker bort

– Nei da, det kommer til å bli behagelig varmt, bare vent og se

I desperate stunder har jeg til og med dratt på med en liten, hvit løgn for å roe et stresset mammahjerte:

– Men men-

– Christina, hør her. Jeg LOVER at det ikke blir varmere enn en behagelig norsk sommerdag. Jeg vet jo hvor lite glad du er i sprengvarme, derfor har jeg sjekket snitt-temperatur i Malaga i juni de siste 12 årene og det blir ALDRI varmere enn rundt 25 grader. Så bare slapp av, ok?

– Ok da.. takk.

Jeg har selvfølgelig ikke sjekket noe som helst, men hva gjør man vel ikke for de man er glad i 😉

Og alt så ut til å gå helt knirkefritt, frem til Christina sjekket mobilen i går…

/ Jeg sa en smule, ikke et helt brød! 😆🙈🔥