Når pappa gråter på kino

Denne uka fikk vi endelig dratt på kino for å se tidenes kanskje mest etterlengtede oppfølger: Frost 2.

Og jeg må bare si: Jeg elsket den. Altså virkelig – jeg ELSKET den filmen!

Jeg lo, jeg gråt, jeg sang nesten med! Den hadde humor, den hadde følelser, fantastiske sanger, feelgood, feelbad, feelgood again – den hadde alt.

For ikke å snakke om den vanvittige grafikken! Jeg har aldri sett så krystallklare bilder noensinne og jeg kunne sverget på at det var ekte film, og ikke animert grafikk.

Det rare er at jeg ikke likte den første filmen noe særlig, men denne gangen satt alt. Flere ganger i løpet av filmen tok jeg meg i å tenke at det er godt det er bekmørkt på kino, ellers ville alle sett meg sitte der og tute i dagslys. Og det går jo ikke.

En voksen mann med skjegg sitter da ikke der med rødsprengte øyne og lar tårene falle på grunn av en tegnefilm for barn? Jo, det gjør han faktisk.

Og jeg er ikke flau for å innrømme det en gang: Jeg ELSKET Frost 2!

For meg er det ingen tvil: Soleklar 6´er på terningen. Jeg vet filmen står til en sekser når jeg tar meg i å tenke at jeg kommer til å savne filmen når den går mot slutten. Som at jeg ikke vil at den skal ta slutt. Og hadde Frost 2 vart i 6 timer, hadde det vært helt greit for meg. Låvvd it! ❤️

Derfor var det så rart da jeg kom hjem og så at filmen har fått veldig blandede omtaler. En norsk nettavis ga den blant annet terningkast 2. 2?! Og som den typiske sau man er, begynner man selvfølgelig å lese omtalen for å se om det er noe man har misforstått. Ja, for en proff anmelder må vel vite bedre enn meg..?

Men vet du, to setninger uti smalt jeg igjen macen. Jeg gadd ikke lese det. For anmeldere er bare folk, de også. Ikke bare det, men de har ofte sin helt egen agenda skjult under tastene. Film-elitister kan jo ikke flatt ut innrømme at de liker en hyper-kommers film. Det blir som å diskutere russelåter med en jazzmusiker.

Jeg synes ofte at filmanmeldere gjør et stort poeng ut av å vise sin kløkt og komme med dristige paralleller til filmer du aldri engang har hørt om, og dra omtalen ned i en søle av besserwisserhet og politisk korrekt-agenda, fremfor å ta en spade for en spade.

Det er lett å la seg prege av sånt, men ikke denne gangen, kjære anmelder. Føkk deg og ditt terningkast 2 – jeg elsket filmen! Og jeg vet at du skrev at Frost 2 nok kom til å fungere for naive småjenter som blindt elsker alt med Anna og Elsa, men jeg er en skjeggete mann på 38 år og jeg elsket alt med den. Bare Olaf alene er jo verdt halve terningen!

Så det er mitt tips til deg i dag: Drit i hva andre sier, lag deg opp din egen mening. Og se Frost 2 hvis du ikke har gjort det enda. Den er magisk ❄️❤️

(skjermbilder fra filmweb.no)

 

/ Har du sett filmen? Legg gjerne igjen ditt terningkast i kommentarfeltet 😊⛄️

10 kommentarer
    1. Helt enig! Jeg var og så den sammen med min snart 23 år gamle datter forrige uke. Vi var begge skjønt enige om at den var minst like bra som den første. (Vi likte den også, vi…😊)

    2. Jeg gråt også, særlig da Olaf døde 😭 Likte filmen og har ikke giddi å lese anmeldelser 🤷‍♀️

    3. Jeg er straks 30, og tror jeg likte den bedre enn frøkna på 5 nesten, og hun ånder og lever for Arendell og alt det innebærer. Den var så bra!😍

      Og du? Jeg snufset meg også gjennom noen steder 😇❤

    4. Terningkast 6! Jeg er 34 og elsket filmen! Jeg både lo og gråt underveis. Så den med min kollega og hennes 2 døtre og ho likte den også (og ungene såklart). Ble selv overrasket overrasket over kritikken fra anmelderne. Likte den første også veldig godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg