Det skjer ikke så fryktelig ofte lenger. Vi har lest for kvelden og takk for i dag.
Greit? Greit.
En god kos, av med lyset og pappa ut døra. Et lite vink, et lite smil og natta da.
Men i kveld var det noe mer. En bitteliten usikkerhet. En krusning i smilet. Bli litt til da.
Gladelig. Mer enn noe annet.
Sprette tilbake til sengekanten, stryke, kose og varme litt ekstra. Skal jeg hente mamma? Nei, bli du pappa.
Men pappa har egentlig 1000 andre ting han skulle gjort i kveld. Skulle skrevet ferdig et tekstutkast, skulle sendt noen bilder. Har lovet å ringe tilbake så fort barna sover og minst 50 stykker venter svar på mail.
Jeg skulle rekke alt det der, alt det jeg var så stresset for tidligere i dag. Vel, det betyr ingenting nå. For når pappa er best, kan verden bare vente.
Jeg blir så lenge du vil ❤️
Åhh..kjeinne mæ sånn ijæn i d dær. Har to små sjøl, en gutt på et år og en jente på tre. Æ jør ailt æ kain for å nyte dæm øyeblikkan dær d e bare oss. Tia går så fort å plutselig så plutselig e dæm fløtta ut. Æ fløtta hjæmmefra da æ va 16 fordi æ måtte bo borte for å gå på dein linja æ ville på videregående. Så en dag e dein dagen dær æ kommer til å savne dein til tider ville å kaotiske tilstain som e hjæmme hos oss nu. D e bare å nyte dagan me små barn hjæmme