Planen var klar. Stå opp lydløst og snike meg ut av rommet på katteføtter. For selv om det er søndag, må jeg opp et par timer før de andre for å jobbe.

For resten av søndagen ønsker jeg å tilbringe med barna, så da tar vi det heller før hanen og solen står opp.

Men i går kveld traff Christina puta som et bombenedslag, og gjorde det klinkende klart at hun var i desperat nød etter en god natts søvn. Vi visste at muligheten var stor for at minst ett av barna ville komme inn til oss i løpet av natten, så for guds skyld og alt som er hellig: IKKE vekk dem tidlig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sett alarmen på laveste volum, gjem den under puta, pakk den inn i lyddempende materialer eller stikk den opp i rumpa om du må, bare: IKKE. VEKK. BARNA.

Som sagt så gjort. Telefonen lå klar på nattbordet og jeg sov med et halvt øye åpent. Som en sprinter på startblokka, klar for å skyte avsted så fort smellet gikk. Det gjorde selvfølgelig ikke mirakler for søvnkvaliteten, men samme det, jeg skulle i hvert fall ikke ødelegge dagen for de andre.

Første gang jeg bråvåknet var det fortsatt mørkt. Jeg hev meg over telefonen, som fortsatt lå lydløst og sov. Den var 03.19. OK, falsk alarm, men den lille bylten ved siden av meg i senga, bekreftet at vi hadde fått besøk i løpet av natta. Da vet jeg det, MÅ være musestille når klokka ringer. Sove nå.

Neste gang var det ekte vare. Takket være en natt med særs dårlig søvn, våknet jeg helt i ørska. Og da telefonen ulte i vei, trodde jeg først det var en flyalarm. Jeg fikk helt panikk.

Kastet meg over telefonen så dyna fløy og trykket på alle knappene samtidig. Klarte ikke å skru av lyden, må ha holdt en finger på volumtasten, for med hvert våkne sekund ble lyden bare høyere og høyere!

Fortsatt ikke helt våken, rakk jeg å innse at hele huset kom til å våkne om jeg ikke gjorde noe. Jeg fikk panikk og tenkte at jeg måtte ta med telefonen til badet og desarmere den der, som en tikkende bombe.

Kroppene under dynene gjorde et byks i det pappa hoppet rundt på madrassen og ut av senga som en overvektig fjellgeit.

I det millisekundet jeg lå i luften fra seng til gulv, trodde jeg at jeg var i ferd med å redde situasjonen. Men det var frem til føttene traff gulvet…

For i forvirringen og mørket, så jeg selvfølgelig ikke ledningen som lå slengt på gulvet, og med første skritt på min vei mot friheten på badet, trampet jeg med all kraft ned på støpselet til støvsugeren.

Den harde plastkanten boret seg rett gjennom marg og sjel, og jeg fikk så sjokk at beinet ga etter. Og den lille svikten i høyrefoten var alt skapdøra trengte. «BANG!!» sa det i det jeg smalt panna rett i skapdøra.

Fortsatt i svime, halvveis på beina og halvveis i drømmeland, løp jeg inn på badet med telefonen i hendene og smalt døra igjen bak meg. «SMÆKK!!» så baderomsdøra.

Så satt jeg meg ned på do for å tisse lydløst og skru av tåkeluren i fanget. Jeg vet ikke hva jeg tenkte, men i rundt 5 sekunder trodde jeg faktisk jeg hadde kommet unna med det. På mirakuløst vis hadde ingen våknet av …

Døra gikk opp. Der sto to barn med store øyne.

– HVA SKJEDDE, PAPPA?!

– GÅR DET BRA?

Og bak dem igjen kom det trøtteste trynet verden noensinne har sett. Trøtt, sur, pjusk og muggen. Ordene «IDIOT» sto skrevet ganske tydelig i blikket.

Og sånn ble det at Familien Klonk startet denne herrrrlige dagen et par timer før planlagt. Noe sier meg at det kommer til å bli lett å legge både barn og kone i kveld 😆

/ Rød panne, sur kone – god søndag! 🇳🇴