Så der lå jeg. Rett ut på de glovarme rullesteinene på stranden. I Spania. På ferie. Digg.
Så snudde jeg meg mot Christina og sa noe sånt som:
– ”Ah, tenk så deilig. Nå er vi her og når vi kommer hjem skal vi bare slappe av og kose oss i enda et par uker til.”
Hvorpå hun så på meg med et overraskede glis.
Sammenbitte tenner, skarpt blikk og et ironisk smil.
Du vet, et sånt type glis man forventer fra en ond katt i en film.
– ”Haha, å nei du, nå skarre males!”
Å farken, det hadde jeg glemt. Vi hadde jo en avtale om å male huset. Men det var jo ikke før om lenge. Herregud, det er jo ikke før til.. sommeren. Søren.
Ja ja, kanskje like greit. Naboen malte huset samme uke som de byttet kledning. Da vi byttet kledning var det fortsatt minusgrader. Det er med andre ord på høy tid å være litt voksen nå. Gjøre kjedelige voksen-ting og ikke bare leve som en strandet sjøløve.
Så farvel late dager på terrassen – hello P1 på øret, maling på skjorta og sennep i ræva 😆
