For noen dager siden så jeg en morsomhet på gruppa “Antiperfekt; Gi litt faen” på facebook.
Og den gikk slik:
Først humret jeg litt fordi det var så veldig satt på kanten, men så tenkte jeg meg om: Er det ikke egentlig sånn?
I en ukes tid har jeg lurt litt på om vi skulle prøvd å gjøre et eksperiment her hjemme for å se om det er hold i påstanden, men i går kveld kom svaret av seg selv.
Jeg sto på kjøkkenet for å lage kveldsmat til barna, mens barna satt ved spisebordet og tegnet.
Jeg hadde skrevet en tekst jeg ønsket at Christina skulle se over før jeg publiserte den. Siden teksten var så kort, sa jeg at hun bare kunne bli sittende ved spisebordet og lese over teksten kjapt, mens barna satt ved siden av.
Første avbrytelsen kom etter 2,7 sekunder.
– Mamma?!
Min feil, jeg hadde glemt å si fra.
– Okei barn, nå skal mamma bare raskt lese en tekst for pappa, så fint om mamma kan få sitte i fred i bare 2 minutter. Ok? Ok.
4 sekunder senere:
– Mamma, se her!
Men for svarte..
– Barn, mamma skal bare raskt lese en tekst. Spør meg om det er noe, ok? Ok.
7 sekunder senere…
– Mamma? Oj sorry. Men eh… mamma? Se da.
Og jeg tenkte: Hallo?! Jeg står jo her, jeg også! Spør meg, da vel?!
10 minutter og 58 avbrytelser senere var eksperimentet i boks: Barn spør mamma om ALT. Og det var ikke noe viktig en gang, bare «se her», «kan jeg få en klut?», «jeg er sulten» etc.
Dette foregikk altså mens jeg hele tiden sto på kjøkkenet, rundt to og en halv meter unna og tilbydde all hjelp i verden. Det var ikke det at de ikke kunne spørre meg, at bare mamma kunne hjelpe dem eller noe sånt. Det gikk rett og slett bare på autopilot, som gullfisk i en bolle.
Så da vet du det. Hvis du er mamma og en anelse lei av det konstante mammamaset: Bare vit at det er fordi i barnas øyne er du best i hele verden. Eller i hvert fall bedre enn pappa 😆✌️
* Følg Pappahjerte på Facebook *
For 2-3 år siden sto jeg i garasjen og bytta turbo på bilen min. Olje og møkk fra topp til tå. Plutselig står gubben i døra og sier at jentungen vil ha tak i meg.
Går inn og får spm: kan du gi meg brus?
Var ei som ikke ble blid da. Snudde og gikk mens jeg sa:pappa sitter der, spørr han.
Stakkars bilen fikk gjennomgå.
For en stund siden startet jeg å si “spør pappa” omtrent annenhver gang barna spurte. Nå får jeg det fra han: “Kan ikke du gjøre det da?” 😂
Kan ikke gjøre alle til lags..
Haha, det der stemmer på en prikk:)
Her var far i huset bortreist i 6 dager, og på dag 3 borte spurte barna hvor pappa var. Men om jeg bare går på do, tar det nøyaktig 3 sek før barna lurer på hvor jeg er;)
Morsomt innlegg 🙂
Litt dårlig gjort at jeg henger meg opp i at du skriver tilbydde…., men sier du virkelig det? Heter det ikke tilbød? Har det med å henge meg opp i slikt – får f.eks helt hetta hvis noen sier «i over i går» til i forgårs, eller sj-lyd i kiosk, kjeks og kjede. Nå skriver jeg meg helt bort, he,he. Får avslutte med å skryte av bloggen din som er morsom, ujålete og med et variert innhold.
Begge deler er riktig 🙂 .
Haha, lov å henge seg opp i språk. Men hvis du henger deg opp i “tilbydde”, klarer du da virkelig å scrolle forbi toppbildet mitt uten å irritere deg over at jeg har stor H etter bindestreken? 😄
Gikk mange runde med hvordan jeg skulle utforme den teksten der, og landet til slutt på at utseende fikk overgå grammatisk korrekthet, hehe.
Og takk for det! “I over i går” er en kjent sak ja. Sønnen min sier “jeg lo den der” (som i: jeg LA den der), men lar det passere en liten stund til, hehe.
For noen herlige eksempler! 😂 Merkelige greier dette.. Jeg har selv tatt meg i å føle at jeg kommer til å KLIKKE hvis jeg hører “mamma” én gang til. Det har ofte hendt at jeg er opptatt med noe og ungene sier “mamma, mamma, mamma…” Gjerne samtidig..helt til jeg kortslutter; “Hallo!! Pappa er også her!”
Det «verste» er at det ikke gir seg heller! Min 18 år gamle datter ringte meg her en dag, småpanisk og fortalte at hun hadde låst bilnøklene inn i bilen med motoren igang, og hun skulle begynne på jobb 15 minutter seinere. «Mamma, ka skal æ gjær?» ropte hun fortvilet. Jeg var da nesten 200 km unna. «Men er ikke pappa der da?» spør jeg henne. «Jo, han står ved sia av mæ.»
Hahahaha!! 😂
Det er vel fordi mamma som regel bestemmer og dette vet barna godt.
Haha, ikke umulig. Liker å tro at jeg er sjefen i huset, men samtidig sitter “spør mamma” løst 😆