Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Å lage mat med barna er 50 % koselig og 50 % stress.
For barna vil veldig gjerne hjelpe til, som en kjempekoselig, men så har de også håndlag med ting som en brisen apekatt på skøyter, som er en anelse stressende.
Spesielt når det gjelder kaker, for det skal jo helst bli bra med kaker. En omelett sånn midt i uka kan gjerne inneholde eggeskall og biter av emballasje, men en bursdagskake, som skal presenteres i plenum, skal helst både se bra ut og smake som en sommerdag.
Dessuten har man jo alltid dårlig tid når man skal bake kake. Klarer jo aldri å gjøre det god tid i forveien, nei da vi tar det kvelden før. Eller samme dag.
Så innser man selvfølgelig også at oppskriften krever et eller annet sinnssykt spesialutstyr som kun er til salgs på nettet og som du dermed aldri i verden rekker å bruke. Så da må du improvisere.
Og da er det kjempekoselig at barna vil hjelpe til, men også veldig veldig stressende.
Heldigvis har jeg funnet ut at stressnivået senkes med rundt 95% dersom man prepper litt i forkant. Mål opp alt og sett det klart FØR barna kommer! Da kan de bli med og knekke et egg eller to, men de trenger ikke å måle opp hvert sukkerkorn. For egentlig vil de jo bare blande og smake.
Og sånn ble det at bakingen i dag, gikk som smurt. Kaken kom i ovnen, ingen lærte nye banneord og alt gikk tipp topp.
Jeg måtte riktignok improvisere en bakeform fra en bolle og jeg fant ikke sånn kakedukke jeg var ute etter og jeg aner ikke hvordan sluttresultatet blir, men noe lukter bakt og masse kjøkkenstæsj har sukkerkliss på seg, så det er bra.
Og så sant kakedelene til slutt blir gjennomstekt, må jeg bare stable de sammen, kutte til, stikke en dukke nedi, pynte, pimpe og style.
Og hvis alt går sånn noenlunde etter planen, burde vi til slutt ende opp med en kake så vakker at den får Kathrine Sørland til å blekne.
Fortsettelse følger..
(kryss fingrene for at ikke kaka blir brent og/eller rå 🤞)
🤞🤞