Det måtte jo komme. Jeg satt bare og ventet på det. Klagestormen mot NRK for Snøfall 2.
For i den nye julekalenderen Snøfall 2 har NRK vært så freidige å inkludere en karakter som har kreft. Hun går på cellegift, kreften forsvinner, men dukker opp igjen som en skummel skygge på et røntgenbilde.
Det er selvfølgelig ikke alt serien handler om, for halvparten av handlingen foregår i den virkelige verden og den resterende halvparten i et magisk nisseunivers. Så langt er vi bare på episode 7 og ingen vet hvor dette vil ende, men selvfølgelig har det nå begynt å tikke inn klager til NRK. For barna blir triste av det! Kreft-tematikken er jo så trist. No shit, Sherlock!
For vet du hva? Virkeligheten ER trist i blant og man må faktisk lære barn om begge sidene av medaljen. Barnas verden kan være et magisk nisseunivers der alt er bare gøy og moro, men så er det også sånn at den ekte verden ikke bare er regnbuer og kanintøfler. Familiehunden kan bli syk, bestemor kan dø, byer kan bombes sønder og sammen. Men skal vi skåne barna bare fordi det er jul?
Det var jo samme ramaskriket med Snøfall 1, når handlingen i en julekalender skulle omhandle fosterhjem. Noe så forferdelig å skulle prakke dette på barna våre i julen! Viser seg at NRK hadde en plan hele tiden, og det vanskelige temaet ble behandlet med respekt og bravur.
Så langt er vi bare på episode 7 i Snøfall 2 og ingen vet hvor handlingen tar oss, men temaet i serien er jo ikke “trist”, det er “håp”. Og begge disse er følelser barna har veldig godt av å bli kjent med. Også i julen. Eller har vi kommet dit at når det er jul så vil vi bare sette på skylappene mens vi gasser oss i godsaker et par ukers tid? I så fall burde jeg sende en klagemail til Dagbladet og VG, for det er jo jævlig kjipt for meg å måtte lese om bombingen av sykehus i Gaza mens jeg prøver å kose meg med marsipan. Er det ingen som tenker på meg?!
Det høres kanskje banalt ut, men sannheten er dessverre ikke så langt unna. I desember 2014 skrev jeg nemlig et blogginnlegg som handlet om alkoholinntak i julen. Det var på ingen måte anklagende, men mer som en rolig oppfordring til ettertanke rundt alkoholinntak i julen. Og det ble et helvete! Nettavisen skrev til og med en sak om responsen. Det rant inn med kjipe mailer og det haglet med surmaga kommentarer. Det må da for faen være lov å kose seg litt! Skal DU fortelle meg hva JEG skal drikke i jula?! Vi voksne må få kose oss! Kanskje det er DU som har et alkoholproblem? Vi har alltid drukket i jula og det har aldri vært et problem! Og hvem FAEN er du? DET MÅ DA VÆRE LOV Å KOSE SEG!!!
Siden den gang har jeg innsett at man skal være veldig forsiktig med å ta kosen fra folk. Drit i at 200 000 norske barn gruer seg til jul hvert år på grunn av alkohol, at pære drita foreldre slåss foran juletreet og at mange barn får barndommen ødelagt på grunn av alkohol – det er jul! Da snakker vi ikke om sånt vettu. Ute av syne, ute av sinn. Skål!
Så hvem faen er NRK til å ødelegge julekosen med noe så ræva som kreft?! Kan ikke bare alt være sukkerspinn og enhjøringer da, slik at vi slipper å prate med barna våre om livets harde realiteter? Hvem i helvete tror de at de er som kommer her og introduserer tanker om store ord som håp og styrke når jeg prøver å ligge her på sofaen og stenge verden ute med en skål ostepop? Kan ikke den dritten der vente til over nyttår?
Selvfølgelig vil noen gå gjennom en lignende situasjon som i serien akkurat nå, og det er hjerteskjærende å tenke på. Ikke alle kan se denne serien nå, men sånn er det jo med alt. Har man flyktet fra krig, ser man ikke en krigsfilm med det første. Jeg skjønner det og jeg beklager hvis noen blir støtt av det jeg skriver. Samtidig tenker jeg at det kanskje kan være fint for deres barn å se at dette også gjelder andre, og at NRK i prosessen kan lære dem å se etter håpet som lyser i mørket.
De jeg derimot har et problem med er de klink friske foreldrene som klager over at nåla ikke er lang nok til å tre gjennom alle putene de skulle sydd under armene på barna. For hvis man ikke selv er i samme situasjon, men bare synes det er plagsomt at barna blir triste av å se triste ting på TV i jula, for så å gå til det steget at man sender en klagemail til NRK om det, så lever man altså et så til de grader privilegert liv at det er på tide å ta seg en meget lang titt i speilet.
Så langt er vi bare på episode 7 av Snøfall 2 og jeg vet jo ikke hvor handlingen går, men jeg lener mot at håpet vil seire. Jeg er ganske sikker på at NRK ikke har tenkt til å pine moren i 24 episoder, bare for å la henne dø på julaften. I så fall kan jeg være enig i noe av kritikken. Men det vet ikke jeg og det vet ikke de som har klaget heller. De har bare tatt sorgen på forskudd og da har de jo faktisk ikke lært noen ting. De har bare fått litt kreft i julegrøten og sånn skal det jo selvfølgelig ikke være. Jeg mener, kjør på med triste hendeler, besteforeldre som dør, dyr som blir påkjørt, foreldre som skilles og alt det der, men gjør det fra januar til november. I julen vil vi late som ingenting. Det er så sinnssykt antiklimaks å høre om skoleskytinger og voldtekt når jeg prøver å kose meg med litt deilig konfekt.
I Snøfall 3 håper jeg NRK drar på skikkelig og får inn en karakter med et voldsomt alkoholproblem. Da skal dere få se klagestorm da! For da kiler man på samvittigheten til folk og ingen skal komme her og kødde med kosen i førjulstiden! For ingen her har et alkoholproblem. Ingen har heller kreft. Og ingen skiller seg. I hvert fall ikke før over nyttår. God jul.
// Enig? Uenig? Legg gjerne igjen en kommentar 😊
Her satt eldste og gråt under 5.Desember episoden fordi hun syns det er så trist at de ikke får være sammen i førjulstida. Og det er jo så klart trist det, men for noen er det realiteten. Det ble en fin samtale om at slik er det jo for noen, og Noah er jo veldig heldig som har Kjell og Håkon å være hos, og det var hun veldig enig i. Ble mer gråting da Elise hadde ønsket seg håp og et lys i mørket for Noah, men da mer rørte tårer. Her syns vi hele gjengen at serien er fantastisk. Vi har hatt kreft i familien, og mistet flere til denne grusomme sykdommen, men serien er fortsatt utrolig fin, og jeg syns de navigerer krefttema på en veldig fin måte.
Er også enig i at snøfall 3 må handle om alkohol i jula. Da blir det nok rekordklager!
YES! Er så hjertens enig i alt du skriver. Ikke ble jeg støtt av Snøfall 1 heller til tross for at jeg er oppvokst i fosterhjem. Jeg har full tro på at NRK har stålkontroll på hvilken vei historien går denne gangen også og ror det hele i land i en fin avslutning.
Til foreldre som klager på dette; hvorfor ikke bruke dette som en gyllen mulighet til å ha fine samtaler med barna dine om ting som er trist og leit, da kan de faktisk møte verden forberedt på at livet kan være skikkelig bedritent. Mange unge i dag får jo sjokk når de flytter for seg selv og har knapt verktøy til å takle voksenlivet.
så enig med deg. jeg tenkte akkurat det samme. og vi må være voksne nok til å kunne snakke med barna, en å klage til nrk.
Enig
Synes det er bra at det dukker opp litt realitet i en juleserie, for livet er ikke rosenrødt!!!!
Her synes 6åringen det var interessant å se en som har kreft, se hvordan de har det og hvordan de rundt reagerer. For 6 åringen her har en kompis som mistet mammaen sin til kreften. Så da fikk vi tatt (enda) en samtale ang kreft, og at en kan dø av det, men en kan også bli helt frisk igjen av det og leve et normalt liv.
Det er så viktig å lære ungene om livet, ta de viktige samtalene. selv om det ser mørkt ut en stund så er der HÅP!
Helt enig med det du skriver, serien legger opp til at der er håp!
Synes også det er utrulig bra du har begynt å blogge igjen 😉
Jeg er så enig med deg!
Jeg har kreft, og min sønn på 8 år heter Noah.
Vi elsker serien, men forstår at andre i denne situasjonen syns det er vanskelig. Det jeg ikke forstår er at noen, som kanskje ikke engang har pittelitt kreft, kan klage på at kreft tematiseres. Skal jeg bli krenket av voldemort da, siden han er skalla? 😂 Jeg syns det er fantastisk at mine barns venner ser denne serien, og kanskje kan få en slags forståelse av hvordan dette kan være, uten at barna selv må forklare hvordan det er hjemme når mamma er syk. Livet suger skikkelig noen ganger, og det er helt greit. Å vise på tv at julemagi, håp og glede også kan finne sted selv på de mørkeste dager, det er også helt greit, etter min mening 🙂
Sender dere en stor klem❤️ og masse håp om at du blir frisk❤️
Håper dere får en fin jul tiltross❤️
Hei Idunn! Mitt navn er Astrid og jeg jobber som journalist. Jeg skulle gjerne tatt en prat med deg for å høre enda mer hvordan det er å se serien for deg i din situasjon. Hadde blitt veldig takknemlig om du tok kontakt på [email protected] eller på 41227876.
Ha en fin dag uansett <3
Sender en god klem i retning deg og Noah. Vi ser sammen med sønnen vår på 10 år og vi elsker serien. Han mistet bestefaren sin til kreften mens bestemoren hans overlevde den. De hadde kreft samtidig. Jeg syntes NRK løfter tematikken opp på en veldig fin måte i serien og gir en mulighet til å snakke om og kjenne på ulike tanker og følelser i forhold til sykdommen, sammen. Det er verdifullt og viktig.
Ønsker dere en veldig fin jul ❤️
Veldig bra sagt. Lurer på om vi er i ferd med å få en generasjon av persille barn…de tåler ikke en ting og alt er grusomt, forferdelig, man får sjokk av å se en larve i et kålhodet og det blir store overskrifter i avisen…Så mange som rammes av kreft nå så er det bra at dette tas opp, barn må læres til å tåle mer.
Livet er ikke et dataspill hvor du kan trykke på REPLAY og starte på nytt…
❤️
Idunn og Noah.
Jeg håper dere får ei fin jul. Du har gjenkjennelige refleksjoner om Snøfall 2. Det er supert om din Noah kan snakke med sine venner om serien, men også om hans erfaringer. Det er ikke enkelt å ha en syk mamma.
Men er jo en koselig julekalender, som vi gleder oss til hver dag.
Jeg har også vært alvorlig syk, det var svært traumatisk for ungen min som da var 7. Men vi klarte oss, og kom oss gjennom det. Sykehus er fortsatt ikke favorittstedet vårt. Serien har mange paralleller, så vi har gode samtaler om både håp, glede og elendighet. Ingen blir beskytta. Problemet er at folk blir krenka og vil at vi skal pakkes inn i vatt.
Jeg liker bloggen her, og gleder meg minst like mye å lese dagens innlegg etter å ha sett dagens episode. Vi står opp kl 06, slik at vi rekker Snøfall før dagens gjøremål starter.
Flott innlegg. Jeg jobber med barn hver dag og de triste temaene må også være med for å gi dem en god ballast videre i livet ❤️
Min tiåring lurer på hvorfor alle julekalendere handler om sykdom, fattigdom og elendighet.. Just saying. Vi har for øvrig hatt et helvete av et år IRL og kunne godt trenge en hyggelig og koselig liten pause hver dag. Nå har du helt sikkert rett i at det hele ender godt. Men er DET realistisk, da? Klasselærerinnen til barna mine døde av kreft her for en måned siden, etter å ha vært syk i fire uker. Tror det var en ganske stor realitycheck for de fleste, og kan godt forstå at barna mine nå har lyst å se noe koselig.
Ellers er jeg ening med deg i at putesying under armene ikke bare har utviklet seg til en folkesport den seneste generasjonen, men at det pågår mesterskap og eliteserier i kunsten. Og det er ikke bra. Jeg påstår at det skaper ungdommer med dårlig selvbilde og psykiske problemer, fordi de plutselig må takle en verden foreldrene har fikset før.
Summa sumarum: Vi ser Snøfall først og The Julekalender etterpå.
Jeg er enig med deg. Snøfall 2 er heldigvis ikke så mørk som Stjernestøv. Der satt alle i fam. med nervøs mage etter hver episode. Stjernestøv har en viss balanse mellom alvor og lek/glede. Det er jo ikke slik at nrks julekalendere er programforplikta til å være tilnærmet dokumentar på livets sorg og alvor? Men litt av alt er skjeldent feil. For mye sorg, redsel og håpløshet i 23 episoder, for så at det skal løse seg i episode 24 synes jeg blir for ille. Snøfall er foreløpig fin. Blir spennende å se videre.
Lilleulv; Jeg skal trår veldig forsiktig her, og er fullt klar over at vi alle har våre ting å stri med. Men, kanskje særlig da, så trenger vi program som når fram til barna våre og danner grunnlaget for å sette ord på bekymringer og vonde tanker, og få voksne betraktninger og ikke minst et håp om at alt stort sett blir bra til sist – og om det ikke gjør det, så har man kanskje brukt tiden fram til da til å ha det bra? Barn har stor fantasi, men ofte ikke ord å sette på vanskelige ting. Da jeg var barn var det en lang periode med sorg og andre ting som jeg sikkert hadde hatt det mye bedre med om jeg hadde snakket med noen om det og/eller sett at dette var noe som også andre opplevde. For den største klumpen i magen på barn blir gjerne de tingene de tenker og kun bearbeider selv.
Fordelen med serier som Snøfall er at håpet vokser og det blir veldig lyst, fint og hyggelig mot slutten. Opplevelsen av det kan være godt å få inn, kanskje ikke minst når ting er litt vonde?
Alle julekalendere handler ikke om triste ting, just saying.
Det spruter bomber og granater flere steder i verden. Barn opplever enorm frykt, død og smerte. Det er også virkelighet for mange. Våre trygge barn har ikke vondt av en realitysjekk, og lære om empati og forståelse for andres sorg og omstendigheter. Vi kan ikke “pause” selv om det er jul!
Skal vi fortsette å rulle barna inn i bobleplast og sette på dem hørselvern, eller ruste dem opp til å møte det virkelige liv?
Endelig så kom du med akkurat det jeg har tenkt på etter å ha lest om klagestormen. Jeg er så enig med deg og har tenkt mye på dette. For hvorfor skal alt være så rosenrødt hele tiden? Virkeligheten er ikke rosenrød og det er viktig at man blir oppmerksom på det. Jeg personlig synes at Snøfall 2 er kjempe fin og bringer dette med kreft frem på en fin måte og hvor viktig det er å ha håp. Så takk kjære Pappa hjerte, håper du og dine får en fin førjulstid og en god jul da den kommer.
Amen!
Livet er ikke bare rosenrødt, og mange både barn og voknske har det akkurat slik denne julen, forrige jul, og ja hele tiden. Men det er ett håp, som jo det serien handler om. Å kjempe, å være sterk. Å støtte seg på de rundt seg.
Selvfølgelig er dette trist, men det er viktig å vise unger og voksne det virkelige liv. Og faktisk lære de omtanke for andre.
Min eller mine barns jul blir ikke ødelagt av å vise litt omtanke for andre, hverken de som er syk, lever i krig etcetc. Handler ikke julen nettopp om det å vise kjærlighet for hverandre!?!
Takk for at noen tar det fornuftige ordet… 🥰
Og takk NRK for å tørre å vise barna hvordan livet faktisk er… for livet består seg ikke av bobleplast og puter, livet smeller før eller siden for alle, livet går ikke på skinner i 80 år. Så er spørsmålet hvem som er rusta for dette når den tid kommer… jeg er redd mange i den kommende generasjon vil slite med å møte livets harde realitet, om alt skal fortsette å pakkes inn..
Amen!
Eg er eigentleg veldig einig, men når du står midt i same situasjon som familie, og ungane hadde gleda seg til snøfall, så var det veldig vondt at det skulle handle om kreft like etter å ha fått ein trist beskjed. Men, me ser snøfall likevel, og eg håpar virkelig at det skal ende godt, og at ungane får sjå at det kan gå bra🤞
I desember i fjor fikk jeg brystkreft, som selvfølgelig har påvirket mine to små barn enormt. Jeg synes det er flott med fokus på kreftsykdom og en slags normalisering av at foreldre kan bli syke. Det jeg reagerte negativt på er at serien omhandler tilbakefall. Det tilfører ikke noe til handlingen, men medfører enormt mye redsel for barna som allerede har opplevd syke foreldre.
Hvorfor skal barna skremmes med at det verste de har opplevd kan skje igjen? Hvilken verdi tilfører det serien, og hvilken verdi tilfører det mine barn? Vi kunne selvfølgelig nektet dem å se serien de har gledet seg til de siste månedene. I stedet har vi hatt mange lange samtaler med dem etter å ha sett Snøfall. Jeg tror ikke serien hadde tapt noe på å omhandle kreft uten å dra med seg tilbakefall i farta.
Jeg skulle ønske NRK hadde tatt en prat med kreftsyke foreldre før de lagde storyen, siden de da kunne fått noen verdifulle tilbakemeldinger. Det hadde nok også kunnet gjort serien mer virkelighetstro.
Er det barna eller du som har størst problemer med å bli minnet om tilbakefall?… Det høres ut som du kanskje trenger å snakke med noen.
Jeg måtte kommentere her fordi jeg synes dette var et usmakelig utsagn. Dette innlegget burde ikke blitt publisert NRK. Veldig mange barn blir ikke informert om tilbakefall. De er glade for at forelderen er frisk og trenger virkelig ikke å bli minnet på at det kan skje igjen. Jeg er helt enig at seien ikke behøver å handle om tilbakefall Caroline
Snakk om å ikke forstå et enkelt problem.
Tror du ikke at barna er redde for at mamma skal bli syk og dø? Kanskje de ikke hadde tenkt så mye på at det går an å bli syk igjen?
Kjenner at jeg blir rett og slett forbannet over slike utsagn.
TENK! Carisma my a**
Noen her i vår nær familie har tilbakefall og dette gikk ikke riktig vei denne gangen, det er ikke alltid ting går bra eller ender som i eventyrene. Jeg skjønner redselen, men for noen er dette en realiteten. Her er det nok kun snakk om dager igjen for vedkommende. Barna mine finner mye trøst i serien.
Jeg har ikke så kraftige meninger om hva som skal ut i media når, men sannheten er at mange barn får kreft, også veldig små barn. Jeg har jobbet som sykehuslærer for barn og ungdom med kreft. De aller fleste ble friske, men det er tøffe tak underveis. Tenker at det for så vidt er “snillere” om poden blir introdusert for at barn faktisk kan få kreft i en tv-serie enn om f. eks. en medelev får diagnosen, altså irl. Realitetsorientering er ikke farlig.
fantastisk bra skrevet. 😃
Jeg har en 7 årig sønn som har mistet moren sin pga kreft. Noe han ikke vet enda, ,men han kjente igjen mye av det som skjer i serien. så det ble mye spørsmål. Jeg er litt usikker på om jeg syns serien er bra eller ikke. men ja er en enig med blogger her, og vi skal ikke skåne ungene for alt. Tenker jeg bruker denne serien som eksempel den dagen jeg skal fortellle hva som skjedde med mora.
Veldig godt skrevet om tema både jeg og mage jeg kjenner er hjertens enig i! Som Else Kåss Furuseth en gang sa: Vi må tåle å høre at livet er jævlig, for da kan kanskje flere orke å leve det! Riktig god jul til deg 😊
Jeg ble diagnostisert med kreft for fire uker siden og hele familielivet vår ble snudd på hodet nå i førjulstiden. Vi vet ikke hva de neste ukene bringer og hele familien føler kreft så tett på kroppen som overhode mulig. Vi har grått masse sammen de siste ukene, men ikke pga Snøfall 2. Vi foreldrene og de to barna våre setter oss ned dag etter dag og koser oss med snøfall og alt serien bringer med seg. Vi snakker masse sammen og ungene føler en tilhørighet til Noah og hans historie. Plutselig blir det unormale helt normalt. Og tenk, vi har ikke følt oss støtt en eneste gang. Vi trenger heller ikke at andre føler seg støtt på våre vegne.
Barna synes det er fint at kreft blir satt på dagsorden, for da kan venner relatere til det ungene går igjennom. De kan snakke høyt om kreft og blir møtt med empati og forståelse fremfor redsel og avstand. Snøfall 2 har gjort vårt første møte med kreft håndterbar, og vi har fått nye ord for å beskrive kreft(skygger). Takk for at du setter ord på det jeg tenker. ❤️
Utrolig godt skrevet 🥰
Ååå som jeg har savnet den gode pennen din. Takk for en fantastisk godt skrevet tekst. Takk. God jul!!
Godt snakka! Jeg er så gammal at jeg ikke har barn i “Snøfall-alder”, men har smugsett litt på egenhånd! Og jeg tenker at serien gir alle en gylden mulighet til å snakke om kreft. Uansett personlig erfaring med temaet eller ikke. Og samtidig skjønner jeg godt at det kan være tøft med enda flere slike samtaler i familier der kreftdiagnosen er “fersk”. Det magiske ordet her er så vidt jeg kan skjønne “håp”. Og håp er vel det beste julebudskapet!?! Hilsen barnehagelærer med både ferdigbehandlet kreft og kreft som skal behandles over nyttår. Etter jul, åff kårss 😉
Endelig noen voksne som var hjemme og fikk sagt det👏🏻👏🏻👏🏻 Takk!
Tusen takk for at du setter ord på det! Det er så sant det du sier, det er i ferd med å bli en follkesykdom det du beskriver. Tror jeg😅
Alt kan ikke og skal ikke skjermes og løses på 1,2,3. Å jeg er heldig overbevist at det på ingen måte gangner våre barn å gi de inntrykk av at verden er rosenrødt.
Jeg har selv hatt kreft og ble ferdig med cellegift for 4mnd siden. Vi har 3 barn på 5, 9 og 12år, å ja snøfall i år traff noe i oss alle her hjemme, alle fikk en tåre eller to. For vi vet hva de står i og hvor vont og ubehagelig det er.
Men som Sønnen min på 9 år sa: så fint at alle kan få se hvordan vi har hatt det.
Takk igjen, god jul❤️🧑🏼🎄🎅🏽
som småbarnsmamma som har hatt kreft er jeg veldig glad for at jeg fikk en advarsel på en facebookgruppe for unge med brystkreft slik at jeg kan sitte sammen med ungene og forklare og trygge og håpe at de ikke går rundt med vonde tanker. jeg har også snakket med helsesykepleier slik at eldstemann kan snakke med henne ved behov. for ja, jeg er bekymra for hva denne serien skal gjøre med ungene mine. likevel ser vi den, står i det vanskelige sammen, snakker om de vonde tingene. for vi kan jo ikke ikke se den! hva blir han møtt med på skolen, hva snakker de andre barna i klassen om? da er det bedre at vi har snakket om det hjemme først, brukt de skumle ordene, forklart hva som ligger bak.
bare litt kjipt at vi må bruke desember på det, en tid som vi kunne ha kost oss sammen. for hverdagen har vært kjip nok.
litt synd at ikke nrk kan annonsere bedre disse alvorlige temaene som tas opp slik at vi foreldre kan forberede oss og møte ungene på en god måte. og må det virkelig være en julekalender? det er så mange andre tidspunkt å snakke om disse tingene!!
Jeg har lest alle de positive kommentarene fra folk ang. temaet kreft i Snøfall 2, men jeg er uenig. Den julekalenderen trenger ikke å ta opp dette temaet. En julekalender for barn kan godt være en virkelighetsflukt og fokusere bare på hyggelige ting. Det er ikke nødvendig å tre den harde, brutale virkelighet ned over hodene på dem i desember. De som har kreft i sin familie, trenger de fokus på det enda mer nå?
Fosterhjem i Snøfall 1 var nå én ting og ikke et stort problem. Den serien var nå bare positiv. Jeg følger ikke den nyeste serien, heller ikke min voksne datter. Hun syntes det lille hun så, var kjedelig i forhold til nr. 1. Mitt barnebarn på tre år er for liten til å se på dette.
Nå tenker vel alle at jeg er en som ikke kan se livets realiteter i øynene. Det er tull. Jeg har selv hatt kreft, for 13 år siden. Heldigvis ble jeg helt frisk. Men likevel syns jeg ikke kreft er et nødvendig tema i en julekalender. Så får alle dere andre kose dere med dette.
👏🏻 kunne ikke vært mer enig! Her i hus har ungene foreløpig vært så heldige at de ikke har opplevd at noen har vært alvorlig syke eller mistet noen i nær familie enda, så kan ikke snakke på vegne av de som har følt dette på hele kroppen. Men jeg trur nå at det bare er enkelte voksne som overtenker og synes at nrk har gått for langt.. både mine og andre unger jeg har snakket med har overhode ikke snakket om at de synes det er forferdelig at kreft er med i serien! Ja både jeg og i hvert fall ene jenta mi feller noen tårer, men så snakker vi litt rundt det (selvsagt når episoden er over) og da er det fint å se at de klarer å reflektere rundt det og viser at de så langt det er mulig har forståelse for hvor vanskelig det er for de som står midt oppi det. Her blir det helt klart ingen boikott og så langt er det brenningen av brevene som har vært det største sjokket for vår del!! 😱
Det er forresten veldig gøy at du er tilbake! Når dagens episode er over lever jeg videre på snøfallmagien siden jeg vet at det kommer et innlegg fra deg om en liten stund 👌🏻😃
Hei!
Jeg vil bare si at det kanskje er «lett» å si dette hvis man ikke står eller har stått i en slik situasjon. Moren min er syk med uhelbredelig kreft og sønnen min sa selv «mamma, dette er spesielt trist for oss som har syke besteforeldre». Han er 9 år og bestemor har vært kreftsyk i 5 år, i tillegg er farmoren har uhelbredelig kreft på 3. året. Så for mine barn gir ikke dette en virkelighetsflukt de sårt hadde trengt i førjulstiden.
Og jeg som har stått i samme situasjon syntes ikke det er noe vanskeligere med å se denne serien. Ei heller noen av mine 4 barn på mellom 13 og 7år.
Jeg hadde kreft for 4år siden. Min mor døde av kreft for 20år siden. Bestefaren min har kreft i dag, og har hatt det flere ganger de siste 13årene.
Vi trenger ikke noen virkeligjetsflukt, hvorfor skulle vi trenge det? Det er slik livet er, med sine utfordringer. Men vi snakker om ting, gjør ting sammen og skaper gode minner.
kunne ikke vært mere enig. mine barn var 3år og 6år når bestefaren iløpet av 6mnd fikk kreftbeskjeden til han var borte. hadde med barna daglig på sykehuset på slutten. samme med mine to tantebarn på 5 og 9år. så lenge man svarer på spm å gir di svar så er det utrolig hvor mye di forstår. han på 3 år er idag blitt 7år og han snakker ennå om bestefaren og at han ble syk å det ikke fantes medisin som kunne gjort han frisk.
jeg vet oppriktig ikke ….. eneste jeg vet er at jeg ikke klarer å se denne sesongen før om lenge. mvh mammaen til en superhelt på 5 år som akkuratt har knust kreften, mens vi rundt krysser fingre og håper på at han ikke får tilbakefall
Jeg mistet min søster etter en kort, hard og brutal kreftsykdom. Hun levde bare 2år etter diagnosen. Og etterlot seg mann og barn. Jeg er utrolig takknemlig for denne serien. Jeg kan tenke meg at tantebarnet vil oppleve denne serien som svært betydningsfull og sterk. Det er spesielt når alt man husker fra mamma er ambulanser og sykehus. Dette er med på å normalisere det, og å gi flere mulighet til å prate om det å ha noen som er kreftsyk i familien. Det gir noen felles holdepunkter. Også mine barn som har mistet en tante, setter stor pris på serien, og vi kan minnes alt det fine vi gjorde de siste to årene vi hadde. Alle kreative måter vi utnyttet tiden på. Alt det rare vi fant på for å ha noe å smile av. Og spise tantes favorittjulekaker. Jeg forstår at noen som står i slike emosjonelle krevende situasjoner kan få “nok” og i havnet av følelser sende klage til nrk. Og det er greit. De andre har kanskje sine grunner de også, selv om det frister å si “de kan bare holde kjeft!”. Men jeg tror denne serien beriker oss i det store bildet, selv om den ikke passer for alle akkurat nå. Og timingen kanskje ble feil for noen. Men det at en julekalender har et slikt tema, gjør at den når frem til veldig mange flere. Og vi trenger at samfunnet snakker om kreft, for kreft er noe de aller aller fleste vil bli berørt av før eller siden. Er ikke julen en tid vi skal tenke på de rundt oss, og ikke bare oss selv og eget velbehag? Jeg er sikker på at NRK’s julekalender, når frem til mange flere enn en vanlig serie på NRK eller i året. Og nå har barn som er pårørende, en Noah å gjenspeile seg i. Jeg husker min søster sa, at det aller aller verste med kreften, var alle som trakk seg unna i fare for å si noe feil, alle som ikke turte å fortelle at de skulle gifte seg, eller at de var blitt gravide, alle som ble annerledes å sluttet å være normale rundt henne og dele gledene i sitt liv i fare for å såre henne. Kanskje denne serien gjør det litt mindre farlig å være pårørende?
Amen!
Snøfall 2 rører både unge og gamle her i huset, både med latter og tårer.
Med håp og nærhet, og masse mer
Godt laget. Gleder oss til resten
Det er helt riktig at en ikke skal sy puter under armene på barna,men kanskje dette temaet kunne blitt tatt opp i et annet barneprogram og ikke i en julekalender? Har selv vært der i en lignende situasjon,min mamma døde av kreft da jeg var liten,og jeg syntes det var godt å kunne se på barne tv uten å bli minnet på situasjonen jeg hadde opplevd,jeg brukte det som en “pusepause” fra den triste hverdagen.
Mista min mamma til kreft ifjor i jula, og har grua meg veldig til den første jula uten mamma. Så for min del så syns jeg det var kjipe første episoder. Og håper det ikke blir hovedfokuset i resten av kalenderen.❤️
Mener overhodet ikke at barna skal skånes for alt trist, men kanskje akkurat i adventskalenderen kan man slippe?
Det er nå min mening, men snøfall skal vi se uansett..
Jeg er enig i den generelle kommentaren om at ikke alt skal være rosenrødt. Men i dette tilfellet, mener jeg at ikke temaet navigeres godt nok. I første episode sier de at mammaen er ferdigbehandlet, frisk. De skal aldri trenge å dra på sykehuset mer. I neste episode har hun tilbakefall. Mange barn i Norge er offer for foreldrenes kreftsykdom, og heldigvis er det mange av foreldrene som overlever. Men jeg mener foreldre må få lov til å velge om barna skal få vite om risikoen for tilbakefall eller ikke, og jeg vil tro mange foreldre velger å ikke fortelle om dette, med god grunn. En 5-åring som har sett mamma alvorlig syk og som har fått feire at mamma er frisk igjen, skal ikke trenge å lære om risikoen for tilbakefall den 2. desember. Da hjelper det ikke så mye at moren i serien sikkert blir frisk en gang til, da har man skapt en frykt i barnet for tilbakefall som ikke hadde trengt å være der. Barn skal eksponeres for vonde ting i verden, på en aldersadekvat måte, og voksne skal hjelpe dem gjennom vanskelige følelser. Men barn Snøfall-alder trenger ikke pålegges bekymringen om at mamma kanskje ikke er helt frisk likevel.
Så enormt traumatiserende det må være om de IKLE vet at tilbakefall kan skje! Eller at man kan få helt andre sykdommer. jeg tror det er den syke selv som har problemer med å kjenne på at tilbakefall finnes, mer enn barna.
Kan bare si at du er ubeskrivelig flink å få frem flotte poeng. Og der jeg var litt uenig er jeg nå enig for du bare ga meg en litt annen tanke rettning.
Heia deg! Takk for et flott innlegg!
Helt enig med deg. Flott innlegg!
Jeg har ikke sett og heller ikke fått reaksjoner hjemme fra barna. Hvert år kommer ny tematikk, og dette er vel ikke noe verre «tematikk» enn hjemløse barn som bor på teater og kanskje mister hjemmet og søskenene sine, og ikke har råd til mat? (Jeg snakker selvfølgelig ikke om enkeltes liv her, kun tematikk)
Jeg synes du belyser temaet bra og ja, vi burde absolutt tenke at alkohol ikke hører hjemme med barn, punktum. Ikke bare i jula.
Tror nesten du må ha hatt kreft selv eller noen i nære relasjoner for å kunne forstå . Vi orker ikke høre på det ene tilfelle etter det andre med noen som fikk / får / har hatt kreft på TV . Fordi ? Min mann har kreft og den blir han aldri frisk fra . Vi har såpass mange utfordringer i hverdagen med hans sykdom at da kvelden kommer vil vi se noe som får tankene bort fra sykdommen . Kanskje har mange av disse barna som ser på snøfall en mamma / pappa / søsken eller annen familie de er redd for som har kreft ? Kanskje trenger mange barn koselig barne-TV uten sykdom og elendighet ? Ja , jeg vet der er livets harde realitet men må vi trøkke dette inn i ett sart lite barnesinn i årets koseligste tid ? Bare for at de liksom ikke skal bli « pingler « ???? Jeg tror de fleste barn får livets realitet trøkk opp i trynet fra den dagen de begynner på skolen ! Mitt kjære barnebarn utviklet angst i første klasse da lærerinnen hadde høytlesning om en unge som fikk kreft og døde …:( Hvor i helv er logikken og pedagogikken i å lese no sånt for barn på 6 ( noen under 6 år også ??Det var den dagen han med ett sjokk skjønte at ikke bare gamle folk døde men at små barn som han selv og lillebror kunne dø 😭. Det var den dagen han utviklet dødsangst 😒. Den boka ble aldri lest for førsteklassinger igjen ved den skolen for å si det sånn . Nok etter påtrykk fra både helse søster og andre i helse og skolevesenet . Vi er også nøye på å ikke snakke sykdom da barnebarna er i nærheten selv om de vet om bonus bestefar sin prognose . Kjære , 🙏🙏kan vi ikke la barna få ha det som da vi var unger å bli skånet for krigene i verden og sykdommer ?? Kan ikke barn få være barn så lenge som mulig ? Sånn som vi hadde det som små ? Kan ikke barn finne litt ut av livet selv uten tv , internett og andre medier ??? Som oss ? For oss som har sett unger få angst anfall pga en ubetenksom lærer og hennes brutale læring inn i de voksnes verden ( som sikkert gjorde det i beste mening ) gjør det utrolig vondt . Han kunne ikke se på snefall pga av hun med kreft , og de ser nå på Vazelina julekalender 😊👍🏻Den er bare morsom og « ufarlig « La barn få være ubekymret i førjulstiden og la de føle den forventingen og gleden vi selv hadde . Livet er hardt og brutalt for mange av oss 😞 vi lærer det tidsnok , og vi lærer på en måte å takle det på veien inn i ungdomstid og voksenalder .
Men hva er problemet med å se en annen julekalender da?
Det finnes jo masse å velge ut av!
Så skjønner fortsatt ikke kritikken, eller at det skal boikottes..
Og jeg syntes det er fint at det lages en julekalender som er litt mer realistisk, for vår del (barna) så syntes de det var fint å se at det faktisk er normalt, og flere i verden som ikke bare har en koselig og bekymringsfri jul. De har vært gjennom jul med syk mamma, så de vet hvordan det var.
Kjære pappa hjerte
Skal ikke gå rundt grøten her, som det så fint heter. Går rett på sak.
Du har en flott blogg. og snøfall 2 er en magisk, fantastisk serie, som jeg ser med mine to gutter og min mann,
Ha en fin førjulstid , og god jul! 🎅
Marianne 🌸
Her blir jeg litt sånn «snur meg den veien vinden blåser», og synes alles meninger er til å gruble over.
Kanskje det må bestemmes om julekalenderen skal handle om realiteter eller drømmer – ikke begge deler?
Glad Jul 😊
Jeg er kreftoverlever etter først en dødsdom , vi har mange i familien som har overlevd og de fleste gjør det. Men min mor døde 59 år gammel og da var mine barn 6 og 7 år. De var med hele tiden, på sykehuset og hjemme, de pleiet mor og sang, renset sår og kom med kaffe. De var med på dødsleie og hun døde 01.12. De var med på bisettelsen og jeg forklarte om kremasjon. De var lei seg men aldri redde. Dette er livet for fler og fler og mange barn syns det er fint å se at de ikke er alene. Redsel og tristhet overføres fra oss voksne tror jeg. Vi kan ikke Skåne de for alt. Vil de ikke se se noe annet det er nok å velge mellom, men la barna selv bestemme, ikke bli redd på vegne av dem. Ikke bli krenket på vegne av dem.
De barna som opplever et familiemedlem nå i juletiden med kreft. Det er ekstra sårt for dem. For mange av dem er det nokk vanskelig å se på den nye julekalenderen. Ikke alle skjønner hvor mange barn som går igjennom akkurat det samme nå i juletiden.
Den har fått oppmerksomhet på godt og vondt. Så budskapet NRK har skapt har de klart med glans. 😊
Full støtte og enighet herfra! Barna må få lov å kjenne på vonde følelser og dette er en fin innfallsport til å snakke med (passe store barn) om at ikke alle er så heldige som oss. Vi skal lære barna empati, vi skal lære dem hva glede og sorg er, hell og uhell. Jeg liker spesielt godt Snøfall på grunn av denne tematikken, at de faktisk viser realiteten til mange og lar andre «uvitende» også få kjenne på det. Så får vi som er så heldige å ikke oppleve kreft eller annen sykdom i familie lære oss å kjenne på en STOR takknemlighet. Supert NRK, og supert Pappahkerte!
Helt enig!
❤️🙏
Snøfall 2 har hjulpet mine barn med å normalisere at mamma mangler hår etter strålebehandling pga hjernekreft!
det var godt for både meg å barna å kunne se at verden er litt slik.. trist som faen. Jeg måtte reise til Sverige i 6,5uker for min behandling. kom hjem for litt siden, men formen har stupt etter hjemkomst. barna er selvfølgelig preget, og plaget av at de føler mamma er unormal…. takk gud for NRK!! takk for åpenhet! ❤️❤️
Takk for et godt innlegg! ❤️
Takk!!
Mistet selv min mor til kreft for noen år siden, og barna mine rakk ikke å bli kjent med henne. Nå snakker vi om kreft hver gang vi ser snøfall og de får et innblikk i hvordan mamma hadde det da bestemor var syk. Utrolig viktig at de får tenkt over hvordan andre kanskje har det, og det kan hjelpe på forståelse når noen de kjenner blir rammet av denne sykdommen. For meg var kreft helt gresk da mamma fikk det når jeg gikk på barneskolen. Kunne ønske jeg visste mer om det den gang
Enig meg deg. Bra blogg!
Tenker at en eier sine følelser best selv og derfor blir det annenhåndsmening å anta eller mene hva andre føler eller tenker.
Har jobbet med barn fra 5 til voksne på 25 innen undervisning i 30 år. Opplever at virkeligheten takles bra,så lenge spørsmål besvares med respekt og omtanke. Å være lei seg er naturlig – og nødvendig gjennom livet. Derimot er redsel for ukjent faktor vanskeligere. Mange mennesker med sykdom kan oppleve et fellesskap med andre i samme situasjon. Det kan være seg i samtale om problem, galgenhumor for å orke noen ganger og en generell støtte i å oppleve “sammen er vi flere”. Jeg forstår at en sykdom er en byrde og uønsket opplevelse. Samtidig vet jeg med meg selv,at da jeg fikk diagnose så søkte jeg informasjon og leste det jeg kom over. Jeg kan ikke se at NRK har tråkket over noen grenser,på så måte,men det er vel altids muligheter å klage på mangt (og ofte på vegne av andre). Mine barnebarn og jeg ser på kalenderen og snakker om den etterpå. De skjønner at det er TV,samtidig som de reflekterer over noen lignende opplevelser i sitt eget liv. Vi har valgt å se denne – eller vi kunne latt være,og streamet en gammel……
med ei av mine beste venninner som har et barn som nå har fått kreft(4år) synes jeg dette er bra dem setter lys på! hvor søsken kan se og kanskje lære om det litt på avstand men fortsatt forstå hva det handler om. datra til veninna mi har akuratt fått sin første selgift behandling! utrolig hvordan vi skal klage på noe så viktig ❤️ vi må slutte å klage på ting som handler om livet og akseptere hvordan ting virkelig er.
Helt enig. Jeg synes serien foreløpig behandler temaet på en fin måte. 8-åringen hadde en del spørsmål om hva kreft, cellegift og stråling er, så da fikk vi snakket litt om det i en situasjon som heldigvis handler om noen i en tv-serie og ikke noen vi kjenner. Og det er masse magi og håp, dette er jo på ingen måte bare trist. Jeg ville også være kritisk dersom dette ender med at moren dør på julaften, men det kan jeg virkelig ikke tro at Nrk har tenkt ville være en god plan.
Som alenefar til 2 jenter de siste 14 år ( de er nå 15 og 17 ) har vi alltid gledet oss til og kunne ta et avbrekk fra ‘ virkeligheten’ hver jul og bare kose oss med julekalender på tv (osv) i adventstiden.
Dessverre gikk ikke det i år. Selv om jentene begynner og bli litt for gamle til og være i målgruppen, er det for oss blitt en tradisjon vi har kost oss med foran peisen. Det gikk ikke i år.
Fullstendig enig i dette innlegget.
Rent bortsett fra det faktum at syke gjerne bortrasjonaliseres fra media i førjulstider er det også på tide å legalisere sorg som gledens skygge.
Så langt i serien synes jeg NRK har lykkes i å gi ALLE barn en plass i det offentlige synsfeltet.
Tusentakk 🙏🏻 jeg ble så skuffet når jeg leste dette i avisen😔hun mener at hennes barn syns d var så trist at de ikke ønsket å se den lengre, fordi kulemagen ble borte😳 … mine barn hadde ingen valg da de hadde en dødssyk pappa ❤️ vi måtte leve i den hverdagen vi hadde sammen hver dag selv om den var trist å vanskelig.. men den var faktisk ganske fin også innimellom alle sykehusbesøkene❤️ setter stor pris på at du sier noe om dette❤️❤️
Kulemagen* julemagien
Så lenge ein tar seg tida til å sitte ned saman med borna, sjå det, felle nokre tårer sammen og snakke om det, er dette viktig lærdom for våre håpefulle å ta med seg. Sjølv kan eg relatere dette til tap både av mamma, pappa og eldstesyster ❤️Livet er det som skjer når ein planlegg noko anna, og ein vil alle oppleve tøffe tak i livet.❤️ Å oppdra born til å møte alle følelsar og lære å håndtere dei er etter mi meining noko av den viktigaste investeringa vi foreldre kan gjere i borns liv. Vi treng sosial kompetanse, god empatisk evne og robuste born❤️ Kanskje kan vi også lage julemagi for dei som har det vanskeleg, og tenke på ein venn🥰 Flott av NRK, og godt poengtert av pappahjerte❤️ Deler denne🎄Helsing intensivsjukepleiar & firebornsmor
Jeg er helt enig med deg. Livet skjer! året rundt om det no er jul eller påske eller sommerferie…. skap en god samtale basert på både nissemagi og smækk-i-fjeset realitet tenker jeg. Når skal vi slutte med å fremheve porselen barn. La oss heller nyte det fine,vite at ikke alle har det så bra på den ene eller andre måten.og kanskje kan du og dine strekke ut en hjelpende hånd til noen som trenger det istedenfor. God jul❤️
Tusen takk for at du fikk frem dette ❤️💪❤️ Er jo godt voksen og ingen barn som ser Snøfall 2, men jeg sitter klistret og følger med.En sterk, god, rørende og virkelighetsnær serie som alle trenger, tenker så på alle barn som opplever kreft på nært hold, som kjenner seg igjen i denne serien ❤️🩹❤️🩹 Selv mistet jeg min kjære tante i fjor på denne tiden, hun hadde kreft, så det er nært og ondt, men også trenger man å kjenne på disse følelsene ❤️🩹💔❤️🩹 Takk
Det finnes flere sider av saken. Det er mange tusen barn som har en forelder med kreft eller annen alvorlig sykdmo. Godt de får fylt den halvtimen med julekalender også med den triste hverdagen sin. Fint de slipper å drømme seg bort til en magisk verden uten sykdom.
Nå skriver jo mange her om at de selv eller barna har kreft og at denne serien er fin for dem å se. Det kan gi et barn mulighet til å sette ord på vanskelige tanker, for å spørre om hva man lurer på, kanskje kan venner og klassekamerater forstå mer av situasjonen. Kreft er selvfølgelig trist men det er jo ikke sikkert at målet i serien er å formidle at det ikke finnes noe håp.
Du veit å få satt ord på det. Takk! Kunne ikkje ha vore meir einig! Livet skjer ❤
Veldig godt skrevet, og jeg er så enig. Er 71 år og koser meg med Snøfall 2
beste innlegget!
Godt skrevet, og jeg kunne ikke vært mer enig.
Vi er i ferd med å skape oss en generasjon som ikke kommer til å tåle motgang. Og motgang vil de møte…..
Leste om en far her om dagen som hadde kommet med bekymringsmelding til skolen. Det pga brannalarm utløst – og av uviss årsak. Derfor fulgte skolen branninstruks og rutiner, evakuerte alle som var inne. Ja, noen hadde ikke sko – andre ikke jakker. Og ja det var 15 minus så flere barn opplevde å fryse. Det var jo heldigvis ingen brann, men hva hadde faren sagt om de ikke evakuerte og det faktisk var brann? Jeg slutter ikke å forundre meg over hva vi foreldre klarer å uttale oss om
Og du, hurra for blogginnlegg igjen!👌🏻
beste innlegge så e skreve å konne kje vær mar enige 💪
Veldig godt skrevet 👍🏻
Ingen her i hus som har tatt skade av å se på serien, selv mer erfaringer med kreft i nær familie rett før jul. Folk må lære ungene at livet ikke er en dans på roser 👍🏻
Så enig med det i alt! Advent og jul er tiden for ettertanke. Syns som voksen at denne julekalenderen er fin og dyp, så jeg ser den faktisk før jobb hver dag. Den rører ved så mye vi mennesker står oppe i som både er tungt og fint. De som klager tror vell de får lengre nåler til barnas armputer men den gang ei.
For ikke å snakke om alkohol, barn og jul! Siden barna var små har det vært en regel at det ikke skal drikkes alkohol rundt og spesielt ikke på julaften og i jula. Må du ha alkohol rundt barna og deres viktigste tid så har du faktisk et problem. Jeg har pirket borti det samme teamet selv når jeg har kritisert alkohol i jula, i dåper og i konfirmasjoner. Da får de som må ha denne alkoholen piggene ut. For gud bedre om noen skal komme å ta fra de tradisjonen med alkohol altså. Det må du bare ikke prøve. Men jeg tenker på de stakkars barna, og dyrene for den saks skyld. Mange barn og dyr merker at noen har drukket bare en enhet og syns det er ubehagelig. Men det vil ikke de voksne høre noe om. For dem er alkoholen en viktig tradisjon og det sier vell sitt tenker jeg. Nei, hipp hurra for snøfall og oppegående voksne som tar gode valg for barna sine, ved å tørre å vise de alle sidene av livet uten prosenter innabords…
Jeg synes du skriver virkelig godt, og som deg synes det er helt ugreit at friske mammaer og pappaer skal mene at dette er for sterk kost for deres barn. Alle kjenner noen, og en bitteliten innsikt i hvordan det er å være et barn med en syk mamma (eller pappa) mener jeg barn av friske foreldre har godt av å tenke litt rundt – og det kanskje nettopp i førjulstida som er være vond for mange kreftsyke og deres pårørende.
Så får jeg likevel en klump i magen av kalenderen. For en ting er at det handler om kreft. En annen ting er at den handler jo faktisk handler om tilbakefall. Det er det tyngste av det tyngste, og for meg som kreftsyk er det så belastende å engste meg for at jeg ikke ønsker at barna skal bære et snev av samme bekymring. Da provoserer det meg litt at du som mener det blir for dumt når «friske foreldre klager», faktisk er en «frisk forelder» selv, som vet lite om hvor tung den bekymringen er å bære. Jeg synes kalenderen er nydelig og magisk, men skulle likevel ønske at den «kun» handlet om håp og kreft, og ikke om tilbakefall. Og så kunne jeg ønske alle som ikke har kjent dette på egen kropp stappet litt julegrøt i munnen og klappet igjen.
Fantastisk! Kunne ikke vært mer enig
Veldig enig!
Viktig å få fram realiteten som skjer rundt oss enn en fantasi verden som man kan dikte opp for barna for å skåne dem , så veldig enig med deg 🌹kjempe fint og bra innlegg 😊 tror ikke alle har det så enkelt uansett situasjon!
Både vi og barna elsker snøfall. Det bringer frem ekte følelser og mange viktige samtaler. Vi har selv nylig hatt et tilfelle i familien med kreft som gikk bra. Der er så viktig at barna lærer hva som er realitet og ikke bare pakker alt inn i glinsende julepapir. Enig i alt du skriver❤️
Dette var innertier! Satt selv og tenkte da serien “Snøfall 2” startet, på hvor mange dager det tok før folk begynte å klage på at en alenemor har kreft… Norge altså🙈 vi lever hvis i en verden som er tatt rett ut av en fluffy rosa sky 👍 godt jobbet av NRK, så folk forstår at det finnes barn og mennesker ellers som ikke har alt i livet lett tilgjengelig, og ikke kan ta alt som en selvfølge.
Etter at livet mitt ble ødelagt av kreft og NAV. Og har hatt kreft i nær familie flere ganger, er en julekalender om kreft det siste jeg vil se på.
Prøv å få kreft selv, så skal vi se om du mener det samme etterpå.
Tusen takk for at du skrev dette fine innleget om Snøfall, jeg kan si at jeg har gledet meg i et helt år til snøfall 2 da de sa de skulle lage en oppfølger. Jeg er selv føtt i 99 altså jeg blir 25 år til neste år, har ikke barn men jobber I barnehage.
Kan selv fortelle at når jeg var ti år var mamman min sammen med en som hadde føflek kreft. Han hadde vært frisk, men fikk tilbake fall og døde av kreften. De to årene fikk mamma store migrene problemer og vonde skudre, hun er bedre nå. Kjæresten hennes var mye sint, for han visste at han skulle dø. Vi var mye på gården der han bodde i helgene. Kreft er vont for mange, det er en forferdelig sykdom som rammer mange familier, og sykdommen er der fortsatt i jula. den tar ikke ferie. Har også ei kusine som har hatt kreft som ble frisk, og en fetter som gikk igjennom en celle gift kur som fikk tilbake fall og måtte opptrer svulsten bort, operasjonen var vellykket. Har også en mormor som jeg ikke heller husker for hun døde av kreft året jeg ble født. Har med mange ord hatt mye med kreft å gjøre, i hele oppveksten min. Mamma har også hat kreft men fikk fjernet føflekker før den spredde seg. vonde ting sjer i jula også, livet er ikke barne bra, det er både oppturer og nedturer. Det handler mere om hvordan man velger å møte disse ned turene og ikke. Man blir glad igjen, for noe tra det lang ti for andre ikke. Synes Snøfall tar opp temaet på en fin måte og at det er mye lys og håp i serien også. Noha i serien er heldig som har folk i livet sitt som vill han vell og ønsker at han skal ha det godt. Og at mamma hans ønske å gi ham lys og håp i den mørke tiden. Tips, på nrk tv står det en liten oppsummering om va som kommer til å skje i vær episode frem til den 24 desember, i traileren også kommer det også hin om hva som kommer til å skje, for foreldre som ønsier å vite hva som skjer og som vil være litt mere forberet på hvordan de ønsker å snakke med barna. Det er bra å snakke om vonde og tung ting i livet også i jula. Kan også neven at jeg har en halv bror som døde samme dagen han ble født som var på julaften. Dette fikk jeg ikke vite før jeg var 13 år, og det var egentlig helt tilfeldig at jeg fikk vite det. Etter dette har jeg egentlig hatt et stort behov om å snakkende om han og besøke graven hans, men merker også at pappa synes det er veldig vanskelig å prate om. Synes dette har vært veldig vanskelig. Så min oppfordring til foreldre der ute, snakk om ting som er vanskelig med barna deres, det kan lære dem mye om temaet og om hva andre folk tenker og føler. Det lærer dem også å snakke om følelsene sine, og om ting som er vanskelig så dem ikke går å tenker på vonde ting helt alene.
Alt i alt Snøfall 1 og 2 er veldig fine serier, og tar opp vanskelige temaer på en god måte.
Hei,
Bra innlegg og jeg er enig med deg: Livet er ikke for pyser. La oss fremme en vond side av det samtidig som smerten er pakket inn i varme og man oppholder seg i trygge omgivelser.💖
Poden min synes det er trist at temaet dukket opp i serien. Tror ikke at han var forberedt. Det handler om at det fremmer de følelsene han fikk da jeg fikk diagnoser i julegave for noen år siden. Han kjenner på hvor vondt det var, på redsel han hadde da og de han har nå for at det skal dukke opp igjen, hvor vondt det er å miste og han synes synd på alle som står midt i virkeligheten. Rundt oss er det dessverre flere.
Selv om serien plutselig trigget vonde følelser så er det helt greit og egentlig litt fint at det tas opp. Det betyr at også vi igjen får snakket om hvordan det kjennes, hvordan det var og hvordan vi tror det er for de som står oppe i det. Vi får også laget noen avtaler. Takk❣️
Hos oss feirer vi livet og heier på fremtiden. At den skal være best mulig for alle,- og at den for undertegnede skal bestå av bare friske celler. For vi har både håp og tro, og vi kryper sammen i sofaen for å se Snøfall2 hver eneste dag
Takk for at du tar opp temaet.
Har selv ei datter med uhelbredelig kreft og alt handler om å få mest mulig tid og gode minner sammen. Ingenting slår deg hardere enn livet selv.
Vi har valgt å være åpen om diagnosen, kan lese om Emine i Magasinet til Dagbladet denne helgen.
Slike skjebner setter livet i perspektiv.
Stå på!
Leste om Emine i Dagbladet Pluss. Gjorde et sterkt inntrykk på meg! 😢💔
Håper dere finner styrke i hverandre i tiden fremover ❤️
IKKE SNAKK OM KREFT MENS JEG SPISER MARSIPAN
Så enig i alt du sier. For et av mine barn har Snøfall 2 blitt veldig viktig. Også for meg. Vi har hatet jul de siste tre årene. Nå øyner vi håp for at virkeligheten finnes også i Snøfall.
Å se at andre også opplever smerte og sorg før jul. Hvordan vi kan finne tilbake til advent- og juleglede.
(Vi mistet min mor/medforelder 11 desember 2020, plutselig og uten forvarsel. Min eldste datter døde av kreft en måned senere. Onkelen min 5 dager etter henne. Da det var gått nesten et år, 19 desember 2021, så død pappa/bestefar av kreft.) Så vi trenger sorgen, døden, jul og glede. Sammen.
Vi trenger håpet at alt er der som her. At døden ikke er farlig, bare veldig vondt. At andre også feirer jul med sorg og savn, men at man har det bra tross livets (dødens) harde realitieter. Kreft er noe dritt. Det tenker jeg vi alle er enige om. For mange som opplever kreft,selv, i nære relasjoner etc, så vet man at kreften tar ikke pause i advent og jul.
Alkohol; er enig om snøfall 3 😁 Noe som jeg ikke har julaften så er det fri flyt. Jeg kan servere en flaske til julemiddagen desom andre voksne ønsker. Men det blir en halv til en enhet. Evt tømmer rester når alle barna er lagt. Alkohol og jeg har et greit forhold, men min regel som mamma ble formet som liten av egne foreldre. Alkohol drikkes ikke i samvær med barn. En fest? Ja. En tur på byen? Ja. Jul eller nyttår med barn? Nei takk. Jul eller nyttår uten barn? Ja takk.
Sånn. Da fikk jeg dekket litt av mine tanket om ditt innlegg. Tusen takk fornat du er tilbake. Har savnet deg. C U
Har ikke hørt nor fra barna mine om dette. De synes serien er bra. Så satser på at man gjort jobben sin derfor de ikke er triste for alt
Takk for at du skriver et så fantastisk bra innlegg ang denne saken. Dette var min barndom, å synes det er fint at det blir vist at det er ikke alle barn som har det bare koselig i julen.
Min pappa døde av kreft for 20 år siden. Det året jeg ble 12. Jeg skulle ønske mine venner hadde hatt mer informasjon/kunnskap/innsikt. At foreldrene deres hadde hatt mer informasjon/kunnskap/innsikt. Jeg mistet ikke bare pappa det året, jeg mistet også alle vennene mine. Hvorfor? Jo, fordi blant annet min bestevenninne syns det var vanskelig å forholde seg til at jeg hadde mistet pappaen min. Hennes foreldre gjorde absolutt ingenting rett. De tillot henne og ikke ringe på, ikke invitere på overnatting, ikke invitere på film og snop.
Det var ubeskrivelig trist å miste pappa. Han hadde vært syk i over 4 år, vi barna var hele tiden informert og så godt som man kan forberede barn på det at pappa kan dø. Det traumatiske var ikke å miste pappa, det var å miste alle vennene mine, det var jeg nemlig ikke forberedt på.
Jeg skulle ønske Snøfall 2 hadde gått på TV de årene pappa var syk.
Og vil man se noe med lavterskel-problemer fra en rosenrød verden så finnes fremdeles Amalies jul, Blåfjell (triggerwarning: de snakker litt om søppel og miljø)og Månetoppen på NRK TV appen.
TAKK! Takk for at du skriver dette! Mange tenker det samme som deg, men har ingen plattform å dele det på. Så tusen takk! Jeg er VELDIG enig med deg!
Jeg er ny i Snøfall-verdenen og ser både sesong 1 og 2 samtidig (hei NRK, hadde vært fint å kunne sett hele 1 samtidig nå, som vi kan med andre «eldre» julekalendere). Litt forvirrende er det, men jeg er så nysgjerrig på alt «fuzzet» at det får stå sin prøve.
Det jeg sitter igjen med nå, etter å ha sett noen episoder i hver, er at jeg er glad for at de tar opp temaet sykdom på måten de gjør. Jeg selv hadde en alvorlig syk forelder i lang tid, og for det første følte jeg meg ganske alene, og for det andre var det ingen som hjalp meg når jeg ville snakke om ting – selv om jeg ba om det! Så hvis Snøfall kan hjelpe til at barn (og andre pårørende) faktisk kan få litt hjelp de og, så hyller jeg hele opplegget. Det er såklart den som har sykdommen som er syk, men det er en fryktelig stor påkjenning å være pårørende også, og kanskje ekstra skummelt for barn. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som framstilles, og jeg tror jeg hadde følt meg mindre ensom hvis jeg kunne sett en film eller serie med samme problemstilling som min familie hadde. Det er ikke så mange som vet hva det går i uten å ha opplevd det selv, så å vise det på denne måten synes jeg er veldig bra.
Hei. Helt enig at noen foreldre drar dette litt langt, når vi ser tilbake på jul i blåfjell er det jo Erke som er ensom, rødnisse jenta og diskriminering og mammaen og lillegutt som driver med svindel i form av å kaste søppel i naturen og ikke der det skall. Månetoppen er det jo også adoptiv foreldre, får vi vite ette hvert, foreldre som har mister et barn og ikke minst Mobbing mellom rødnissene og blå nissene. Og så har vi jo olsenbanden jr, her blir en far kidnappet, relativ full på likør sjokolade, og guttene sel ender jo opp som kriminelle! Og det går jo bra med oss og flere av de barna da er jo foreldre nå så hva skjedde?
Er så enig!! Stå på videre😊
Takk. Treffende, reflektert og til og med morsom bloggpost.
Veldig bra skrevet!
Er så sykt tullete at man skal klage over at noe på tv er for trist. Hvis du skal skåne barna for alt i livet hvordan går det da når dem får hele realiteten midt i trynet den dagen du ikke klarer å skåne dem?
Det er fint at man lærer at ting er tøft og vondt innimellom, for det er sånn livet er. Ikke la barna dine få sjokk den dagen dem finner ut at ikke alt er sukkerspinn og regnbuer.
At barnet ditt begynner å gråte av at noen er triste på tv viser at barnet ditt har medfølelse og sympati for andre, og det er en bra ting!
Som barn har jeg fått kjenne på mange følelser av ting jeg har sett på film/ serie osv. løvenes konge for eksempel, jeg gråt så mye når mofsa dør, men jeg fikk lov å se selv om jeg ble trist.
Til alle som mener at snøfall 2 er for trist for barna, SKJERPINGS!