Rett etter nyttår begynte jeg å spare til skjegg. Har aldri hatt skjegg før, men endelig var det min tur til å ligne en smule mer på George Clooney. Og jeg begynte å like skjegg. Det fikk meg til å føle meg mer mandig og handy. Ikke lenger et såpeglatt svaberg av et fjes, nei det som møtte meg i speilet var selve personifiseringen av en hardbarket fisker med rullingsånde og jaktkniv i nattbordskuffen.

Men i helgen røk skjegget. Hvorfor? Litt usikker. Da vi landet på hotellrommet litt utpå natten en gang, etter en heidundrende Vixen-fest samme kvelden, var jeg bare lei.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det kan skyldes at jeg er et varmblodig menneske som kan gå i t-skjorte hele året. Gensere gir meg ofte litt panikk, fordi de blir for varme, klamme og trange. Jeg liker ikke å ha varme ting pressende rundt meg som en elskovssyk bamse. Derfor går jeg ikke ofte i genser og derfor ble jeg plutselig lei av skjegg. Dessuten setter mat seg i barten.

Det kan kanskje også skyldes at beslutningsevnen ikke var 110% etter en fuktig kveld med landets rareste mennesker på influencer-fest. Men jeg står ved beslutningen tatt i en hotellseng sånn i ett-to-tiden om natten, med en kald hamburger i klypa og penskoene fortsatt på.

Men etter å ha tatt skjegget innser jeg hvorfor folk lar det være på. For når man først har vendt seg til skjegg, blir man plutselig helt naken uten! Jeg har jo et ganske maskulint fjes fra før, men så fort skjegget røk ble jeg sjokkert over å se hvor mye ansiktet endret seg. Bare se her!

/ Ga ga, gi gi, go go 👶🏻